Apostlene og de første kristne forkynte frimodig at Jesus lever, del 1

Som ventet skapte artiklene om Jesu soningsdød og Hans oppstandelse reaksjoner. Dette vekker jo anstøt hos mange mennesker, den gang som nå. I dag er de som fascineres av Jesu person, og deler av Hans undervisning. Ikke alt hva Han sa, for enkelte av ordene Hans er så radikale og utfordrende, at de hopper man over, eller så påstår man at de ikke er opprinnelige Jesus-ord, men noe som er lagt til senere. Så rart at ingen hevder at det Jesus sier om kjærlighet er lagt til senere!

Forkynnelsen av Jesu oppstandelse var en integrert del av den apostoliske forkynnelsen. Vi ser det allerede i Peters pinsepreken. Etter først å ha talt om Jesu død, sier Peter fylt som han er av Den Hellige Ånd:

"Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens veer, for det var ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden." (Apgj 2,24)

Så litt senere i denne prekenen sier Peter: "Siden David var en profet og visste at Gud hadde tilsverget ham med en ed at ut av frukten av hans kropp, det vil si av hans slekt, ville Han reise opp Kristus til å sitte på hans trone, så forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, at Hans sjel ikke skulle bli igjen i dødsriket, og at Hans kjøtt heller ikke skulle se fordervelse. Denne Jesus reiste Gud opp, og dette er vi alle vitner om." (v.30-32)

En kristen er med andre ord et oppstandelsesvitne!

I Apostlenes gjerninger kapitel tre finner vi en annen av Peters prekener. Denne gangen preker han ved Salomos bueganger, et av stedene forsamlingen i Jerusalem kom sammen til gudstjenester. Han adresserer folkemengden som var møtt frem etter at en lam mann er blitt helbredet:

"Og Livets Fyrste drepte dere. Han som Gud oppreise fra de døde og som vi er vitner om." (Apgj 3,15)

Så - i Apostlenes gjerninger kapitel fire møter vi reaksjonene på - vi ville kanske først og fremst forvente reaksjoner på helbredelsen - men det er forkynnelsen det reageres på!

"Mens de talte til folket, kom prestene, offiseren for templet og saddukeerne over dem. De ble meget oppbrakt over at de lærte folket og at de i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde." (Min uthevelse) (Apgj 4,1-2)

Den gang - som nå, er det budskapet om Jesu oppstandelse, det faktum at vi tror at Jesus lever, som enkelte reagerer på. I deres øyne kan det umulig ha skjedd. Noen kan være tilbøyelige til å tro at det er snakk om en ånd, når vi sier at vi har møtt Jesus, for det er veldig akseptert i en tid hvor landets prinsesse dyrker engler. Men de avviser på det mest bestemte at Jesus faktisk lever. Det til tross for at mange, svært mange mennesker, kan vitne om at det er sant.

(fortsettes)