I den forrige artikkelen så vi på betydningen av den store forsoningsdagen i Israel. Om offerdyret som ble slaktet i alles påsyn, mens det var Øverstepresten som tok blodet og sprengte det for Guds åsyn. Vi ser et lignende eksempel på dette i beretningen om påskelammet i Egypt, og om blodet som ble utøst for å utfri Israel.
I 2.Mos 12,13 heter det:
"Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når Jeg ser blodet, skal Jeg gå forbi dere. Plagen skal ikke komme over dere og ødelegge dere når Jeg slår landet Egypt."
Legg merke til dette: Blodet ble strøket på dørstolpene, mens lammets kjøtt ble spist inne i huset. Dette viser med all tydelighet, slik jeg også understreket det i forrige artikkel, at blodet er ikke først og fremst for oss mennesker, men for Gud. Blodet ble jo strøket på dørkarmene og dørtreet, der de som holdt høytid inne i huset ikke kunne se det.
Watchman Nee har noe viktig å si om akkurat dette:
"Feilen ligger i at vi forsøker å fatte blodets betydning med vår forstand. Vi tror at det har med våre følelser å gjøre, og så vurderer vi på subjektivt grunnlag hva blodet betyr for oss. Men det er umulig å gjøre det slik. Blodet ble først og fremst utøst for at Gud skulle se det, og vi har bare å tro at Han godtar det. Når vi gjør det, vil vi oppleve virkelig frelse. Om vi i stedet forsøker å verdsette blodet på grunnlag av våre følelser, får vi ingen ting men blir værende i mørket. Nei, det hele er et spørsmål om å tro på Guds ord. Vi må tro at blodet er dyrebart for Gud fordi Han sier at det er det. Dersom Gud kan akseptere blodet som løsepenge og betaling for våre synder, da kan vi hvilke trygt i forvissningen om at vår gjeld er betalt. Er Gud tilfreds med blodet, må blodet være bra nok. Slik Gud verdsetter det, må også vi verdsette det. Vi må huske på at Han er en Hellig og rettferdig Gud, og at det er Han som sier at Han er tilfreds med blodet."
(fortsettes)
6 kommentarer:
Tack BjornOlav,för denna underbara Bibliska förklaring om Blodets
betydelse för oss!
Det bara säger ja och Amen i mitt hjärta när jag läser vad du skriver här!
Guds Välsignelse till dej!
Karin
Hei, hvilken sammenheng setter du mellom blodet som du beskriver i din artikkel og det som det står om i Hebreerbrevet: "Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden"
Johannes skriver også: For de er tre som vitner: "Ånden, og vannet og blodet, og de tre er til det ene."
Er det noen forskjell på blodet som beskrives i de to versene, eller går det ut på det samme?
Forhåpentligvis skjønner de fleste at Jeremias ikke mener det bokstavelig når han skriver "Forbannet være den som holder sitt sverd fra blod", men har dette noen betydning i det nye testamentet?
Hebreerbrevets forfatter beskriver vår motstand mot synden. I Hebr 12,1 leser vi om synden "som så lett fanger oss". Der beskrives også vårt liv som en kristen som et løp, og synden kan få oss til å snuble. Derfor skal vi gjøre motstand mot den, ikke gi etter for fristelsene, og om vi faller, skal vi skynde oss å bekjenne dem. Det er en motstand like til blodet. Kristi blod har sonet og dekker for de synder vi bekjenner.
Når det gjelder det Johannes skriver så er det Kristi dyrebare blod han tenker på i denne sammenhengen.
Kristus forkynner fred, og saligkårer de som gjør det samme.
Dette skjønner jeg ikke helt. Hvis vi lar være å gjøre motstand, men likevel bekjenner våre synder vil ikke Jesu blod også dekke disse?
Hvis vi skal gjøre motstand inntil blodet, betyr ikke det at blodet er på slutten av skalaen? Slik jeg tolker det hadde altså hebreerne ytt en viss motstand i kampen mot synden men ikke "inntil blodet".
Og betyr dette at Hebreerne som ennå ikke var kommet så langt, var de rett og slett ikke blitt frelst? Hvordan kan forfatteren da skrive til dem i samme brevet: "Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i det himmelske kallet". Det går vel ikke an å få del i det himmelske kallet uten å være frelst?
Kristi blod renser fra all synd, men det er ikke slik at dette skjer automatisk, som om vi er renset for all synd, uten at vi bekjenner den og omvender seg fra den.
1.Joh 1,7 viser oss dette klart:
"MEN HVIS VI VANDRER I LYSET, slik Han selv er i lyset, DA har vi felleskap med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod RENSER OSS FRA ALL SYND." (min uthv)
Og likeledes i v.9: "HVIS VI bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser ossfra all urettferdighet."
Når vi gjør motstand mot synden like til blodet, nuller vi ikke ut Golgataverket, men vi kjemper mot alt som kan skitne til våre liv. Vi har vendt oss om, og ønsker å leve i pakt med Guds vilje. Det krever at vi lever i forsakelese og tro, og tar opp vårt kors hver eneste dag. Dette er å gjøre motstand like til blodet. Vi gjør oss ikke fortjent til frelse, for frelsen er gratis, men vi bærer frukt som er omvendelsen verdig.
Hebreerne hadde et stykke vei å gå når det gjaldt dette, slik jeg har, og mange med meg. Det er mange ting som vil drive oss bort fra Jesus, derfor kjemper vi.
Har fortsatt vanskelig med å skjønne dette, for ifølge forfatteren av hebreerbrevet hadde ikke hebreerne kommet frem til blodet i det hele tatt, men tross alt, de ikke var så langt unna. For meg kan det se ut som om det er to typer blod her. Det første er Jesu blod på Golgata som hadde borttatt deres skyld for gjorte synder. Deretter når de som nye kristne hadde begynt et nytt liv hadde de selv mulighet til å få blodet som vitne. Tradisjonelt oppfattes blodet som et bevis på at noe drepes, og siden Ånden tar bolig i den kristne, og vannet også døper den kristne, så er det vel også slik med blodet som vitne at det omhandler noe som dør i den kristne. Du har tydeligvis som meg oppdaget at man ikke blir et perfekt menneske den dagen man tar imot Jesu nåde og tilgivelse uforskyldt, så det må vel være nok å velge i av syndige tanker og gjerninger som det kan strømme blod fra når vi bekjemper det? Du gir meg på en måte nøkkelen også ved å nevne dette med å ta opp sitt kors. Poenget med et kors er vel død og dermed blod, både ilegemlig og åndelig betydning.
Spørsmålet er om dette kan settes i sammenheng med Jesu ord: "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike". Siden Jesus ikke nevner blodet her, kan det i ytterste konsekvens tolkes dithen at det er mulig å komme inn i Guds rike uten blodet som tredje vitne? Er dette en tilfeldig utelatelse eller underbygger det tanken om at det må være to forskjellige typer blod her? For det er vel ingen tvil om at uten Jesu blod på Golgata ville det være umulig å komme inn i Guds rike for noe menneske.
Johannes sier også noe interessant:
"De har seiret over ham (Satan) i kraft av Lammets blod og det ord de vidnet, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden"
Spørsmålet her er om dette gjelder endetiden eller om Johannes beskriver den kristnes daglige liv.
Setter pris på at du tar deg tid til å reflektere over dette med blodet, for det er relativt lite å finne der ute som går i dybden på dette.
Legg inn en kommentar