Gjør en personlig avtale med Herren i fastetiden

Father Seraphim (Leo Aldea) er en ortodoks munk jeg gjerne låner øret til. Jeg har lyttet til hans åndelige råd, ærlige og praktiske, i flere år nå og med stor interesse sett han bygge opp et ortodoks kloster på øya Mull på Hebridene. Her om dagen la jeg merke til noe han sa i forbindelse med fastetiden.

Hva med å inngå en avtale med Herren disse 40 dagene som bare du og Herren og din åndelige far kjenner til? En avtale som ansvarliggjør deg. Som forplikter deg - og som gjelder fra nå av og resten av fastetiden? 

En avtale som handler om vennskap og fortrolighet, og som ingen andre kjenner til. Det er opp til deg og Herren hva dettte skulle være. Kjærligheten gjør oppfinnsom. For father Seraphim har det blant annet handlet om å sove ute i telt noen dager, for å leve med elementene. På Hebridende handler det om mye - og hardt vær.

Men som sagt: ikke la andre kjenne til den avtalen du og Herren inngår. Det vil bryte fortroligheten dere imellom. Eksemplet med teltet som father Seraphim ga var bare ment å hjelpe oss til å tenke. Hensikten med å dele det med sin åndelige far eller veileder, handler mest om å ansvarliggjøre oss slik at vi gjør det vi har satt oss fore i våre hjerter å gjøre.

Tid alene med Gud

'En uke på Iona. Alene, i mitt telt. Noen få dager og netter med ikke noe annet å stå ansikt til ansikt med enn Kristi kjærlighet til Hans skaperverk: deg og meg.

Noen få dager som en midlertidig opphevelse av det tomme jaget som er en del av livene våre.

En tid utenfor tiden. En tid skjult i Kristus, begravd i Ham, smeltet i Ham. Noen få dager borte fra alle planer og engstelser. Ingen ting å håpe på, ingen ting å angre, fordi fremtiden og fortiden ganske enkelt ikke teller. 

En uke som kan føles som et øyeblikk - alt av meg her, alt av meg nå, alt av meg foran Kristus, alt det jeg er, på godt på på vondt. Mest vondt, men alt det hører fortiden til. 

Akkurat nå, akkurat her, hører jeg Kristus til.'

- Father Seraphim i boken 'Iona - Where Heaven Reveals Its Violence'. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Den hellige øya Iona

Hvordan oppdra hellige barn

Hellige Ita er kjent som "fostermor til Guds hellige", fordi så mange av barna hun oppdro ble hellige.

Hva gjør man for forme barn til å bli hellige? Hvordan klarte hellige Ita å plante de rette såkorn inn i barnas hjerte på rett tid, på den riktige måten slik at de vokste og brakte frukt og Kristi bilde ble formet i deres liv? Hvordan klarte hun legge det åndelige fundamentet slik at disse barna kunne vokse opp og bli som Brendan Navigatøren?

Jeg visste i mitt hjerte, og nå ble det også klart for mitt sinn, at det viktige er å hjelpe dem til å finne Kristus. Jeg lærte det så tydelig fra hellige Ita at foreldre trenger å rense deres øyne først, slik at vi slipper tak vårt trang etter denne verdens synd og heller fokuserer hele vårt vesen på den hellighet som ligger skjult i denne verden. Når våre åndelige øyne lærer å fokusere (nesten instinktivt) på det som er hellig i verden, i det vi lærer å vende oss mot manifesteringen av Kristi tilstedeværelse i verden (blomsten vender seg alltid mot solen, og reflekterer aldri himmelens mørke) - da, og bare da, kan vi gi visdommen videre til våre barn. 

"Ita" betyr "tørst etter hellighet", for denne hellige tilbrakte livet på å lete etter helligheten, hun tørstet etter å finne den i den skapte verden og i seg selv. Vi vokser alle åndelig gjennom det vi spiser åndelig. Hvis vi mater oss med frykt, bitterhet og en tvang etter å se etter det onde i verden, vil det onde ende opp med å forme hvem vi er. Når vi investerer vår tid og krefter på jakt etter hva som er galt og mørkt rundt oss, er vi blitt slaver av mørket og vi blir en refleksjon av mørket. Vi vil visne bort, som en blomst som glemte å se på solen og alltid vendte seg mot mørket.

