Hva kan vi lære av jødenes bønneliv? Del 2

I den første delen av denne serien så vi nærmere på Daniels bønneliv. Han ba regelmessig tre ganger om dagen.

I del to skal vi se nærmere på Esra, som var prest, 'skriftlærd i Herrens buds ord'. (Esra 7,11). Han ledet den andre av de tre gruppene som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon. Han var en gudfryktig mann, som la Loven til grunn for sin tro.

Under Serubabels ledelse begynte nemlig de jødene som hadde levd i fangenskap i Babylon, å komme tilbake til Løftets land. Vi skriver år 539 f.Kr. I hundrevis av år hadde profetene oppmuntret jødene til å holde fast ved Guds ord, 'elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt' (5.Mos 6,5), holde tempeltjenesten i gang og ikke svikte de forpliktelsene de hadde med hensyn til Loven.

Men vi kjenner historien. Folket ville ikke høre på Gud, og dommen falt. De ble ført bort i fangenskap i det fryktede Babylonske riket. Så - i sin store nåde - ser Gud til sitt utvalgte folk igjen, og fører dem tilbake til Israel. Underlig nok - vel hjemme igjen mister de raskt interessen for det vi var kommet tilbake til, nemlig å gjenreise Tempelet.

Det er i slike krisetider at Gud oppreiser en mann. I dette tilfellet den skriftlærde Esra. Når han ser tilstanden i Jerusalem - Guds by - blir han forferdet. Hvordan reagerer han?

Ved å gjøre bot. Han går inn i faste og bønn. Resultat: Folkevekkelse!

Esra innfører daglig bønn, etterfulgt av opplesninger fra de fem Mosebøkene. Denne bønnepraksisen ble med tid og stund normen for jødenes bønneliv.

Den jødiske eksperten George Robinson skriver i sin bok: 'Essentiasl Judaism, New York, Pocket Books, 2000:

'Jødedommens offentlige fellesbønn skriver seg trolig fra det andre tempelets tidlige dager, det vil si rundt 400 f.Kr. Disse tidlige bønnemøtene, som ble holdt i tillegg til og muligens i forbindelse med ofringene, tror man omfatter Shema (den jødiske trosbekjennelsen), noen Salmer og noen ganger opplesning fra Torah (de 5.Mosebøkene) i stedet for offer. Mye av praksisen vi forbinder med jødisk gudstjeneste i dag, skriver seg fra lenge før denne perioden. Man tror at det var Esra som begynte med opplesning av Torahen på torget i Jerusalem før år 400 f.Kr. Jevnlige opplesninger fant sted på mandager og torsdager, markedsdagene da menn og kvinner samlet seg for å kjøpe og selge. Morgenmøtene på hverdagene der Torahen blir lest, finner fortsatt sted på mandager og torsdager. Mange av bønnene som vi fortsatt leser i dag, skriver seg fra denne perioden'. (side 53)

(fortsettes)