I den forrige artikkelen så vi nærmere på betydningen av tålmodighet i kampen for å stå seirende i prøvelser. Vi skal fortsette litt med å snakke litt mer om tålmodighet.
2. Tålmodighet kommer ved å se hen mot tiden som ligger foran. Dette ser vi klart når vi leser Rom 8,23-25: "Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi stønner med oss selv og venter med iver på barnekåret, vår kropps forløsning. For i dette håpet ble vi frelst, men et håp som blir sett, er ikke lenger noe håp. For hvorfor håper en fortsatt på det en ser? Men hvis vi håper på det vi ikke ser, lengter vi etter det med utholdenhet (tålmodighet)."
3. Tålmodigheten må overlates til å utføre det den skal. Vi kan gjøre Den Hellige Ånd sorg og vi kan utslokke den (Ef 4,30 og 1.Tess5,18-19). Vi kan motsette oss Guds gjerning ved å nekte å akseptere den prøvelsen som Han har sendt i vår vei. Det er mulig å la prøvelsen gi oss noen fordeler, men likevel ikke alle de fordelene som var Guds intensjon med å sende den. Ved å klage på de omstendighetene man befinner seg i motsetter man seg Gud som har sagt at "alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning." (Rom 8,28). Jødene gjorde dette da de var tørste (2.Mos 17,1-2), og da de lengtet etter kjøttgrytene i Egypt (4.Mos 11,4-6 og v.10 og 31-34) og når de var redd for kjempene i landet. (4.Mos 14,1-2 og v.26-27)
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar