Her følger det fjerde punktet i hvordan anabaptister ser som kjennetegn på den menighet som lever i tråd med de nytestamentlige forbildene. Jeg regner med at flere av bloggens lesere vil være uenig i noen av konklusjonene i denne fjerde delen, så det kunne være interessant å høre motargumenter basert på Skriften!4. En forsamling i følge Skriften er adskilt fra staten.
En forsamling tro mot Den Hellige Skrift vil adlyde Gud selv om myndighetene krever av dem at de ikke skal det. Vi er befalt til å respektere vår øvrighet.
"Gi alle det dere skylder dem, skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, frykt den som skal vises frykt, og gi ære til den som skal ha ære." (Rom 13,7)
"Vis alle ære! Elsk brodersamfunnet! Frykt Gud! Vis kongen ære!" (1.Pet 2,17)
Vi skal be for myndighetene:
"Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser." (1.Tim 2,1-3)
Vi skal også betale vår skatt og stiller ikke spørsmålstegn ved hva myndighetene skal bruke pengene til: "Derfor betaler dere også skatt. For de som hele tiden yar seg av nettopp dette, er Guds tjenere." (Rom 13,6) Vi underordner oss også styresmaktene så langt det er mulig for oss uten å komme på kant med Guds befalinger: "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er av Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud ... Derfor må dere være underordnet, ikke bare på grunn av vreden, men også for samvittighetens skyld." (Rom 13,1 og v.5) "Minn dem om å være underordnet under styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning." (Tit 3,1)
Men vår første lojalitet er til Gud, og vi må først og fremst lyde Gud fremfor mennesker hvis disse er uenige med hverandre: "Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om." (Apgj 4,19) "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: Vi skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apgj 5,29)
I mange land er kristne under et kolossalt press for å ta del i politiske begivenheter og handlinger, eller for å gi støtte til en politisk gruppe. Men Det nye testamente lærer oss at den kristne menighet og staten er to vidt forskjellige størrelser. Det viser oss -som de skriftstedene vi har sitert fra Romerbrevet - at menigheten og staten har adskilte og uforenelige oppgaver. På grunn av dette kan ikke kristne ta del i en regjerings handlinger. Dette innebærer at man ikke kan stemme ved valg, delta i politiske mønstringer, støtte politiske partier eller agitere for regjeringens reformer.
En forsamling som følger Skriften vil lære og praktisere at stat og kirke er adskilte størrelser.
2 kommentarer:
Kjære Bjørn Olav!
For en gangs skyld er jeg helt uenig med deg! Jeg kan ikke forstå at disse Bibel-versene forbyr kristne å være aktive i politisk styre og stell, hverken lokalt eller nasjonalt. Og vi er jo kalt til å være lys og salt, ja, en surdeig i positiv forstand. Vi er da kalt til å påvirke samfunnet på en positiv måte? Paulus sier jo at "alt som er sant,alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt som prisverdig er, legg vinn på det!" (Fil.4,8)
Min påstand er at vi må takke og be for alle kristne politikere som prøver å påvirke utviklingen av landet vårt i positiv retning og forhindre avkristningen. Og ikke bare det, men oppfordre unge kristne til å engasjere seg i politikk og samfunnsdebatt. Vi kan da ikke overlate alle disse viktige arenaer og foraer til de ufrelste?!
Takk for innspillet, Petter. Jeg presenterer dette som et syn som er ganske representativt for anabaptistene. Dermed har jeg ikke sagt at jeg står inne for det samme. I innledningen på artikkelen tilkjennegir jeg at dette synspunktet er omdiskutert, og etterlyser motargumenter. Derfor er jeg glad du kommer med dine. Det hadde nemlig vært interessant om vi hadde fått en fruktbar samtale om disse tingene.
For meg er det mest naturlig at Kristi menighet går bønneveien. Krist menighet er gitt en stor autoritet, også til å være med på å forme fremtiden. Problemet, slik jeg ser det, er at vi i altfor stor grad overlater dette til politikerne.
Legg inn en kommentar