Noen av oss sier "ja" kanskje litt for ofte. Vi er typiske ja-mennesker, som gjerne vil stille oss til disposisjon, og vil gi av oss selv. Av og til, og kanskje oftere enn vi aner, bør vi også lære oss til å si nei. Ikke alt er Guds vilje, og selv det gode kan bli det bestes aller verste fiende.
Men av og til må vi lære oss til å si ja. Det er et ord av Jesus fra Hans kamp i Getsemane, som talte veldig til meg i går kveld. Det er dette:
"Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil." (Matt 26,39)
Lydighet er faktisk et vesentlig element i vår åndelige erfaring. Vi kan like det eller ikke, men slik er det. De fleste, vil jeg tro, synes det er lettere med det som har med tilbedelse og tjeneste å gjøre.
Lydighet, derimot, er vår respons på det som kreves av oss.
For ofte er det slik at Den Hellige Ånds stemme går på tvers av vår egen. Da kalles vi til å oppgi vårt eget, da kalles vi til forsakelse og tro. Slett ikke populære ord i dagens menneskesentrerte forkynnelse.
Helligåndens stemme kan ikke være et kall til å gjøre noe vi ikke gjør. Det vil i såfall kreve at vi er åpne for forandringer, ja kanskje til og med en svært så radikal omlegging av hele livsretningen vår.
Kanskje innebærer det at vi må gi slipp på noe? Noe vi gjerne vil tviholde på, men som når det kommer til stykke, faktisk blir selve hindringen når det gjelder å være lydig mot Guds kall. Det vi gir slipp på behøver nødvendigvis ikke å være synd, eller noe galt i seg selv. Men det er likevel et hinder for at Gud får sin vilje helt igjennom i våre liv. Da hindres vi selv i å motta Guds velsignelse. Det er ikke alltid like lett å gi slipp. Men det er nødvendig!
Nå er heller ikke lydighet bare et spørsmål om å si ja.
Lydighet er nei til noe velkjent, og ja til noe ukjent.
Til det kreves det mot og tro.
Bildet er tatt i Getsemane, som ved siden av Gravhagen i Jerusalem, er mine to favorittsteder om det er mulig å si det slik, i Israel. Legg merke til at grusgangen er formet som et kors.
2 kommentarer:
Å velge bilde istedenfor å la vrenge bildet som vil det onde styre oss er lidelse for Egoet i oss som vil følge sin egen vei.
Å vende oss mot vårt indre ophav som er slik Gud ser oss som han skapte oss ren og uskyldig i vår ånd.
Å vende tilbake til det sindelag som vi har i Gud betyr å vlege bort vrengebilde som vil sitt eget.
Vårt fokus på selvhat og hat skaper avstand til Guds tanker som skaper i fulkommen kjærlighet.
Når man ser sitt indre vakre kjærlighets selv fanget og toturert av vårt ego til å leve i det skjulte er det bare å la Guds vilje skje for å brute egoets lenker som piner sjelen og det vakre i oss gitt av Gud som evighetens gave.
Jesus speiler for oss det sanne mennesket som er tro mot bildet som Gud skapte i eden der vi var i harmoni med Guds egen kjærlighet.
Det sind som ikke fordømmer men ser det gode som lengter å komme frem i den fortaptes sjels kamp med egoet som vil det onde.
Å følge Guds vilje er å si ja til å leve i han fult ut selv om egoet må dø for at vi skal være lykelig i bildet som er ett med Faderen og Jesus.
Bare han som slipper egenviljen kan fult ut leve i samfund med Gud
Broderlig i kristus
Her er den sterkeste vitnsbyrd om å følge Jesus og Guds vilje.
Han som tar denne filmen og ordene til hjerte er virkelig frelst.
http://www.youtube.com/watch?v=Y57Qzaho3tc
Broder i kristus
Legg inn en kommentar