69 kristne ledere drept i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina

 "Ikke glem John Bunyan da han ble nektet å forkynne. De satte ham i fengsel og sa til ham: 'Herr Bunyan, du kan komme ut av fengselet når du vil hvis du lover å slutte å forkynne evangeliet.'

Han sa: 'Hvis dere slipper meg ut av fengselet i dag, vil jeg ved Guds nåde, forkynne igjen i morgen.'

'Vel,' sa de 'da kan du bli i fengselet.'

Han svarte: 'Da vil jeg forbli i fengselet, om nødvendig til det gror mose på øyelokkene mine, jeg vil aldri fornekte min Herre'. "

Jeg kom til å tenke på disse ordene Charles Haddon Spurgeon, det den legendariske engelske baptistpastoren skrev om den like legendariske baptistpastoren John Bunyan da jeg leste en nylig utgitt rapport fra Institute for Religious Freedom i Ukraina gjengitt i avisen Dagen på nett i dag. Rapporten avdekker grufulle forhold i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina som har kostet minst 69 kristne ledere livet. Generalsekretæren i Det ukrainske bibelselselskapet, Anatoliy Raychynets opplyser at protestantiske kristne i de russisk-okkuperte områdene som ikke allerede er flyktet, er gått under jorden. Det er rett og slett for farlig å motsette seg okkupasjonsmaktens forsøk på å 'russifisere' kirkene. Rapporten avdekker at russerne arresterer, torturerer og dreper ukrainske prester og pastorer som motsetter seg 'russifiseringen' i de okkuperte områdene. La oss huske dem i våre bønner.

John Bunyan - pilegrimen som fant den bunnløse nåden

Når augustdagen glir over i september 1668 dør John Bunyan (bildet), baptistpastoren som skrev: 'Pilegrims vandring'. Han dør, sterkt svekket av fengselsopphold, av en forkjølelse han pådrar seg under en reise til London. John Bunyan ble 60 år gammel. 

Han ble født 28.november 1628, og døde 31. august 1688. Boken han er mest kjent for - Pilegrims vandring. Første utgave kom ut i London i 1678. Fremdeles leses den av tusenvis av mennesker hvert eneste år. Ved siden av Bibelen skal den visstbok være verdens mest oversatte bok. Den verdenskjente C.H. Spurgeon, pastor for baptistkirken Metropolitan Tabernacle, forteller i sin selvbigografi at han hadde for vane å lese igjennom den boken en gang i året. Han ga den også i gave før han fridde til hun som skulle bli hans kone, Susanna. På norsk er den kommet i en rekke utgaver.

Da menighetens lokaler hvor Bunyan var pastor ble stengt av myndighetene, fortsatte de å samles i skogen. Han ble fengslet 12. november 1662. og ble sittende inne så å si sammenhengende i 10 år. I fengselet skrev han ikke mindre enn ni bøker. Deriblant 'En pilegrims vandring'. 

Pilegrims vandring forteller om hans eget liv. Om hans omvendelse, prøvelser og om hans opplevelser med Gud. For John Bunyan hadde kamper - voldsomme kamper. "Kristen" - som er pseudonym for ham selv i denne boken, og hans "reise"var ting og besværlig og full av farer og kamp. Men "Kristen" seiret. Og hvilke resultater har ikke Bunyans kamp og seier gitt! I sitt forholdsvis korte liv og hvorav mange år i fengsel - vant han mange mennesker for Gud. Men de som fant Jesus som sin Frelser ved å lese hans mange bøker, de kan telles i tusener. Som ingen annen forfatter hadde han en evne til å tolke sjelens innerste følelser. Mye av det han skrev var allegorisk.

Han skrev også en selvbiografi med den meget talende tittelen: "Bunnløs nåde for den største synder." I 2008 var det 60 år siden den ble utgitt på Norsk Litteraturselskap. I forordet til denne boken skriver Bunyan:

"En kristen bør ofte minne seg selv om hvordan nådens verk begynte i ham selv."

Som et eksempel på dette nevner John Bunyan apostelen Paulus:

"Paulus pleiet også å handle på samme måte, selv når hans liv sto på spill. Når han sto foran sine dommere, kom han ihu og vitnet om den dag og den stund da nådenes verk tok til i hans liv, og ved det følte han seg styrket."

Kanskje noe å tenke på for oss også!

I sin siste preken sa han blant annet: Hvis du ser en sjel som har Guds bilde i seg, da elsk ham, elsk ham!'

Hans siste ord var: 'Ta meg, jeg kommer til deg'.

Her er noe John Bunyan skrev om bønn, i min oversettelse: 

Når vi ber er det bedre å ha et hjerte uten ord enn å ha ord uten et hjerte.

