Lenge før araberne invaderte Nord-Afrika bodde berberne (bildet) her. De bodde langs strendene ved Middelhavet. Nå må du opp i avsidesliggende landsbyer i Atlasfjellene, gjerne veiløse områder som gjør det svært vanskelig å nå dem med evangeliet. Men i den tidlige kristne tiden var det en blomstrende kristen virksomhet lands Middelhavets strender. Så kom araberne. De invaderte både landområdet og livene til de som bodde her.
Det er antatt at det bor 25 millioner berbere i området som kalles "Berber-land", et område med mye fjell kalt Maghreb, som betyr soloppgang på arabisk. Vi snakker om den vestlige delen av Nord-Afrika. Det finnes flere hovedgrupper blant berberne, som har sine særtrekk skapt av geografi, kultur og språk. Å komme inn i dette området er en historie for seg selv. Som sagt: veiløst for det meste. Her finnes ingen bensinstasjon, ikke noe elektrisitet, mange av dem snakker kun sin egen spesielle dialekt. Mange er analfabeter, og den eneste måten å nå dem med evangeliet på er gjennom en muntlig overlevering. Ikke på et eneste et av de språkene berberne snakker finnes det en hel Bibel. Bare noen få evangeliedeler.
Nå satser misjonærer fra Sørstatsbaptistene å nå dem med evangeliet. Her kan ingen moderne hjelpemidler brukes. Fordi det ikke finnes elektrisitet kan man ikke forsyne dem med kassetter eller dvd'er, heller ikke vise dem for eksempel Jesusfilmen. Her er det bare mulig å nå en og en gjennom samtaler, eller forsøke å samle grupper. Men så kommer språkproblemene. Det å finne en god tolk er nesten umulig.
Men berberne ble nådd i den første kristne tiden. Så det må være mulig å gjøre det i dag også. La oss be for disse djerve og uredde misjonærene som nå går i gang med denne store oppgaven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar