Lytt til den milde kjærlighetens stemme

Lytt til hjertet ditt. Det er der Jesus snakker mest intimt til deg. Å be er først og fremst å lytte til Jesus som bor i djupet av hjertet ditt. Han roper ikke. Han legger seg ikke på deg. Stemmen hans er en upretensiøs stemme, nesten en hvisking, stemmen til en mild kjærlighet. Uansett hva du gjør med livet ditt, fortsett å lytte til Jesu stemme i ditt hjerte. Denne lyttingen må være en aktiv og svært oppmerksom lytting, for i vår rastløse og støyende verden overdøves Guds så kjærlige stemme lett. Du må sette av litt tid hver dag til denne aktive lyttingen til Gud, om enn i ti minutter. Ti minutter hver dag for Jesus alene kan føre til en radikal endring i livet ditt.

Du vil finne at det ikke er lett å være stille i ti minutter av gangen. Du vil umiddelbart oppdage at mange andre stemmer, stemmer som er veldig bråkete og distraherende, stemmer som ikke kommer fra Gud, krever din oppmerksomhet. Men hvis du holder deg til din daglige bønn, vil du sakte men sikkert komme til å høre kjærlighetens milde stemme og lengte mer og mer etter å lytte til den.

- Henri Nouwen/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

Hva kan vi lære av jødenes bønneliv? Del 3

Det begynner å danne seg et mønster: Daniel ba tre ganger om dagen: 'Da Daniel fikk vite at dette skrivet var blitt undertegnet, gikk han til huset sitt. I salen ovenpå, med vinduene åpne mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen og ba og lovpriste framfor sin Gud, slik han også hadde gjort før dette'. (Dan 6,11)

Den skriftlærde, Esra, innførte daglig bønn, etterfulgt av opplesning av Skriften.

En annen interessant ting når det gjelder daglig bønn, finner vi hos profeten Jeremia (bildet). Der ser vi at det vokser fram en gruppe av prester og levitter som gjør tjeneste i Tempelet, men som ikke bodde der fast. Disse 'ekstraprestene' ble kalt for 'stående poster', og de var spredt over hele Israel.

Etter landflyktigheten - etter Esras tid - ble prestene og levittene delt inn i 24 grupper som skulle bytte på å gjøre tjeneste i Tempelet. En slik gruppe dro så til Jerusalem for sin ukelange tjeneste, ble et tilsvarende antall legprester igjen hjemme. De som ble igjen, samlet seg i synagogene for å lese Skriften og be. Dermed ble gudstjenestelivet spredt ut over hele Israel.

Og på denne måten ble daglige bønner bedt side om side med det som skjedde i Tempelet i Jerusalem. I løpet av de 400 årene som går fra Esras tid og frem til Jesu tid, ble det vanlig at alle jøder ba tre ganger om dagen - enten det skjedde i Tempelet, synagogen eller hjemme. De ba blant annet de 18 velsignelsene i forbindelse med opplesningen av Torahen.

Dette er veldig interessant fordi: Josef, Jesu jordiske far, Jesus selv, Hans disipler - alle disse vokste opp med denne bønnetradisjonen. De ba tre ganger om dagen. Paulus, var som fariseer, gjennomsyret av dette jødiske bønnemønsteret, og det er denne bønnekulturen den første kristne forsamlingen fødes inn i.

(fortsettes)

Hva kan vi lære av jødenes bønneliv? Del 2

I den første delen av denne serien så vi nærmere på Daniels bønneliv. Han ba regelmessig tre ganger om dagen.

I del to skal vi se nærmere på Esra, som var prest, 'skriftlærd i Herrens buds ord'. (Esra 7,11). Han ledet den andre av de tre gruppene som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon. Han var en gudfryktig mann, som la Loven til grunn for sin tro.

Under Serubabels ledelse begynte nemlig de jødene som hadde levd i fangenskap i Babylon, å komme tilbake til Løftets land. Vi skriver år 539 f.Kr. I hundrevis av år hadde profetene oppmuntret jødene til å holde fast ved Guds ord, 'elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt' (5.Mos 6,5), holde tempeltjenesten i gang og ikke svikte de forpliktelsene de hadde med hensyn til Loven.

Men vi kjenner historien. Folket ville ikke høre på Gud, og dommen falt. De ble ført bort i fangenskap i det fryktede Babylonske riket. Så - i sin store nåde - ser Gud til sitt utvalgte folk igjen, og fører dem tilbake til Israel. Underlig nok - vel hjemme igjen mister de raskt interessen for det vi var kommet tilbake til, nemlig å gjenreise Tempelet.

Det er i slike krisetider at Gud oppreiser en mann. I dette tilfellet den skriftlærde Esra. Når han ser tilstanden i Jerusalem - Guds by - blir han forferdet. Hvordan reagerer han?

Ved å gjøre bot. Han går inn i faste og bønn. Resultat: Folkevekkelse!

Esra innfører daglig bønn, etterfulgt av opplesninger fra de fem Mosebøkene. Denne bønnepraksisen ble med tid og stund normen for jødenes bønneliv.

Den jødiske eksperten George Robinson skriver i sin bok: 'Essentiasl Judaism, New York, Pocket Books, 2000:

'Jødedommens offentlige fellesbønn skriver seg trolig fra det andre tempelets tidlige dager, det vil si rundt 400 f.Kr. Disse tidlige bønnemøtene, som ble holdt i tillegg til og muligens i forbindelse med ofringene, tror man omfatter Shema (den jødiske trosbekjennelsen), noen Salmer og noen ganger opplesning fra Torah (de 5.Mosebøkene) i stedet for offer. Mye av praksisen vi forbinder med jødisk gudstjeneste i dag, skriver seg fra lenge før denne perioden. Man tror at det var Esra som begynte med opplesning av Torahen på torget i Jerusalem før år 400 f.Kr. Jevnlige opplesninger fant sted på mandager og torsdager, markedsdagene da menn og kvinner samlet seg for å kjøpe og selge. Morgenmøtene på hverdagene der Torahen blir lest, finner fortsatt sted på mandager og torsdager. Mange av bønnene som vi fortsatt leser i dag, skriver seg fra denne perioden'. (side 53)

(fortsettes)