Helt mot slutten av Galaterbrevet skriver apostelen Paulus om de som går kompromissets vei, og vil slippe unna lidelse og forfølgelse. Nå gjelder det konkret de som lar seg omskjære for å slippe unna omkostningene ved det å være en Kristi etterfølger. Men prinsippielt gjelder jo dette alt som handler om kompromiss.
La oss se på teksten først:
"De som vil ta seg godt ut i det menneskelige, er også de samme som vil tvinge dere til å bli omskåret, bare for at de ikke vil bli utsatt for forfølgelse på grunn av Kristi kors ... men må det være langt fra meg å rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved Ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden." (Gal 6,12 og v.14)
Enkelte vil fremdeles ta seg godt ut blant mennesker. Derfor fjerner de seg fra forkynnelsen om Jesu Kristi kors, og de uttaler stolt: "jeg vil ikke klynge meg til korset!" Da vil de heller sitere en eller annen lærd liberal teolog eller noe politisk korrekt, som gjør at folk ser opp til dem og kan rose dem for deres humanistiske tankegang, og store tolleranse. Disse tror jo også om seg selv at de vet mer og har større innsikt enn det Jesus hadde.
Men "ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt," skriver apostelen Paulus til den kristne forsamlingen i Korint, og så legger han til: "men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." Legg merke til at apostelen skriver "blir frelst", ikke "er frelst". Frelst er noe vi både er og blir. Spørsmålet er om vi holder ut til enden.
Noen valgte den gang å være som de andre, da ble det ikke noen problemer. Men så fantes det de som gikk motstrøms. De fikk problemer, men også velsignelsene.
For apostelen Paulus fantes det ikke noe alternativ til korset. Korset for ham handlet ikke bare om frelsen, men også om selv å bli korsfestet for denne verden. Jeg spør meg selv i kveld: er verden virkelig korsfestet for meg, eller må jeg komme til korset på ny, og korsfeste alt som ikke er erklært dødt med Ham?
2 kommentarer:
Sanelig kjenner du Disiplenes kjærlighet til korset.
Gud velsigne deg.
broderlig i kristus
Hei, jeg lurer bare på hvorfor det benyttes uttrykket "klamre seg til korset" så mye i den kristne terminologi. Jesus sier (lenge før Golgata) at den som vil følge etter ham må hver dag ta opp sitt kors. Dvs. sitt eget kors, ikke Jesu Golgata-kors. Paulus sier jo også som du siterer: "Ved Ham er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden" og i tillegg "Jeg er korsfestet med Kristus" og "De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster".
Menes det å klamre seg til korset at man korsfester sin onde natur der? Eller er Jesu død på korset nok til å bortta nødvendigheten av at vi selv må ofre våre egne lidenskaper og lyster?
Og hva menes med at noen er fiender av Kristi kors? Er det dem som ikke vil korsfeste sin onde natur? Eller er det dem som mener at Jesu død på Golgata ikke er tilstrekkelig til at vi er fullkomment rettferdiggjort overfor Gud for all tid?
Legg inn en kommentar