Når vi ser på Gud og virkelig møter ham, merker vi at han alltid ser på oss først og møter oss med et blikk fullt av kjærlighet. "Videntem videre", sier Augustin: Vi ser ham som ser på oss. Blikket hans kommer først, og det omfatter alt. Jeg er alltid kjent av Gud før jeg kjenner ham. Vi lærer ikke Gud å kjenne ved å se på ham, men ved å la ham se på oss og holde ut under blikket hans. Vi blir ikke kjent med sola ved å stirre rett inn i lyset, men ved å slå blikket ned og utsette oss for solstrålene. Det er Guds blikk som gjør oss til det vi er. Han er alltid først.
Hvert eneste menneske bærer i seg en dyp lengsel etter å bli sett og møtt med en kjærlighet av en annen. Det hører med til kjærlighetens vesen at man ikke vil skjule noe for den man elsker. Man vil avsløres fullstendig, med lys og mørke, og bli bekreftet med kjærlighet slik man er.
Det ligger en helt spesiell glede i å la seg gjennomlyse av Gud og bevisst oppgi all motstand. Hans blikk er fylt av kjærlighet og gjør oss helt gjennomsiktige.
Vi kan si at det kristne livet ikke er noe annet enn å leve under Guds kjærlige blikk, øyeblikk for øyeblikk. Der kan intet urent bestå. Hvis du våger å utlevere deg til hans blikk og lar han se ned i ditt innerste dyp, da blir du ren uten at du selv vet hvordan. Men alt avhenger av om du virkelig lar ham få se alt.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 28
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar