Knelende i bønn til Gud for Norge

Bakteppet kunne ikke vært mørkere når Norge i dag feirer 80 år med fred og frihet, en fred og frihet vi aldri må ta for gitt. Kampen må kjempes på våre knær i inderlig bønn for vårt kjære fedreland og for det norske folk. I takt med tiltagende mørke gleder jeg meg over at Gud er i ferd med å reise opp en bønnehær, menn og kvinner, ungdom og voksne, selv barn stiller seg i gapet til vern for landet. Det er virkelig noe den eldre generasjon bedre kan glede seg over. Ja, det er faktisk et stort takkeemne. 

Jeg gleder meg over at i Den norske kirkes gudstjenester blir det bedt for landet vårt hver eneste søndag. Det er et stykke vei før den samme bevisstheten finner sted i norsk frikirkelighet. Min drøm er at dette løftes fram i alle landets frikirkelige forsamlinger, og at vi får løftet fram igjen Bots - og bededagen som Norges nasjonale bønnedag.

La oss benytte frigjøringsdagen i dag til å takke og be for vår kjære konge og hans hus, storting og regjering og alle styrende organer, for Norges grenser, for politi og militæret, for domstolene, for våre skoler og vårt helsevesen. La oss velsigne Norge. Og la oss aldri, aldri ta friheten og demokratiet og freden for gitt. La oss fortsette å bære Norge fram for Gud knelende.
 

I dag tenker jeg på mor og far og vår dyrkjøpte frihet

 I dag tenker jeg på mor og far, som fikk oppleve krigens gru og redsler og fikk oppleve denne maidagen i 1945 i yrende og boblende glede. Både min mor og min far var aktivt med i farlig motstandsarbeid under krigen, med stor fare for eget liv.

I dag takker jeg Herren for Norges frihet, og jeg ber for vårt lands grenser, for kongen og hans hus, for storting og regjering, om at vi bevarer vår frihet og for de kommende slekter.

Gratulerer med frigjøringsdagen!

Norges frihet skyldes Guds nåde, Hans velsignelse og de helliges bønner

I dag er det nok en anledning til å be for vårt kjære fedreland. Etter fem lange krigsår var Norge atter fritt, 8.mai 1945. Det er ingen selvfølge at vi kan feire denne dagen som en fri nasjon 76 år senere. Egentlig burde vi ikke ta noe for gitt. Dette beror ene og alene på Guds nåde og velsignelse og norske menn og kvinner som har løftet hellige hender til himmelens og jordens Skaper og Herre. 

Jeg husker Emanuel Minos ved en anledning snakket om hva som var den egentlige årsaken til at Norge var et så rikt og velsignet land. Det var ikke oljen, sa han. Det var de små misjonsforeningene som trofast har bedt for Kongen og hans hus, Storting, Regjeringen og styresmaktene og som har gitt sin skjerv til misjonens sak i det store utland. "Dette er Norges rikdom", sa vekkelsesevangelisten Minos.

Mandag var jeg så heldig å få være sammen med bedere som hører til bønnehuset til Oase. Jeg talte om forbederens viktige tjeneste. Vi var over 60 bedere samlet via zoom fra mange kanter av landet. Hvilket privilegium å få be sammen med menn og kvinner, som trofast i mange år har bedt for Norge. Å lytte til noen av dem som øste ut sitt hjerte i inderlig bønn til Herren, gjorde slikt inntrykk på meg. Jeg kjenner på en slik stor takknemlighet. Merete og Evind Arnevåg står i spissen for dette strategiske nasjonale bønnehuset i Søndre Skøyen kapell i Oslo. Jeg takker Gud for dem og velsigner dem for deres trofasthet.

Men jeg velsigner også små og store, unge og gamle, som folder sine hender i dag og som ber for Norge. La oss spesielt be for nordområdene og for landets grenser. For byer og bygder og ikke minst de bittesmå stedene med få innbyggere. Det har ofte gjennom historien brutt ut vekkelse på små steder. Ubetydningsfulle i menneskers øyne, men elsket av Gud. 

En overraskelse fra Herren på frigjøringsdagen

Fra balkongen vår vaier vårt blendende vakre norske flagg. Det har det gjort siden i dag tidlig. Rammen rundt kunne ikke blitt vakrere denne maidagen. Sol fra nesten skyfri himmel, bjørketrær som begynner å grønnes, hvitveis i hagen og skogbrynet bak huset vårt.

Det er så mange grunner til å markere akkurat denne dagen. Ikke bare er det dagen da Norge atter ble fritt, men det er dagen da hele Europa ble frigjort fra det nazistiske skrekkveldet. I år er det på dagen 75 år siden. Men kampen er ikke over.


Det brune tankegodset lever videre. Samtidig som dette skjer pågår det en rettssak hvor en ung gutt blottlegger sitt hat mot alle de verdiene vi har kjempet for og som gjør Norge til nettopp Norge, ikke mist gjennom et utilslørt jødehat. Og vi ser det i nynazister som marsjerer i våre gater. Dessverre finnes det mennesker som ubevisst sprer deres brune tanker videre i sosiale medier, fordi de ikke tar seg jobben med å sjekke kildene før de publiserer ting på Facebook.

I dag hadde Gud en overraskelse for meg. Gjennom en god venn fikk jeg være med på en direktesending fra Orknøyene, fra konferansen ORCAS. Bokstavene står for Orkøyene, Caitness og Shetland - alle steder med norske aner. Fra Norge deltok Astrid Dahle Nærbø, som representerer Kvinner i Nettverk og Jon Steinar Kjøllesdal fra Nasjonalt bønneråd. Bønnekonferansen fra Orknøyene foregår via sosiale medier.

Det var sterkt å høre hva Gud gjør mellom naboer. May Sissel, våre barn og jeg var på Shetland i 2005 på Fire from the North konferansen. Jeg glemmer det aldri.Siden en gangen har jeg kjent et kall til de gamle norske anene våre. Ja, faktisk lenge før det, og vi lengter etter å rese tilbake dit. Nå ber vi for dem.

I dag vender vi oss til Gud i bønn for vårt kjære fedreland, og takker Gud for vårt korsmerkede flagg, og så ber vi om Guds velsignelse over det som skjer i forbindelse med ORCAS konferansen. Det var spesielt godt å se den ganle bønnekjempen Andrew Harmsworth igjen, fremdeleles rike brennende i bønn for nasjonene.

8 mai - frigjøringsdagen

I dag tenker jeg på mor og far - på hvor opprømte de var når de snakket om 8.mai og frigjøringsdagen! Det glitret i øynene deres. Etter fem lange, vonde år med mye frykt og mørke, kom endelig maidagen med frihet og "mykje lys og varme".

De fortalte begeistret om Oslo som eksploderte i en heidundrende fest, om ei tung bør som lettet fra deres skuldre. Selv hadde de vært del av et svært farlig motstandsarbeid som kunne ha kostet dem livet.

8.mai regnes som de alliertes seiersdag i Europa. For dette er dagen da en tyske hæren overga seg, Det tredje riket opphørte og den grusomme krigen på det europeiske kontinentet var over.

Derfor har vi funnet frem og hengt ut balkongflagget vårt. Det håper jeg du også har gjort.

For det er all grunn til fremdeles å feire denne dyrkjøpte friheten som ble Norge og Europa til del. Takker vi Gud for den?

I dag tenker jeg på ordene fra Salme 127:

"Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves." (v.1)

Som kristne har vi et vekteransvar for vår nasjon. La oss be for kongen og stortinget, alle som har ansvarfulle stillinger, for våre grenser. Og la oss fortsatt be om fred for vårt land, vårt korsmerkede land. La oss aldri ta dette som en selvfølge, og la oss denne dagen takke Gud for alle som kjempet for vår frihet.