Be ofte, for bønn er sjelens skjold, et offer til Gud og en svøpe for djevelen.

Bønn vil gjøre at et menneske holder opp med å synde, eller synd vil lokke et menneske til å holde seg borte fra bønn.

I alle dine bønner glem ikke å takke Herren for Hans nåde.

Bønnens ånd er mer verdifull enn skatter av gull og sølv.

De sannheter jeg kjenner best er de jeg har lært meg på mine knær. Jeg kjenner ikke en ting godt før den er brent inn i mitt hjerte gjennom bønn.

John Bunyan om bønn

Når vi ber er det bedre å ha et hjerte uten ord enn å ha ord uten et hjerte.

Be ofte, for bønn er sjelens skjold, et offer til Gud og en svøpe for djevelen.

Bønn vil gjøre at et menneske holder opp med å synde, eller synd vil lokke et menneske til å holde seg borte fra bønn.

I alle dine bønner glem ikke å takke Herren for Hans nåde.

Bønnens ånd er mer verdifull enn skatter av gull og sølv.

De sannheter jeg kjenner best er de jeg har lært meg på mine knær. Jeg kjenner ikke en ting godt før den er brent inn i mitt hjerte gjennom bønn.

- John Bunyan (1628-1688), forfatteren av Pilegrims vandring. Norsk oversettelse av disse sitatene: Bjørn Olav Hansen (c)

John Bunyan om bønn

"Be ofte, for bønn er sjelens skjold, et offer til Gud og en svøpe for Satan."

"Når vi ber er det bedre å ha et hjerte uten ord enn å ha ord uten et hjerte."

"Bønn vil få et menneske til å holde seg borte fra synd, eller synd vil lokke et menneske til å holde seg borte fra bønn."

"Den som løper bort fra Gud om morgenen vil sjeldent finne Ham resten av dagen."

"De sannheter jeg kjenner best har jeg ervervet meg på mine knær. Jeg har aldri lært noe godt å kjenne, inntil det er brent inn i mitt hjerte gjennom bønn."

"Du kan gjøre mer enn å be etterat du har bedt, men du kan ikke mer enn å be inntil du har bedt."

"Bønn er en oppriktig, fornuftig, hjertes hengivelse som øser ut ens sjel til Gud, gjennom Kristus, i Åndens styrke og hjelp, for slike ting som Ånden har gitt løfte om."

Alle sitater John Bunyan (1628-1688), engelsk baptistpastor, forfatter. Kjent for boken Pilegrims vandring. Skrev rundt 60 bøker.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Flytt ikke de gamle grensesteinene

Det nye er ikke alltid best. Faktisk er mye av det som ble laget før mye mer solid enn det som lages i dag.

I dag er helsetilstanden min slik at jeg har måttet holde senga en god del av dagen, og da får man gjerne tid til refleksjon og ettertanke. Et bibelord er blitt så levende for meg, og det er Ord 22,28:

"Flytt ikke de gamle grensesteinene som dine fedre har satt!"

Men det er nettopp det som skjer rundt om i vårt kjære fedreland i dag. Vi flytter på den ene grensesteinen etter den andre, og visker ut vår kristenarv. I år er det julesangene som for all del ikke må synges. Det kan jo være støtende. Det oppsiktsvekkende er at de slett ikke er støtene for muslimene, slik enkelte mener de gjør. De er støtende for de som roper om toleranse! Det er gode nordmenn som er livredde for at vi ikke er inkluderende nok, og det er nesten patetisk å se hvordan lærere og rektorer i denne adventstiden forsøker å verne om en helt misforstått toleranse.

Men det er så mye annet som flyttes på: vi har omdefinert ekteskapet, og landets biskoper har vært med på det. De har engasjert seg i grønne verdier, og det er vel og bra, men de måtte mer eller mindre tvinges på banen for å si noe om verdens forfulgte kristne.

Deler av kristenheten er blitt influert av en vranglære hvor det heter at kristne ikke lenger har synder å bekjenne. Og nå pågår det en diskusjon om Jesu død på korset. I går kom en MF-teolog på banen, Asle Eikrem, og hevder at Jesu korsdød ikke har frelsende betydning. Årsaken til det er i følge Eikrem at et slikt syn innebærer at Gud er avhengig av vold for å kunne frelse. Eikrem synes å se helt bort fra at det er i korset selve forsoningen og tilgivelsen skjer.

Alt var ikke bra før - langt i fra. Men det var større gudsfrykt og frafallet og forfallet var ikke kommet så langt. I dag kjenner jeg på en djup takknemlighet for de som satte ned grensesteinene. Først og fremst gudsmennene og gudskvinnene i Den gamle- og Den nye pakt, profeter og apostler, de som forfattet våre felleskristne trosbekjennelser, profetiske røster Gud har gitt oss gjennom hele kirkens historie og som ble forløpere til Reformasjonen. Vi har mye å takke for i den reformatoriske arven, ikke minst visjonen om å vende tilbake til urkirkens røtter. For Skriften alene, Kristus alene, Nåden alene, Troen alene, Guds ære alene.

Dette er en tid for å hente frem igjen Martin Luther, Menno Simons, John Bunyan, Charles Haddon Spurgeon, skriftene til mange av Plymouth brødrene som hadde et sterkt lys over korsets budskap, både den horisontale og vertikale delen av det og dens innvirkning på våre liv, Andrew Murray,  Watchman Nee, mange av de puritanske forfatterne, bederne som skrev oppbyggelseslitteratur på sine knær - forfattere som har tatt vare på den apostoliske arven og vært villig til å betale en høy pris for å stå for sannheten og ikke gå kompromissets vei.

Det er en pris for å stå for sannheten i dag. Altfor mange viker av og går kompromissets vei i toleransens navn. Jeg tenker på at jeg en dag skal stå for Kristi domsstol og svare for mitt liv. Det gjør meg bevende og stille og jeg vet at jeg har synder å bekjenne. I dag betaler tusenvis av mennesker en høy pris for å være tro mot Guds ord. Noen av dem betaler med sine liv og så skulle vi svikte som lever så godt, når det gjelder?

Skapt i Guds bilde

'Hvis du ser en sjel som har Guds bilde i seg, da elsk ham, elsk ham!'

John Bunyan (bildet), i sin sin siste preken. Bunyan ble født i England i 1628. Baptist. Da menighetens lokaler hvor Bunyan var pastor ble stengt av myndighetene, fortsatte de å samles i skogen. Han ble fengslet 12. november 1662. og ble sittende inne så å si sammenhengende i 10 år. I fengselet skrev han ikke mindre enn ni bøker. Deriblant 'En pilegrims vandring'. Den legendariske baptistpastoren, C.H Spurgeon, leste denne boken mer enn 100 ganger. Den er oversatt til over 100 språk og er den mest leste bok etter Bibelen.

John Bunyan døde i 1688, 60 år gammel. Hans siste ord var: 'Ta meg, jeg kommer til deg'.

Wesley og Bunyans oppgjør med den falske nådelæren

I forbindelse med en preken jeg skal holde over Jud. vers 3, om den å 'stride alvorlig for den tro som en gang for alle er overlevert de hellige', har jeg sett nærmere på en vranglære som har virkelig har plaget kirken opp gjennom tiden og ført til manges fall.

Jeg tenker på antinomistene - lovfornekterne.

En av de som stiftet bekjentskap med dem var John Wesley (bildet). Det er interessant å merke seg en samtale han hadde med noen av de som forfektet denne læren. Deres argumentasjon ligner til forveksling noe av det som talsmennene for den nye nådelæren forfekter.

Wesley fortelleer at i 'Jenninghall hadde antinomistene arbeidet hardt i djevelens tjeneste'. I Birmingham sier han at 'de ville, urene, dyriske, bespottelige antinomistene' aldeles har ødelagt forsamlingenes åndelige liv. Han forteller om en viss Roger Ball som hadde sneket seg inn i menighetslivet i Dublin. Til å begynne med virket han så åndelig sinnet at forsamlingen mottok ham med varm velkomst som ypperlig velegnet for kirkens liv og tjeneste. Etter hvert 'viste han seg å være full av svik og de mest vederstyggelige feiltrinn, blant annet den ide at den troende hadde rettigheter på alle kvinner'. Han ville ikke ta del i nattverden, for under nåden måtte man 'ta ikke, smak ikke, rør ikke' (Kol 2,21) Heller ikke ville han preke, han holdt seg fra gudstjenestene fordi, som han sa: 'Det kjære Lammet er den eneste predikant'.

I den hensikt å vise hva disse antinomistene sto for, gjenga Wesley i sin Journal en samtale han hadde hatt med dem i Birmingham. Den forløp som følger:

- Tror du at du ikke har noenting med Guds lov å gjøre?
- Det har jeg ikke. Jeg er ikke under Loven. Jeg lever ved tro.
- Har du, som lever ved tro, rett til alt i verden?
- Det har jeg, Alt er mitt, siden Kristus er min.
- Kan du altså ta hva du vil, hvor som helst? La oss si fra en butikk, uten eierens samtykke?
- Det kan jeg, om jeg vil, for alt er mitt. Men jeg vil bare unngå å vekke anstøt-
- Har du rettighet på alle kvinner i verden?
- Ja, hvis de går med på det.
- Men er så ikke det en synd?
- Jo, for det som mener det er synd. Men ikke for dem hvis hjerter er fri'.

John Bunyan
Også baptisten John Bunyan støtte på dem som gjorde krav på frihet fra all morallov.

Bunyan skriver: 'De så med fordømte meg som lovisk og mørk, der de innbilte seg at bare de hadde oppnådd slik en fullendelse, at de kunne gjøre hva de ville uten å synde'. En av dem som Bunyan kjente 'ga seg hen til alle arter av smuss og urenhet ... og bare lo av alle formaninger om å skikke seg. Da jeg umaket meg med å refse hans ondskap lo han bare enda mer ...'

Bunnløs nåde for den største synder, del 3

Her er tredje og siste del av forordet til John Bunyan i hans selvbiografi:

I dette skrift vil dere få se meget, meget sier jeg, av Guds nåde mot meg. Jeg takker Gud fordi jeg kan si meget, for den overgår både mine synder og satans fristelser. Jeg kan med glede minnes mine bekymringer, min tvil og de mørke måneder som jeg gjennomlevde. De er som Goliats hode i min hånd. Det var ingen ting David satte så stor pris på som Goliats sverd, nettopp det sverd som kjempen hadde til hensikt å gjennombore ham med. Bare synet av det talte til ham om hvordan Gud utfridde ham. Minnet om mine store synder, om mine tunge fristelser og min uutsigelige redsel for å gå evig fortapt står alltid for meg. Det minner meg stadig om den hjelp og den bistand jeg fikk, og om den overveldende nåde som Gud også lot gjelde, selv for en så elendig skapning som meg.

Mine kjære barn, kom ihu svunne dager og tilbakelagte år. Husk de sanger dere sang i natten, og samtalen dere hadde med deres egne hjerter (Salme 77,5-7). Ja, tenk nøye etter, og dvel særskilt ved de første opplevelser dere hadde av Guds nåde. Jeg ber dere, glem ikke det ord som først vekket oppmerksomheten. Tenk på samvittighetskvalene og frykten for døden og helvete. Husk deres tårer og deres bønner til Gud, ja, hvordan dere framfor alt lengtet etter barmhjertighet. Har dere aldri hatt et Misar å tenke tilbake på? Har dere glemt lønnkammeret, fjøset, stallen, låven, rommet der Gud første gang møtte dere? Jeg ber dere om å komme ihu det ord som Gud har grunnet vårt håp på. Om dere har syndet mot bedre vitende, kjenner dere fristet til å spotte, har sunket ned i mismot, har hatt følelsen av at Gud har vendt dere mot dere, eller himmelen er skjult for deres øyne, glem ikke at jeg hadde det på akkurat samme måte, jeg deres far, men ut av alt dette har Gud frelst meg.

Bunnløs nåde for den største synder, del 2

Her er andre del av forordet til John Bunyan's selvbiografi:

Moses skrev ned fortellingen om Israels barns vandring fra Egypten til Kanaans land (4.Mos 33,1-2). Han befalte dem også at de skulle minnes sine førti vandringsår i ørkenen. 'Og du skal komme ihu hele den vei Herren din Gud hat ført deg på i disse førti år i ørkenen for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville ha vare på hans bud eller ikke'. (5.Mos 8,2) Derfor har jeg også gjort meg umak med å tegne ned og offentliggjøre mine erfaringer, for at andre, om Gud vil, skal bli påminnet om hva Gud har gjort for dem, når de leser om Hans verk i meg.

En kristen bør ofte minne seg selv om hvordan nådens verk begynte i ham selv. 'Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt etter slekt'. (2.Mos 12,42) 'Min Gud,' David, 'min sjel er nedbøyet i meg, derfor kommer jeg deg ihu fra Jordans land og Hermons høyder, fra det lille fjell'. (Salme 42,7) Han husket også løven og bjørnen, da han gikk avsted for å stride mot kjempen fra Gat. (1.Sam 17,36-37)

Paulus pleide også å handle på samme måtem selv når hans liv sto på spill. Når han sto foran sine dommere, om han ihu og vitnet om den dag og den stund da nådens verk tok til i hans liv, og ved det følte han seg styrket (Apg 22,24) Da Gud hadde ført Israels barn gjennom Det røde hav og langt inn i ørkenen, måtte de likevel vende tilbake dit for å bli minnet om hvordan deres fiender omkom der (4.Mos 14,25) Til tross for at de tidligere hadde sunget Guds pris, hadde de snart glemt Hans velgjerninger. (Salme 106,11-13)

(fortsettes)

Bunnløs nåde for den største synder, del 1

John Bunyan (bildet), forfatteren av 'En pilegrims vandring', den mest oversatte boken etter Bibelen, skrev også en selvbiografi. På norsk fikk den tittelen: 'Bunnløs nåde for den største synder'. Den ble skrevet mens Bunyan, baptistpastoren, satt fengslet. Jeg leste opp igjen forfatterens forord, og synes det er så bra at jeg gjerne vil dele det med bloggens lesere. Hør bare:

Mine barn. Nåde være med dere. Amen.

Da jeg må er blitt berøvet min frihet og således ikke kan være hos dere og fylle den oppgave som Gud hat lagt på mitt hjerte, nemlig ytterligere å oppbygge dere i tro og hellighet, så vil jeg likevel ennå en gang la dere forstå at min sjel er fylt med faderlig omsorg for deres åndelige og evige vel. Tidligere har jeg våket over dere fra toppen av Senir og Hermon, nå gjør jeg det fra løvenes boliger og fra panterens fjell (Høy 4,8), og jeg lengter inderlig etter å se at dere når frelst frem til himmelens herlige mål.

Jeg takker Gud hver gang jeg tenker på dere, og selv nå da jeg befinner meg meg i løvens gap i ødemarken, gleder jeg meg over den nåde og barmhjertighet og den kunnskap om Jesus vår Frelser, som Gud har utgytt over dere og om viser seg i overflødig tro og kjærlighet. Deres hunger og tørst etter ennå mer å lære å kjenne Faderen i Sønnen, deres hjertegode mildhet, deres frykt for synden, deres sindige og hellige vandel innfor både Gud og mennesker er til stor oppmuntring for meg, for I er vår ære og vår glede (1.Tess 2,20).

Samtidig sender jeg dere en dråpe av den honning om jeg har hentet fra løvens kropp (Dom 14,5-9). Jeg har selv spist av den og er blitt styrket. Første gang vi møter fristelser, er de om den unge løven om brølende kom imot Samson. Men dersom vi overvinner dem, vil vi neste gang finne at det er honning gjemt i dem. Filisterne forstår meg ikke. Det finnes en sammenheng mellom Guds nådevirkninger i min sjel, helt fra første stund og til nå, en sammenheng som en må ta i betraktning når det gjelder såvel mine nederlag som mine oppreisninger. Han sårer, men Han leger også. Det står i Skriften: 'En far lærer sine barn om din trofasthet'. (Jes 38,19) Ja, derfor var det jeg lå så lenge ved Sinai og så ilden og skyen og mørket, for at jeg skulle frykte Herren alle mine livs dager og forkynne Hans herlige gjerninger for kommende slekter (Salme 78,3-5).

(fortsettes)

'En pilegrims vandring' oversatt til maltesisk - be om at mange må finne Jesus

For første gang er John Bunyan's 'En pilegrims vandring', oversatt til maltesisk, 333 år etter at den første gang ble publisert på engelsk. Maltesisk, som er et av de to språkene som blir talt på Malta, er det 214 språket denne evangeliske klassikeren blir oversatt til. Oversetteren, Joseph Farrugia, har brukt syv år på oversettelsen. Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa. Hver landby har sin skytshelgen.

'En pilegrims vandring' av John Bunyan, som var baptist, regnes av mange som den mest usammenlignbare og fullstendige presentasjon av evangeliet. Charles Haddon Spurgeon, den legendariske baptistpastoren i Metropolitan Tabernacle i London, leste den minst en gang i året.

Kopier av den maltesiske utgaven er blitt donert til ledende politikere på Malta, og det foreligger planer om å donere et eksemplar til alle landets skolebiblioteker og lokale rådhus. Malta består egentlig av seks øyer, hvorav tre er bebodde. Befolkningen teller tilsammen 406.000.

Oversetteen, Joseph Farrugia, ber om forbønn for spedningen av boken. Han ber oss be om at alle som leser den må få sine øyne åpnet, få erfare syndenød, og finne Jesus som sin Frelser. Be om at de som tar denne beslutningen forblir trofast mot Jesus inntil Han kommer igjen.

På vandring med pilegrimen

Jeg har begynt å lese En Pilegrims vandring av John Bunyan igjen. C.H Spurgeon leste den en gang i året. Han mente det var en god sjelehygiene for en kristen. Jeg er tilbøyelig til å være enig med ham i det. For her presenteres virkelig evangeliet, og vandringen med Kristus, med evigheten som mål. Ja, som du sikkert vet, i allegorisk form. Fortellingen bærer selvsagt preg av å være skrevet på 1600-tallet - den ble publisert første gang i februar i 1678 - men det er i grunnen bare sjarmerende. Vi møter Kristen som bryter opp fra Fordervelsens by, og som underveis møter på så mange som vil hindre ham i å nå målet.

Jeg har vært så heldig å få tak på en utgave som Terje Nærland har gitt ut. Det fine med denne utgaven er at den ikke bare inneholder Bunyan beretning, men den har også alle skrifthenvisningene som følger side for side. Dermed kan man underveis også slå opp de ulike bibelversene som Bunyan henviser til. Det gir boken ekstra verdi. Jeg vet ikke om den fremdeles er i salg. Jeg kjøpte min utgave hos Bok&Media i Oslo til den fantastiske prisen av 50 kroner. Det er absolutt verd å sjekke med dem om de har den fortsatt for salg, og sikre deg et eksemplar. Den er forøvrig en glimrende julegaveide!

Det passer godt å sitere selve pilegrimsverset i Bibelen i denne sammenhengen:

"I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland. Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem." (Hebr 11,13-16)

I verden - men ikke av verden, del 1

John Bunyan's "En pilegrims vandring" hører med til en av mine favoritter. C.H Spurgeon leste den en gang om året, og brukte gjerne illustrasjoner fra denne uforlignelige boken i sine prekener. Den allegoriske skildringen av en manns vandring til sitt himmelske hjem viser da også tilbake til det pilegrimsmotivet som vi finner i Den Hellige Skrift. Når apostelen Peter skriver sitt brev til de kristne som er "spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia," kaller han dem "de utvalgte som er utlendinger" (1.Pet 1,1) og i 1.Pet 2,11 blir pilegrimsmotivet gjentatt:

"Dere elskede, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger ..."

I en tid med så mye forvirring, og hvor så sterke krefter forsøker å blande sammen kristen tro og verden, og hvor det ikke lenger er noen forskjell mellom en kristen og en ikke-kristen er det høyst på tide og finne frem igjen hva Det nye testamente sier om det som karakteriserer en som følger etter Jesus. Kristus kaller oss til lydighet mot Guds ord. I Joh 14,15 leser vi: "Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud." Som kristne trenger vi ennå en gang å reise den nytestamentlige standard: Vi er i verden, men ikke av verden.

Å vende tilbake til Kristi lære begynner med den nye fødsel. Vi kommer ikke inn i Guds rike med mindre vi blir født på ny inn i Hans åndelige familie. Den nytestamentlige standard vil kun bli sant etterfulgt ved at vi dør sammen med Kristus, og reises opp igjen til et nytt menneske. De blodkjøpte Guds sønner og døtre portretterer Kristi bilde. De er medlemmer av Hans familie.

Den nye fødsel gjør at de hever sitt blikk og konstant fokuserer på Den Ene som har overvunnet verden. De lever Hans liv og følger Hans Ord. Lyset fra Hans skikkelse stimulerer mot og gir muskler slik at de blir stålsatte soldater i Hans arme.

"Religiøse fanatikere", roper det verdsliggjorte menneske. "Intolerante mennesker!"

Kristi disipler velsigner dem som forbanner dem, de underordner seg sin Herre. For belønningen for utholdenhet overgår alle omkostningene. Hvilken kjærlighet, trygghet og ære venter ikke de som villig adskilte seg fra verden for å leve Kristi liv!

Vi skal i en serie artikler se nærmere på pilegrimsmotivet i Bibelen, og hva det vil si å leve i verden, men ikke av verden. Jeg håper du vil følge med på et spennende bibelstudium.

(fortsettes)

Lovtreller i den evangeliske tidsalder, del 2

Her følger andre del av John Bunyan's undervisning:

Gjerningenes pakt, eller loven som vi her snakker om, er den lov som ble gitt til Moses på Sinai, skrevet på to steintavler og inndelt i ti avdelinger.

Les Galaterbrevets fjerde kapitel om dette. Apostelen skriver om Loven og sier at det var noen som var blitt forført av en falsk lære, så de igjen var kommet under Loven, eller i det minste var nær ved å komme under den. Han sier: "Hva dere angår som ønsker å være under Loven, så vil jeg vise dere hemmeligheten med Abrahams to sønner, som han hadde med Hagar og Sara. Disse to kvinner betyr to pakter. Den ene, Hagar, står for berget Sinai, hvor Loven ble gitt til Moses på to steintavler (1.Mos 24,12 og 34,1;5.Mos 10,1) De som er under den, har ingen del i Kristi nåde." Med hans egne ord: Atter vitner jeg for hvert menneske ... at dere er skilt fra Kristus, dere som vil rettferdiggjøres ved Loven (nemlig den som ble gitt på Sinai). Dere er falt ut av nåden." Det sier ikke det samme som at noen kan rettferdiggjøres ved Loven. Meningen er at de som søker rettferdiggjørelse ved Loven, søker den ikke under nådens pakt.

Igjen sier apostelen når han skriver om de to paktene: "Dersom da dødens tjeneste (eller loven, for det er det samme) som med bokstaver var hugget i steiner (legg merke til det!) fremstrådte i herlighet, hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn være i herlighet (altså nådens pakt)?" Det er som om han ville si: "Sant nok, gjerningenes pakt var herlig, den var vidunderlig stor og skjønn, den pakt som ble skrevet på steintavlene. Men det er en annen pakt, nådens pakt, som langt overgår den gamle i herlighet og trøst."

Men enda denne loven ble gitt til Moses ved englehender og på to steintavler, var den likevel ikke den første lov som Gud ga mennesket. Den ble først gitt, om ikke så detaljert, til det første mennesket, Adam, i Edens hage: "Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du gjør det, skal du visselig dø." (1.Mos 2,16-17) Dette budet, som ble gitt til Adam, innebærer et forbud mot å gjøre noe av det som var regnet som ondt, selv om det ikke ble fremsatt så detaljert og punktvis som da det ble gitt på Sinai. Men det var likevel det samme, og det skal jeg bevise på denne måten:

Gud bød Adam i Edens hage å avstå fra ethvert brudd på den første pakt, ikke bare fra enkelte synder. Hvis det ikke hadde vært Guds mening at Adam skulle avstå fra alle de synder som er nevnt i De 10 bud, da hadde Han spesifisert enkelte av dem. Derfor innebefatter budet til Adam alt det som senere ble skrevet ned på Sinai. Derfor er det også klart at Gud straffet enhver synd som ble begått mot De 10 bud, selv om disse ble nedskrevet lenge etter Adam. Det følgende vil klart vise dette.

De tre første bud ble overtrådt av Farao og hans menn. De hadde falske guder og ble dømt for det. (2.Mos 12,12, og de spottet den sanne Gud (2.Mos 7,17-25), for deres guder kunne verken frelse dem selv eller deres folk fra Guds hånd. Tross alt det de selv var stolte så stolte over, sto Gud høyt over dem (2.Mos 18,11). Det er også de som mener at Gud straffet Jakob for brudd på det første bud, i det denne ikke renset sitt hus for falske guder. Straffen var da at hans datter Dina ble vanæret (1.Mos 34,2)

(fortsettes)

Lovtreller i den evangeliske tidsalder, del 1

I Kristiansund ble det i 1877 utgitt en bok av John Bunyan, forfatteren av "Pilegrims vandring". Dette er en oversettelse av Bunyans bok "Law and grace unfolded" fra 1657, hvor Bunyan, som var baptistpastor, skriver om et tema som for alle tider er like aktuelt. I vår tid har debatten om "lov og evangelium" blusset opp igjen med full styrke, og det er interessant å lese hvordan Bunyan så på dette. Jeg har hentet følgende fra bokens kapitel "Lovtreller i den evangeliske tidsalder," hvor Bunyan begynner med å sitere Rom 6,14:

"... for dere er ikke under loven, men under nåden."

I de tre foregående kapitler i Romerbrevet (Rom 3-5) forteller apostelen at syndere blir frelst av nåde uten lovgjerninger. Hensikten er å befeste de kristne i deres tro, men også å overbevise motstanderne om evangeliets sannhet, og å gjøre det klart for dem at de er uten unnskyldning.

Han behandler da først spørsmålet om hva mennesket er av naturen, slik som det kom inn i verden. Om dette sier han i det tredje kapitel: "Det er ikke èn rettferdig, ikke èn eneste. Det er ikke èn som er forstandig, det er ikke èn som søker Gud ... Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste," osv. Det er som om han ville si: "Det later til å være noen som tror de kan bli frelst ved den rettferdighet som er av loven. La meg si til slike mennesker at de bedrar seg selv, for de har allerede syndet mot loven. Ett menneskes ulydighet ble nemlig til fordømmelse for mange (ja for alle)." (Rom 5,12-20)

Og her, i det sjette kapitel, er deet liksom han vender seg til brødrene og sier: "Nå ser dere klart og tydelig, mine brødre, at vi får evig liv utelukkende av nåde i Kristus. Men la meg også fortelle dere at dere er fullkommen trygge nettopp på grunn av nåden. Synden skal nemlig ikke herske over dere, hverken ved sin dom eller sin kraft til å forderve sjelen. Dere er jo ikke under loven, det vil si, dere kommer ikke under det som vil kunne fordømme dere for synd. Men dere er under nåden. Det vil igjen si at dere er kommet i det forhold til Gud at Han tilgir dere, enda dere har syndet. Noen vil kanskje spørre hva meningen er med dette ordet "under". Det betyr at du ikke er bundet av lovens paragrafer for å kunne nærme deg Gud. Med andre ord, du er ikke forpliktet til å oppfylle loven, som om den skulle være den eneste vei til frelse og at du var fortapt dersom du forbrøt deg mot et eneste bud. Nei, du er ikke under loven på den måten.

Igjen: "Dere er ikke under loven". Hva betyr ordet "loven"? Det er ikke vanskelig å vise at ordet "lov" har forskjellige betydninger i Skriften. Der har vi "troens lov", "syndens lov", "menneskers lov", "gjerningers lov", eller som den også kalles, "gjerningenes pakt" eller "den gamle pakt". "Når han taler om en ny pakt har han dermed erklært at den første er foreldet. Me det som blir foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte." (Hebr 8,13)

Derfor sier jeg at ordene loven og nåden betegner de to pakter som alle menensker kommer inn under. De er enten under den ene, eller under den andre. "For dere er ikke av loven," det vil si, "dere som jeg nå skriver til, og som er kommet til troen på Jesus, dere er ikke under gjerningenes makt." Han henvender seg altså ikke her til alle mennesker, men til noen bestemte, nemlig "dere". Legg merke til det ordet: "Dere troende, dere som er omvendt, dere hellige, dere som er født på nytt." "For dere er ikke under loven," forutsetter at det er noen som er det, nemlig de som enda er i sin naturlige tilstand og ikke er kommet inn under nådens pakt ved troen på Jesus Kristus.

Dette viser klart og tydelig at det selv i den evangeliske tidsalder er noen som er under loven, altså under gjerningenes pakt.

Jeg ber dere lese hva Skriften sier om dette i det tredje kapitel i Romerbrevet. Her skriver apostelen først om synd mot loven, dernest om anklagen mot dem som har syndet mot den. Han sier: "Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til den som er under loven." Merk fortsettelsen: "for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud." (Rom 3,19) Det vil si alle de som er under loven, under gjeringenes pakt, og som ennå er i sine synder og er uomvendte.

Igjen sier han i Gal 5,18: "Men hvis dere er drevet av Ånden, da er dere ikke under loven." Konsekvensen av dette blir at de andre, enten de bryter loven eller anerkjenner den, er under loven, og ikke under nådens pakt. I Gal 3,10 sier han: "For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse." Med andre ord, de som er under loven, er under forbannelse, og de som er under nådens pakt er ikke under forbannelse. For det er bare to pakter, og de som er under nådens pakt er under velsignelsen. Som han sier: "Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham." (Gal 3,9) Men de andre er under loven.

(fortsettes)

Bunnløs nåde for den største synder

Det er i år 380 år siden den fattige, forfulgte baptistpredikanten og kjeleflikkeren John Bunyan ble født, og det er 320 år siden han døde. Han ble født 28.november 1628, og døde 31. august 1688. Boken han er mest kjent for - Pilegrims vandring - har også jubileum i år. Første utgave kom ut i London i 1678, altså for 330 år siden. Fremdeles leses den av tusenvis av mennesker hvert eneste år. Ved siden av Bibelen skal den visstbok være verdens mest oversatte bok. Den verdenskjente C.H. Spurgeon, pastor for baptistkirken Metropolitan Tabernacle, forteller i sin selvbigografi at han hadde for vane å lese igjennom den boken en gang i året. På norsk er den kommet i en rekke utgaver.

Pilegrims vandring, som er skrevet under hans fengselsopphold, forteller om hans eget liv. Om hans omvendelse, prøvelser og om hans opplevelser med Gud. For John Bunyan hadde kamper - voldsomme kamper. "Kristen" - som er pseudonym for ham selv i denne boken, og hans "reise"var ting og besværlig og full av farer og kamp. Men "Kristen" seiret. Og hvilke resultater har ikke Bunyans kamp og seier gitt! I sitt forholdsvis korte liv - han ble 60 - og hvorav mange år i fengsel - vant han mange mennesker for Gud. Men de som fant Jesus som sin Frelser ved å lese hans mange bøker, de kan telles i tusener. Som ingen annen forfatter hadde han en evne til å tolke sjelens innerste følelser. Mye av det han skrev var allegorisk.

Han skrev også en selvbiografi med den meget talende tittelen: "Bunnløs nåde for den største synder." I år er det 60 år siden den ble utgitt på Norsk Litteraturselskap. I forordet til denne boken skriver Bunyan:

"En kristen bør ofte minne seg selv om hvordan nådens verk begynte i ham selv."

Som et eksempel på dette nevner John Bunyan apostelen Paulus:

"Paulus pleiet også å handle på samme måte, selv når hans liv sto på spill. Når han sto foran sine dommere, kom han ihu og vitnet om den dag og den stund da nådenes verk tok til i hans liv, og ved det følte han seg styrket."

Kanskje noe å tenke på for oss også!