70-timers bønneinitiativ med profetisk betydning for Litauen

 I lengre tid nå har jeg følt en spesiell bønnebyrde for de baltiske nasjonene: Estland, Latvia og Litauen - og da særlig Litauen. Jeg tror faktisk ikke vi kan overdrive betydningen av å be for Litauen akkurat nå. Vi trenger å dekke dette landet i bønn, og dets grenser. Det er strategisk og målrettet i den helt spesielle tiden vi lever i.

Stor ble derfor gleden da jeg fikk vite om at litauiske kristne har tatt initiativet til en helt spesiell bønneaksjon i slutten av denne måneden. Sytti timers bønn og lovsang vil pågå i tiden 22.-24.juni, og jeg vil gjerne oppfordre norske forbedere til å avsette tid til å be sammen med våre litauiske trossøsken. Kanskje noen kan reise dit også? 

En bønn og lovsangsleder, Tadas - vi kjenner bare fornavnet hans - forteller at litauiske forbedere i fjor møttes på grensen til Belarus og Polen. Der blåste de i shofarer og ba om beskyttelse for grensene.

Datoen for det sytti timer lange bønneinitiativet er ikke tilfeldig. I disse dagene i 1941 startet Operasjon Barbarossa, Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen og Holocaust i Litauen. Minst 95 % av landets 210.000 jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i litauisk historie. I Litauen og i nabolandet Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn.

Datoen for det sytti timers lange bønneinitiativet sammenfaller også med den største okkulte festivalen i landet.

Å be for Litauen er også strategisk av en annen grunn. Her finnes den såkalte Suwalki-korridoren. Korridoren ligger der avstanden mellom den russiske eksklaven Kaliningrad ( der den russiske Østersjøflåten har base ) og grensen til Belarus er på sitt korteste, ca.65 km. Grensen mellom Litauen og Polen er eneste forbindelse over land mellom de baltiske landene og resten av NATO. Forbindelse sjøveien går over Østersjøen der Russland har marinebaser rett nord og rett sør for de baltiske landene. Denne korridoren antas å være det mest sannsynlige stedet for en eventuell konfrontasjon mellom NATO og Russland. Grunnet de nære bånd Belarus har til Russland er området av stor militær betydning. Suwalki-korridoren har fått sitt navn etter den polske byen Suwalki.

Viktig bønneoppdrag: Nå er det strategisk viktig å be for 'Suwalki-korridoren'

Som forbedere bør vi merke oss navnet 'Suwalki-korridoren' og begynne å be strategisk og konkret for dette landområdet i tiden fremover. 'Suwalki-korridoren' kan komme til å spille en avgjørende rolle i den videre utviklingen av kigen mellom Russland og Ukraina. Derfor er det så avgjørende viktig at vi dekker dette området i bønn, og ber om Guds vern og beskyttelse for de landområdene som er berørt av Suwalki-korridoren.

Suwalki-korridoren er oppkalt etter den polske grensebyen med samme navn. Et vakkert, buktende, skogkledd og tidvis forblåst landskap. Det er grenseområdet mellom Polen og Litauen. Nærheten til både Russland og Hviterussland (Belarus) gjør at folk her bærer på en frykt. Frykten er blitt aktualisert etter at den beryktede Wagner-gruppen fikk opphold i Relarus, og at minst 100 av disse elitesoldatene skal ha flyttet til utkanten av byen Grodno, som ligger nordvest i Belarus, nær grensen til Polen og Litauen. Landområdet som utgjør Suwalki-korridoren er av flere blitt omtalt som NATOs svakeste punkt.  Nå frykter Polens statsminister for at disse russiske leiesoldatene  kan infiltrere Polens grenser forkledd som migranter. Byen Grodno befinner seg nemlig rett ved Suwalki-korridoren. 

Polens statsminister frykter for at Wagner-soldater kan kle seg ut som grensevakter, og dermed hjelpe ulovvlige migranter med å krysse grensen, med det mål å destabilisere Polen. 

Dette er opplysninger statsminister Morawiechi haar kommet med til  BBC. 

I et intervju med med VG sier lederen for den belarusiske demokratibevegelsen, Svetlana Tikhanovskaja, at omplasseringen av Wagner-gruppen kan være en fare for Europa: "Wagner kan også involvere seg i provokasjoner langs grensen mot NATO-land." VG skriver: "Inna Sangadzhieva, Russland og Hviterussland-kjenner i Helsingforskomiteen, ser på forflytning av Wagner-soldatene nære EU og NATOs grense, som endel av informasjonskrigen som nå pågår. For det første er det å provosere Polen og Vesten noe Putin aktivt bruker Lukasjenko til. Lukasjenko har tidligere provosert Polen ved å tilrettelegge for å sende migranter mot grensen, og nå bruker han Wagner-soldater. For det andre kan provokasjoner trekke medieoppmerksomhet vekk fra andre hendelser, som for eksempel ukrainsk fremgang langs frontlinjene i Ukraina. Sangadzhieva sier det ikke er overraskende at Polen nå er på vakt.– Kreml satser fortsatt på å føre den hybride «informasjonskrigen». Samtidig er det tvil om hvor sterke Wagner-gruppen faktisk er, og hvilken trussel de egentlig representerer, sier hun."

Det er en åndelig strid som nå pågår. Her kan vi som forbedere spille en avgjørende roller, og det gjelder nå  å være årvåkne og lytte til Den Hellige Ånd som gir visdom til hvordan vi kan be og stride i forbønn. Og det trengs virkelig nå!

Ny bok avdekker drap på jøder begått av polakker undr 2.verdenskrig

I sin nye bok avdekker den undersøkende journalisten Judy Rakowsky den godt skjulte skjebnen til slektninger drept av sine landsmenn mens de gjemte seg for nazistene.

Det er Times of Israel som omtaler boken i et stort oppslag denne uken. Her er min oversettelse:

Da grave-journalisten Judy Rakowsky fant massegraven til fem slektninger som ble myrdet under Holocaust, bestemte hun og fetteren hennes seg for ikke å markere stedet i frykt for å tiltrekke seg vandaler, gravrøvere og rasende byfolk. I stedet skrev hun en bok om dem - og deres sannsynlige mordere.

"Jews in the Garden: A Holocaust Survivor, The Fate of His Family, and the Secret History of Poland in the Second World War", følger Rakowskys etterforskning av to sett med slektninger myrdet under mystiske omstendigheter nær slutten av andre verdenskrig.

På en gård utenfor Kraków ble fem av Rakowskys slektninger myrdet etter å ha gjemt seg i 18 måneder. En av dem - 16 år gamle Hena Rozenek - slapp unna massakren, og Rokowsky ble fast bestemt på å lære skjebnen hennes.

Som et øyenvitne fortalte Rakowsky om slektningene hennes som gjemte seg på gården, «ble [Familien] gravlagt ved siden av et stort kirsebærtre. Hvert år bar treet frukt, men kirsebærene ble raskt mørke. Alle var redde for å spise dem, og tenkte at de kunne bli forgiftet eller forbannet av jødene begravet nedenfor. Så døde treet.»

Rakowsky fulgte dusinvis av ledetråder gjennom tre tiår med forskning, og samarbeidet med sin fetter – 98 år gamle Holocaust-overlevende Sam Rakowski Ron – på ni forskningsreiser til Polen, for å kunne skrive boken.

Under sine tidlige besøk i Polen fikk Rakowsky og hennes kusine økende tilgang til arkivmateriale. De siste årene har imidlertid situasjonen forverret seg betydelig, sa hun.

«Jeg hadde utfordringer med å få tak i protokoller i dette landet. Endringen som kom etter at [Lov og rett]-partiet tok over var merkbar. Det ble vanskeligere, sier Rakowsky, en mangeårig reporter og redaktør for publikasjoner som People Magazine og The Boston Globe.

Tidlig i «Jøder i hagen» forteller Rakowsky at polske partisaner – medlemmer av Hjemmehærens underjordiske motstandsbevegelse – var ansvarlige for å myrde slektningene hennes. På ett sted tvang partisaner jødene til å hoppe ut av et vindu i andre etasje mens de skjøt dem til døde.

Etter krigen mottok noen individuelle medlemmer av hjemmehæren anerkjennelse fra Yad Vashem for å hjelpe til med å redde jøder. Imidlertid er det langt mer dokumenterte beretninger om polske "partisaner" som sporer opp jøder i skjul og myrde dem, enten det er på grunn av deres verdisaker, deres eiendom eller antisemittiske årsaker.

"Jeg ønsket å være veldig trofast mot fakta om hjemmehæren [i boken]," sa Rakowsky til The Times of Israel. «Hjemmehæren hadde ikke kontroll over alle undergrupper. Det var steder hvor de hadde kontroll og hvor de ikke hadde, sa hun.

Fra den banebrytende boken, "Natt uten slutt: jødenes skjebne i det tyskokkuperte Polen," fikk Rakowsky vite om partisanmassakrer på jøder i hele Kraków-regionen, som inkluderer fetterens hjemby, Kazimierza Wielka.

"Det er så dystert," sa Rakowsky om boken. «Undersøkelsen av fylket der familien min kommer fra er ikke oversatt til engelsk. Det er sjeleglad for," sier Rakowsky.

Under den såkalte Judenjagd-fasen (jødejakten) av Holocaust i Polen, ble jøder som overlevde deportasjonen til Tysklands tre «Operation Reinhard»-dødsleirer tatt til fange av tyskerne i samarbeid med polske myndigheter og – av sentral betydning – polakker som forrådte plasseringen av jødiske gjemmesteder.

De siste årene har Polens regjering fremmet anklager mot historikere som publiserer "ærekrenkende" forskning om polakkenes aktiviteter under Holocaust.

"Regjeringene har kommet inn i spillet med historisk fortelling," sa Rakowsky. "Til syvende og sist er det trist fordi partisanenes prestasjoner bør feires," sa Rakowsky, som planlegger å besøke Polen sammen med sin fetter i september.

"Vi kan ikke bare ha historie som er som en Hollywood-historie, ellers kommer vi aldri forbi det som fant sted," sa Rakowsky. "Mange polakker ønsker å feire historien til jødene som bodde der og vite om den. Og dette kommer i veien.»

I løpet av sine faktaoppdrag i Polen, stolte Rakowsky sterkt på sin Holocaust-overlevende fetter for å oversette samtaler til engelsk. På et tidspunkt fortalte Sam til Rakowsky at hun var en "byrde" og ikke trengte å ta neste tur.

"Da han dyttet meg litt til side, ble jeg mer engasjert," sa Rakowsky, som til slutt fikk fetterens beundring for å ha avdekket langt mer enn man trodde var mulig.

Under krigen ble Sam Rakowski smuglet  inn i Kraków-gettoen for å unnslippe å bli fanget utenfor byen. Han ble likevel fengslet og holdt fanget i flere tvangsarbeidsleirer og overlevde en dødsmarsj fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir utenfor Berlin i 1944.

Hver gang Rakowsky og hennes kusine besøkte Polen, kom de tilbake til USA med noen flere puslespillbiter.

I personlige møter Sam hadde i Polen, sa Rakowsky, bar fetteren hennes varmen på utsiden, og overbeviste folk om å åpne skuffer i arkiver og låse opp traumatiske minner.

"Vi har kommet nærme slektninger til folk som prøvde å redde familien vår," sier Rakowsky.

 En av bokens subplotter er forholdet mellom Rakowsky og Danuta Sodo Ogorek, hvis besteforeldre gjemte Rakowskys slektninger på gården deres.

"Det var sjokkerende nok å oppdage at en familie på fem begravet i en fungerende gårdsplass, for ikke å snakke om å oppdage at de var Sams tante og onkel og tre voksne søskenbarn," skriver Rakowsky om å lokalisere massegraven på Sodo-gården.

Forbløffende nok er Sodo-familien fortsatt stigmatisert for å forsøke å redde jøder, som forklart av Rakowsky.

"Samfunnet hadde unngått familien hennes, ikke bare straffet besteforeldrene hennes for å ha prøvd å redde fem liv, men hadde et nag mot dem i tre generasjoner," skriver Rakowsky. "Hun børstet det av. Det sa mer om dem enn familien hennes, sier hun.

Sodo, skriver Rakowsky, ledes av familiens sterke katolske tro. Men under Tysklands okkupasjon av landsbyen, vokste det fram en mistro blant naboer til Sodo-familien for å skjule jøder, noe som naboer sa utsatte hele landsbyen for tyske represalier.

"Disse jødene, familien din, de ville bare leve," sier Sodo til Rakowsky.

Polen er det mest Israelvennlige landet i EU

Ifølge organisasjonen 'European Coalition for Israel' er Polen blitt det mest Israelvennlige landet i hele EU.

Brussel - Med kun ett år før det neste valget til Det europeiske parlamentet, har ECI gitt ut sin aller første rangering av stemmegivningen til parlamentsmedlemmer og de politiske partier som representerer, når det kommer til saker relatert til Israel.

På publiserings-arrangementet i Det europeiske parlamentet i Brussel, på kveldstid tirsdag den 25. april, Israels uavhengighetsdag, forklarte ECIs grunnlegger Tomas Sandell på følgende måte hvorfor ECI ga oppdrag om studiet: "Det er viktig for velgerne å vite hvor de forskjellige partiene og politiske kandidatene står når det kommer til saker som angår Israel. Det har aldri vært noen presentasjon av stemme-mønstrene til de forskjellige partiene når det kommer til saker som angår Israel, som kan hjelpe de som skal stemme med å identifisere venner og fiender av Israel Gjennom å presentere en slik rapport har vi bidratt til å gjøre EU både mer gjennomsiktig og demokratisk.

Studiet, som ble utført av et forskningsinstitutt med i Brussel, EU Matrix, har ingen politisk agenda, men peker kun på de nakne fakta. Mens avstandsmatrisen studerte ga, faktisk gir et rettmessig bilde av holdninger overfor staten Israel, så viser det derimot ikke den fulle sannheten om holdninger ovenfor de jødiske samfunnene innenfor EU-medlemsstatene. Saker som retten til å praktisere sin religion, inkludert kosher-slakting og omskjæring, dekkes ikke av dette studiet, siden dette ikke er saker som kommer inn under EUs jurisdiksjon. Dette vil kunne bli tema for en fremtidig studie, som også kan dekke individuelle EU-medlemsstater.

Likevel er resultatene fra studiet tydelige. Partiene som er mest for Israel i Det europeiske parlamentet er å finne på det politiske høyre, mens de på den progressive venstresiden er mye mer kritisk til Israel. Geografisk har Israel sine beste venner i de nye EU-medlemsstatene, hvor Polen er det mest Israelvennlige landet i hele EU. Blant de mest vennlige statene er det bare å vestlige EU-medlemsstater, nemlig Italia og Nederland.

Bønneemne: Menneskehandlere utgir seg å være pastorer på grensa mellom Polen og Ukraina

Som om ikke traumene fra det blodige russiske angrepet på Ukraina, og de hjerteskjærende scenene hvor mann og kone og barn skilles fra hverandre, og hvor mor må legge ut alene sammen med barna sine på flukt fra krigshandlingene, og far og ektefelle må bli igjen for å kjempe var nok, utsettes disse sårbare kvinnene og barna for overgrep og menneskehandel. 

Flyktningemotaket i Kvinesdal må ha politihjelp for å holde menn fra østlandsområdet unna mottaket, som er interessert i å komme i kontakt med disse sårbare menneskene. Og nettutgaven til den kristne avisen Världen idag skriver lørdag om mennskehandlere som har utgitt seg for å være pastorer for å komme i kontakt med kvinner og barn. Dette har i følge organisasjonen 'Orphans Promise' ha skjedd på grenseovergangene mellom Ukraina og Polen. 

"Blant de tusener av flyktninger ved den polske grensen mot Ukraina er risikoen for menneskehandel overhengende," sier Natasha Boom, som representerer hjelpeorganisasjonen 'Orphans Promise' til Världen idag. Hun sier situasjon på grensen mellom Polen og Ukraina er ytterst kaotisk, og frykter for at menneskehandlere kan kidnappe barn. Hun oppfordrer nå til bønn for disse sårbare kvinnene og for barna.

Men det foregår også forsøk på svindel fra mennesker som vil tjene penger på flyktningene. Selv ble jeg kontaktet via Facebook av en kvinne som ga seg ut for å hete 'Molly D. Derick'. På norsk kunne hun fortelle at hennes mann var drept i invasjonen, og at hun trengte hjelp. Hun oppga å være fra Mariupol. For det første var navnet hennes ikke særlig østeuropeisk, for det andre var det ingen bilder av hennes mann på hennes Facebook-profil, og hun hadde også stavet navnet på den påståtte hjembyen feil. Flere av mine Facebook-venner hadde likevel akseptert henne som venn. 

Bønnesvar i storpolitisk konflikt

Som svar på Guds folk bønner har det skjedd et aldri så lite under i den spente og alvorlige situasjonen mellom Polen og Hvite-Russland: Migrantene fra Midt-Østen, ca 2000 i tallet, er flyttet fra grenseområdet mellom Polen og Hvite-Russland, til en stor flyhangar i nærheten. Det har trolig reddet mange menneskeliv, for nå var det blitt kaldt og fuktig i været og mange av migrantene slet med å holde varmen. 

Myndighetene i Hvite-Russland fjernet hovedleiren ved grenseovergangen Brouzgui på grensen til Polen i går, torsdag. Alle migrantene skal nå være fjernet fra området. 

I går ble også 431 irakiske migranter sendt hjem til Irak fra Hvite-Russland med irakiske fly. Dette opplyser myndighetene i Hvite-Russland. 

I et intervju med BBC i dag fredag, uttaler president Alexandr Lukasjenko: "Det er absolutt mulig at vi hjalp migrantene inn i EU." 

Årsaken skal i følge Lukasjenko være 'medlidenhet'. Akkurat den forklaringen er det vel ingen andre enn ham selv som tror på. Takk til alle dere som har bedt for en løsning på en situasjon som kunne ha akslerert og økt spenningen mellom Øst og Vest.

Billedtekst: Det hvite-russiske flagget.

Det spisser seg til på grensa mellom Polen og Hvite-Russland

Det kommer sterkt motstridende meldinger om den svært spente situasjonen mellom Polen og Hvite-Russland. Polske myndigheter hevder at Hvite-Russland i morgentimene i dag har fraktet hundrevis av migranter til grenseovergangen ved Kuznica. De står ansikt til ansikt med polske soldater på den andre siden av piggtrådgjerdet. Store grupper av migranter skal ha blitt fraktet til grensen av hviterussiske styrker. Den polske viseinnenriksministeren Maciej Wasik sier at de polske militære styrkene er forberedt for alle utfall - også det verst tenkelige, nemlig et militært angrep. 

På den andre siden har vi Hvite-Russlands president, Alexandr Lukasjenko som på sin side sier at han har brukt morgentimene på å få migrantene til å gjøre vendereis. I et intervju med det statlige nyhetsbyrået Beita sier Lukasjenko at Hvite-Russland ikke ønsker noen konflikt, og at Hvite-Russland også kan fly migranter direkte til Tyskland. Problemet, i følge Lukasjenko er at migrantene ikke vil. 

Det han ikke nevner er at tusenvis av migranter er blitt lokket til landets grense med Polen og Litauen gjennom falske pakketurer til EU.

Lukasjenkos uttalelser kommer samtidig med at EUs medlemsland sitter i møte for å vedta nye sanksjoner mot Hvite-Russland, så kanskje er han i ferd med å få kalde føtter når det gradvis går opp for ham at han ikke vil lykkes med å bruke menneskelige skjold.

La oss fortsette å be inn i denne situasjonen, som har potensiale i deg til å få vidtgående konsekvener ikke bare for Polen og Hvite-Russlands innbyggere, men for hele Europa. 

Polske høyrenasjonalister ropte 'død over jødene'

Polske nasjonalister ropte «måtte jødene dø» da de brente en bok som representerte en historisk pakt som beskytter rettighetene til Polens jøder.

Boken som ble brent torsdag ved et møte i Kalisz, en by med rundt 100 000 innbyggere som ligger 120 mil sørvest for Warszawa, var en del av en serie nasjonalistiske hendelser den 11. november, National Independence Day, som er årsdagen for da Polen gjenvant sin suverenitet i 1918.

Videoer og øyenvitneberetninger på sosiale medier viser at Wojciech Olszański, en høyreekstrem aktivist, tente på en bok med rødt cover som var ment å symbolisere statuttene til Kalisz. 

Dokumentet utstedt i 1264 av prins Bolesław den fromme regulerte den juridiske statusen til jøder som bodde i Polen og ga en viss beskyttelse gjennom å straffe angrep på dem. Statuttene fungerte som det juridiske grunnlaget for forholdet mellom ikke-jøder og jøder i Polen i århundrer senere.

Billedtekst: Nasjonalistiske demonstranter brenner en bok som representerer en historisk pakt som beskytter rettighetene til Polens jøder i Kalisz, Polen, 11. november 2021. (Skjermbilde fra Karolina Pawliczak/Twitter)

Kilde: The Times of Israel.

Be for den spente situasjonen mellom Hvite-Russland og Polen

Det pågår for tiden et høyt spill om Europas sikkerhet, hvor migranter er blitt de menneskelige sjakkbrikkene som Europas siste diktator spiller med. Frykten råder langs grensa mellom Hvite-Russland og Polen, og toppet seg i går da russiske bombefly fløy over området på hvite-russisk side. 3000-4000 migranter er fanget i ingenmannsland. De er busset hit av president Lukasjenko i den ene hensikt å destabilisere Europa, og som hevn for EUs sanksjoner mot klaare brudd på menneskerettighetene i Hvite-Russland. 

På hvite-russisk side står det politi med finlandshetter for å skjule identiteten sin, og presser migrantene over på polsk side, mens Polen på sin side, i følge landets egen forsvarsminister, Mariuz Blaszczak, har utplassert over 15.000 soldater for å passe på at migrantene ikke kommer seg inn i Polen. Det er kaldt, rått og vått i dette myrområdet. Ikke akkurat det migrantene var forespeilet da Hvite-Russland åpet for flyreiser mellom Irak og Tyrkia og lokket med gjennomreise for migrantene mellom avreiselandet og det forgjettede Tyskland. Lite ante vel de at de kynisk ville bli brukt i et storpolitisk maktspill.

Som forbedere er vi kalt til å be inn i denne situasjonen. Vi trenger å be Gud gi oss visdom til hvordan vi skal be. Det er ikke bare Hvite-Russlaand og Polen som er involvert i denne spente situasjonen, men også Russland og Europa. Be ikke minst for migrantene og de som forsøker å hjelpe dem, men be også for våre trossøsken i både Hvite-Russland, om klokskap og visdom til hvordan de må forberede seg i den situasjonen som har oppstått og be for de som forsøker å finne en løsning på situasjonen før den eskalerer. Polen vil nå bygge en 100 kilometer lang mur langs grensa, og Hvite-Russland truer med å stenge av for gassleveranser til Europa. 

Polen: Menn tar ansvar - bekjenner nasjonens synd

Det skjer i Warsawa, Krakow og i andre storbyer i Polen. Den første lørdagen i hver måned kneler menn i hundretalls, for ikke å si tusentalls, i bønn for å bekjenne folkets synder. Det er enslige menn, og det er gifte menn, leg og lærd. De bekjenner at abort er synd og de bekjenner sin egen urenhet. De ber Gud tilgi dem.

Måtte norske menn få mot til å gjøre det samme! 

Men dette er et unikt Guds verk. Bare Den Hellige Ånd kan overbevise om synd. 

Når jeg ser dette gripende fotografiet blir jeg minnet om ordene fra 2.Krøn 7,13-14: 

"Når Jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller når Jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller når Jeg sender pest blant Mitt folk, hvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg, ber og søker Mitt ansikt og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg høre fra Himmelen og tilgi deres synd og lege deres land."

Polsk lov som forhindrer tilbakelevering av jødisk eiendom passerer i senatet

"Loven vil sterkt skade [Israels] forhold til Polen," sa utenriksminister Yair Lapid, til The Jerusalem Post fredag ettermiddag.

Den polske loven som i det vesentlige hindrer jøder i å få tilbake eiendom som ble stjålet fra familiene deres under Holocaust og etter krigen av det kommunistiske regimet i Polen ble vedtatt i det polske senatet på fredag. Loven vil gjøre det nesten umulig å anke avgjørelser som er gjort på eiendom som ble stjålet for mer enn 30 år siden. 

Loven som ble vedtatt på fredag inneholder imidlertid to endringer som ikke var en del av det opprinnelige lovforslaget. Først ble en forlengelse på tre måneder godkjent for å sende inn forespørsler før loven trer i kraft. For det andre vil den nye loven ikke gjelde for eksisterende krav og pågående saker.

Likevel vil "loven sterkt skade [Israels] forhold til Polen," sa utenriksminister Yair Lapid etter kunngjøringen. "Polen vet veldig godt hva som er riktig og anstendig å gjøre," la han til.

"Israel er dypt bekymret for den polske lovgivningen om spørsmålet om restitusjonsrettigheter for ofrene for Holocaust. Hvert trinn i lovgivningsprosessen er en bekymringsfull utvikling," twitret Lapid fredag ettermiddag.

"Vi vil ikke gå tilbake på vår forpliktelse til verdighet for ofrene for Holocaust, å opprettholde deres rettigheter og bevare deres minne," la han til.

Sommerhilsen fra Alv Johan Magnus i Krakow

Alv Johan Magnus (bildet) har skrevet en sommerhillsen til sine venner, som jeg ble så grepet av og som angår oss alle i en tid som vår, en tid hvor jødehatet vokser. Med Alv's velvillige tillatelse gjengis den her på bloggen min: 

Den grå, tre etasjer høye husveggen, har mistet mye av sin murpuss. Rustne jernbjelker stikker ut fra veggen og antyder at de i sin tid har båret oppe små balkonger. Jeg sitter i en bakgård i den gamle jødiske bydelen Kazimierz i Krakow.

Området som opprinnelig lå utenfor bymuren, ble gitt av den polske kongen Kazimierz til jøder på flukt i andre halvdel av 1300 tallet. De flyktet fra vest- og mellom Europa for å redde livet fordi man gjorde dem ansvarlige for Svartedauden. Her fikk de bygge og bo, beskyttet av kongen.

Da Wermacht rullet inn i Polen 1. september 1939, var det starten på den 2. Verdenskrig og innledning til den verste jødeforfølgelse i historien. På torget i Kazimierz ligger en stor sten. Der leser jeg at 65 000 jøder fra Krakow ble drept. Før krigen bodde 6,5 millioner jøder i Polen, Sovjetunionen og Litauen. 93 % av de polske jødene ble utryddet under Holocaust.

Bare noen minutters vandring herfra, over på den andre siden av elven Vistula, ligger fabrikken til Oskar Schindler. Mange husker filmen Schindlers liste fra 1993. Han ordnet ansettelse av 1100 jøder som ellers ville endt opp i dødsleiren Auschwitz.

En jødisk dame vi traff her om dagen, fortalte at hun hadde arbeidet med å dokumentere 55 000 vitnesbyrd av mennesker som hadde kontaktet Steven Spielberg etter filmingen.

Margareta og jeg er her på en jødisk kulturfestival. Det veksler mellom foredrag, filmer og konserter, mange av dem i den gamle tempelsynagogen.

UNESCOs beslutning i oktober 2016 om å fraskrive jødene noen tilhørighet til tempelplassen og vestmuren i Jerusalem, var utgangspunkt for et foredrag av den 80 år gamle israelske arkeologen Dan Bahat. På grunnlag av, ikke minst egne utgravninger i Jerusalem, hevdet han at UNESCO underslår fakta.

En internasjonal autoritet om holocaustfornektelse, professor Deborah Lipstadt fra USA, som vant en sak mot den britiske forfatter og holocaustbenekter David Irving, talte om antisemittisme her og nå. Søkningen til foredraget var enorm, noe Lipstadt forklarte som temaets aktualitet i dag. Lipstadt, som selv er jøde, mente stereotypene om jøden som pengegrisk, lur og maktsyk, hadde sin bakgrunn fra rettssaken mot Jesus. Jesus ble anklaget av jødene fordi han jaget de grådige pengevekslerne bort fra tempelet. Jødene hadde ikke lov til å ta livet av noen, men gjennom sluhet fikk de romerne på sin side og under sin makt, slik at de fikk ham henrettet.

Hun mente at dette ble den offisielle religiøse institusjons (les romerkirkens) kollektive formening om jødene, men at dette synet migrerte over til det sekulære samfunn. Hun nevnte Voltaire som eksempel på en som hatet kirken og som samtidig avskydde jødene og omtalte dem i fiendtlige og nedlatende vendinger.

I dag er antisemittisme ikke forbeholdt én side av det politiske spektrum, fortsatte hun, men gjenkjennes på venstresiden som antisionisme, der fokus rettes mot Israel som årsak til alle problemer i Midtøsten, og på høyresiden; den mer klassiske antisemittisme.

For oss jøder er det likevel viktig ikke å nøyes med å forsvare oss mot angrep, og fremfor alt må vi unngå å falle for tanken om oss som offer, sa hun. Vi må feire vår egenart og det vi har oppnådd, avsluttet hun.

Det er nok å nevne at 24 % av alle Nobelpriser gjennom tidene er tilfalt jøder og ikke minst hvordan de har maktet å bygge opp en velfungerende stat av flyktninger fra mer enn 150 nasjoner på 70 år!

Jeg sitter her i bakgården og tenker på dem som en gang bodde her. De lange tonene fra en som øver på fiolin, kommer fra et åpent vindu over hodet mitt. Vedkommende terper på detaljer, men avslører samtidig stor virtuositet. Den mollstemte melodien, så typisk for klezmermusikken, gir næring til vemodet i all sin skjønnhet. 

Hvem har lidd som jødene?

Denne uken har minnet oss om hvor skjørt livet er. På den ene siden hvordan grusomheter kan settes i system og utfolde seg på grunn av folkets frykt og unnfallenhet. Men også hvordan enkeltmennesker kan bety en forskjell, der de våger eget liv for å redde andres.

Vi som har lest slutten av boken, vet at Guds rike vinner. Denne verdens riker forgår. Og med dem all lidelse og urett. Når? Det vet vi ikke. Men vi vet hvordan. Løven av Juda skal bryte inn i denne verden med makt og herlighet for å redde sitt folk og føre dem sammen med oss inn i den evige tidsalder.

Vi ønsker dere en god og glad sommer uten å miste fokus på ham som kommer! Deres hengivne, Alv og Margareta.

Billedtekst: Alv Johan Magnus (Foto: Ungdom i Oppdrag

Store antisemittiske demonstrasjoner i Polen

Tusener av polske nasjonalister marsjerte til den amerikanske ambassaden i Warsawa i går. De protesterer mot amerikanske myndigheters krav om at Polen skal kompensere tapene jødiske familier hadde når de fikk sine hjem og eiendommer konfiskert i forbindelse med Holocaust.

Det er The Times of Israel som melder dette.

Polen er kjent for sterke antisemittiske strømninger gjennom århundrer.

Og lørdagens protester finner sted i en tid hvor vi ser en dramatisk økning av antisemittisk hatretorikk i det offentlige rom i  Polen. Lørdagens protestmarsj er en av de største anti-jødiske markeringene i nyere tid. Sterke høyreekstremistiske krefter er på fremmarsj i dagens Polen.

Dette er et bønnemne vi virkelig trenger å ta tak i.

40 år siden fosterdrapsloven ble innført i Norge - nå står Irland for tur

25. mai er skjebnedag for Irland. Da skal irene avgi sin stemme for eller imot en liberalisering av abortloven. Meningsmålingene så langt er ikke på parti med fosteret. Det er et klart flertall for å innføre selvbestemt abort. I Argentina jobber de samme destruktive kreftene for å endre loven. Et lovforslag om selvbestemt abort blir i disse dager behandlet i nasjonalforsamlingen i Buenos Aires. Og det er mye som tyder på at abortforkjemperne også der vil vinne frem.

Et tredje katolsk land som nå utsettes for propagandaen fra fosterdrapsforkjemperne er Polen. Visste du at det brukes droner fra aksjonistenes side for å frakte abortpiller inn i Polen? Eller at de bruker postverket? En nederlandsk organisasjon, "Women on waves", reiser rundt som globale aktivister og bruker blant annet båter. De ankrer opp i internasjonalt farvann, slik at myndighetene ikke kan få tak på dem, og så bruker de lettbåter inn til land og henter så kvinner som vil få utført abort.

16. juni i år er det 40 år siden legalisert fosterdrap i Norge. I de årene har det blitt foretatt et sted mellom 14.000-15.000 fosterdrap i året. Det betyr at mer enn 560.000 mennesker er drept her i Norge på 40 år. I fjor ble det utført 12.733 fosterdrap. Det er en nedgang, men likevel snakker vi om nesten 12.800 menneskeliv.

Yitzhak Shamir: Kristne fra fars landsby var blant de triveligste menneskene vi visste om

Jeg holder på å lese selvbiografien til Yitzhak Shamir (bildet). Med unntak av 25 måneder som visestatsminister og utenriksminister, var Shamir statsminister og leder av Likud-partiet i perioden mellom 1982-1992. Han ledet Israels regjering like fram til juli 1992, og dette er noen annen statsminister har gjort siden David Ben-Gurion.

Det er en svært dramatisk historie han forteller. Om oppveksten i Polen, om undergrunnsarbeidet i kamp for jødisk selvstendighet på 1940-tallet, om arbeidet i Mossad, om nasjonal og internasjonal politikk - bare for å nevne noe.

Hele hans familie ble utryddet. Faktisk ble alle jødene i landsbyen hvor han vokste opp drept. 2. november 1942, ble de ført bort i kjerrer fra den polske byen Rujenoy, til Volovysk og deretter til Treblinka. Blant dem hans mor og søsteren Rivka. Den andre søsteren, Miriam, ble skutt sammen med sin mann av en polsk skogvokter, som hadde lovt å skjule dem for tyskerne. Faren ble også drept av en polsk angiver fra landsbyen hvor han vokste opp.

Yitzhak Shamir forteller gripende om oppveksten i den polske byen Rujenoy. Av en befolkning på 5000 var det rundt 3500 jøder. Faren, Shlomo Yesernitzky, eide en liten lærvarefabrikk. Shamir forteller at han ble oppdratt i et varmt og godt hjem. Han ble tidlig en overbevist sionist.

Jeg kommer nok tilbake med mer om Yitzak Shamir senere, etter hvert som jeg leser boken, men jeg vil gjerne få dele noe som Yitzak Shamir forteller om sin barndom og oppvekst, som har gjort et djupt inntrykk på ham:

'Far satte særlig pris på å komme hjem et par dager til sitt barndomshjem for å møte sine gamle landsby-venner, som selvfølgelig var kristne alle sammen. De kom også ofte til Rujenoy og var blant de triveligste av alle gjestene våre, så vi gledet oss alltid til de skulle komme og vi hygget oss sammen med dem'. (Yitzhak Shamir: Tilbakeblikk. En selvbiografi. Forlaget Exodus 1994, side 14)

Dette gjorde godt å lese: at kristne med sine levde liv var et så godt eksempel at en jøde minnes dem med takknemlighet og glede. Se det - det er slett ikke en selvfølge. Hva kristne har forvoldt jøder gjennom tidene er så forferdelig at vi slår våre øyne skamfulle ned. Derfor er det desto mer gledelig når vi får del i et slikt sterkt vitnesbyrd fra Yitzhak Shamir.

Jeg gleder meg til å lese videre.

Polske baptister satser på menighetsplanting

Polske baptister satser stort på menighetsplanting i årene fremover, spesielt med tanke på å nå nye generasjoner for Jesus.

Baptistene i Polen har en historie som strekker seg 160 år tilbake i tiden, til den virksomheten som Johann Gerhard Oncken fra Hamburg i Tyskland startet opp på midten av det 19.århundre, hvor han plantet menigheter blant tysktalende som bodde i daværende Øst-Preussen, nåværende Polen.

28.november 1858 markerer datoen markerer begynnelsen på baptistenes virksomhet blant polakkene. Da blir læreren Gotfryd Fryderyk Alf (1831-1898) døpt på bekjennelsen av sin tro i Adamow sammen med en gruppe andre polakker. Disse var kommet til tro på Jesus ved å delta i en bibelstudiegruppe. Den første polsk-talende baptistforsamlingen ble grunnlagt og døperbevegelsen i Polen skulle få en sterk vekst til tross for mange tilbakeslag.

Perioden mellom de to verdenskrigene var en god tid for de polske baptistene som drev et fremgangsrikt misjonsarbeid og grunnla et teologisk seminar, et forlagshus, et sykehus, et barnehjem og et aldershjem. Statistiske opplysninger fra 1938 viser et medlemstall på 16.000 døpte medlemmer, 30.000 når man regner med familiemedlemmer og møtebesøkende. Det månedlige magasinet, Slowo Prawdy (Sannhetens Ord) har vært utgitt siden 1925 og kan altså feire 90 års jubileum i år.

Under 2.verdenskrig sank antallet medlemmer i baptistmenighetene i Polen dramatisk. Tapstallene var store og kommunisttiden som fulgte ble utfordrende. Særlig på 1950-tallet var undertrykkelsen fra myndighetene hard og noen av lederne ble arrestert.

Sakte, men sikkert, bygget baptistene i Polen opp igjen antall medlemmer, og nådde et par tusen på 1960-tallet. På 1970-tallet klarte de å bygge opp igjen en publiseringsvirksomhet og et barne- og ungdomsarbeid. I 1978 klarte de faktisk å få godkjenning fra myndighetene om å la Billy Graham ha en møtekampanje i Polen. Den resulterte i at mange mennesker kom til tro, og mange av dem ble medlemmer av baptistmenigheter over hele landet.

Polen har omtrent 38,5 millioner mennesker og omlag 90 prosent av dem er nominelle medlemmer av Den romersk-katolske kirken. Baptistunionen i Polen består av 90 etablerte menigheter med 5.000 døpte medlemmer. For tiden er det 20 nye menighetsplantinger.

En av dem er i Poznan. Denne menighetsplantingen blir støttet av den største baptistmenigheten i byen, og det er et ektepar som leder arbeidet. Sammen med sin kone Ola, driver Lukasz (26), en bibelstudiegrupper blant studenter i denne viktige polske byen vest i Polen. Deres mål er å bygge en sunn menighet med misjonsfokus. 100 studenter deltar i disse bibelstudiegruppene, og på søndag møtes de en-for-en for å drive disippelgjøring av de som ønsker det. I tillegg til dette driver ekteparet en ungdomsgruppe i alderen 13-19 hvor minst 15 ungdommer deltar hver uke. Flesteparten av disse er helt ukjent med evangelisk tro.

La oss huske dette viktige nybrottsarbeidet i våre forbønner

20.000 hørte Franklin Graham forkynne evangeliet i Warszawa

20.000 mennesker hørte Franklin Graham (bildet), forkynne evangeliet  i Polens hovedstad Warszawa denne helgen. Det var byens evangelikale menigheter som hadde gått sammen om møtekampanjen.

Flere tusen har offentlig tilkjennegitt at de har gitt sine liv til Kristus. Disse vil nå bli fulgt opp av lokale menigheter.

Den kjente lovsangslederen, Michael W. Smith deltok under møtene, sammen med et stort festivalkor.

Du kan se en video fra festivalen her:  https://www.youtube.com/watch?v=fZBIn2uvWTc&feature=share

Ulf Ekman opplevde åndelig hunger blant 1100 katolikker i Krakow

- Jag upplevde en oerhörd hunger efter Anden, efter nådegåvorna och efter mission och evangelisation.

Slik oppsummerer Ulf Ekman sine opplevelser etter å talt på en katolsk konferanse i Krakow i Polen, forrige helg. 1100 deltok på konferansen hvis mål var å mobilisere for misjon og evangelisering. Tema var: 'Hele evangeliet i hele kroppen til hele verden'. Ekman var ikke den eneste protestanten som talte på konferansen. Blant talerne deltok også en representant for den europeiske grenen av Ungdom i Oppdrag, samt en en misjonær fra Øst-Europa.

I forbindelse med et kveldsmøte i Krakows basilika underviste Ulf Ekman over temaet: 'Omvend dere, så skal dere få Den Hellige Ånds gave'.

2000 mennesker lytt til budskapet. Gudstjenesten var en blanding av liturgiske innslag og sang i Ånden, slik avisen 'Världen i dag' beskriver det.

Världen i dag gjengir også et interessant intervju med Ulf Ekman, hvor han kommenterer også den siste tidens fokus på Ekman og Den romersk-katolske kirken.

Du finner intervjuet her:

http://www.varldenidag.se/nyhet/2013/11/22/Starkaste-jag-upplevt-pa-lange/

Foto: Livets Ord

Polen i fokus på bloggen "Bønn for Europa"

Bloggen "Bønn for Europa" er oppdatert med den første av i alt to artikler om Polen. Her finner du såvel statistiske opplysninger, som en analyse av Polens åndelige situasjon:

Se:

http://www.beforeuropa.blogspot.com

Anabaptistisk fellesskap etablert i Polen

I deler av Polen har anabaptistiske grupper overlevd i mer enn 400 år. Nå forsøker man å revitalisere arbeidet. Det hele startet i etterkant av 2. verdenskrig, da en ung mann ved navn John Overholt, meldte seg frivillig for å hjelpe til med gjenopprettelsesarbeidet i Europa. Jeg har ikke klart å finne ut hvem denne John Overholt var, men med et slikt navn er det vel ikke usannsynlig at han har norske aner? Skulle noen som leser dette vite hvem han var eller er så ta gjerne kontakt! Han skal i hvert fall å vært i Polen en periode og som et resultat av hans arbeid der ble Salt and Light Foundation etablert. De som stod bak dette arbeidet ble så kjent med Jan Wierzylowski som dro til USA vinteren 1995-96 for å delta på et undervisingsopplegg i regi av Faith Builders Educational Programs. I 1997 dro så Melvin og Shelia Lehman og andre til Polen og de fikk en visjon for hvordan de kunne ta vare på den rike polske anabaptistiske arven.

I 1998-99 kom Anthony Gingerich, Marc Wadel, Ryan Lehman og Jake Hochstetler til Polen for å se på mulighetene til å drive evangeliseringsarbeid. To år senere ble et team etablert for å drive dette arbeidet med tanke på å etablere en anabaptistisk menighet og kommunitetsliv i Polen. For å hjelpe til med dette arbeidet kom John og Laura Smucker og Lavern og Lolita Hershberger med deres familier fra USA til Polen, sammen med fire ungdommer: Atlee Graybill, Hannah Beth Graybill, Shannom Lehman og Shanuda Lehman. De ankom i 2001. Så i 2006, nærmere bestemt 12 november, ble Lavern Hershberger ordinert som pastor for Agape Mennonite Fellowship.

For å få kontakt med den polske befolkningen driver fellesskapet engelskundervising. Det gir dem mange muligheter til også å invitere til andre sammenkomster. Jeg kommer tilbake med flere nyheter fra dette arbeidet etter hvert.