Se på verden og forsøk å finne Kristus i den. Se på hver situasjon, se på hvert menneske i enhver sammenheng og prøv hardt, virkelig hardt, å identifisere tegnene på Kristi nærvær. Når du finner dem, pek på dem for barna dine. Lær barna dine å tilbringe sine liv på jakt etter Kristus. Lær dem alltid å vende deres åndelige øyne for å møte Hans lys. Lær dem å tillate Hans tilstedeværelse i verden å forme dem, snarere enn å bli så opptatt av verdens syndighet.

Vik bort fra mørket, vask vekk skitten, la fristelser bekjempe seg selv, og la dem ikke berøre deg - lær barna dine å søke etter Kristus, lær dem å gjenkjenne Ham i alle sammenhenger, og hjelp dem til alltid å følge Ham. Kristus har gjort barna dine fri. Ikke bind dem av frykt for at de skal synde til det punktet hvor de er redd for å åpne sine øyne mot verden. Dine barn er frie, de er elsket og de er umåtelig verdifulle i deres Skapers øyne. Hjelp dem til å finne den kjærlighet Kristus har, og hjelp dem til å holde fast ved såkornet til den kjærligheten i deres hjerter - slik at de senere kan vanne disse såkornene gjennom de valgene de gjør når de vokser opp. Da har du vært med på å skape et hellig menneske.

Father Seraphim, Mull Monastery of All Celtic Saints.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Historien om Hl.Brendans kloster

Jeg har skrevet om fader Seraphim tidligere på bloggen. Han arbeider iherdig med å få etablert et keltisk kloster på vestkysten av øya Mull på Hebridene.

Nå har han vært på en ny reise, og fordi vår norske kristenarv er keltisk, synes jeg det fader Seraphim skriver om er så spennende. Derfor velger jeg med jevne mellomrom å dele noe av det han skriver med mine lesere:

'Å be i Hl.Brendans kloster (bildet) er en av de mest åndelige erfaringer på vår pilegrimsreise. Det å komme seg ut til øya er i seg selv et eventyr. Vi våknet tidligere hver eneste morgen, før vi fant veien til en liten sjø på Mull hvor vi ble møtt av to lokale fiskere med deres båt. De vil ta oss ut til øya enda de selv aldri har vært der. Det tok altså en gruppe amerikanske og britiske ortodokse pilegrimer å få disse lokale fiskerne til å ta turen til stedet hvor hvor Hl.Brendans kloster.

Etter omlag tre timer i bil, motoriserte båter og oppblåsbare joller (det er virkelig sant!) kom vi oss endelig ut til øya. Et skilt forteller oss at 'du står blant ruinene av det mest komplette kloster i Skottland fra den tidlige kristne tiden'. De fleste av oss forbinder keltiske øyene i Skottland med Hl.Columbas kloster på Iona. Og likevel - to tiår før før Hl.Columba steg i land på Iona, på begynnelsen på 500-tallet, hadde hellige Brendan bygget et kloster her.

Ulikt Hl.Columba, synes Hl.Brendan å ha hatt mindre lokal innflytelse på den lokale historie. Instinktivt synes det for meg å være slik at de to har hatt ulike kall. Hl.Columba synes opplagt å ha vært en munk med misjonærkall, og historien forteller oss om de hundrevis av klostre og kirker han grunnla. Hl.Brendan grunnla også mange fellesskap over hele De britiske øyene, men hans hjerte synes å ha hatt et annet fokus: mer fokusert på en forvandling av ens eget vesen.

Det er relevant at vi forbinder Hl.Columba med klostre som hadde misjonsfokus, mens Hl.Brendan blir forbundet med de keltiske pilegrimsreisene for Kristus. Tross alt er Hl.Columba kjent som 'Columba av Iona', mens Brendan blir husket som 'Navigatøren'. En er definert gjennom koblingen til en spesiell øy, mens en annen er definert nettopp gjennom mangelen på en slik kobling med et jordisk sted. På en perfekt måte uttrykte de to forskjellige veier mot samme mål: Kristus. 

Disse to hellige har sikkert møtt hverandre i løpet av deres levetid, og Hl.Columba returnerte mange ganger til St.Brendans Isle. De fleste historikere er enige om at dette er den hemmelige øya til Columba, som han omtaler som Hinba. Det var hit han dro i perioder for å trekke seg tilbake for å be i stillhet og isolasjon. Tradisjonen forteller oss også at dette var stedet der Hl.Columba begravde sin mor.

Ruinene av kirken fra det sjette århundre står fremdeles. Slik er det også med ruinene av noen av de opprinnelige munkecellene, fellesrom og et senere kapell fra Middelalderen. Likevel, for oss, pilegrimer på utkikk etter en måte å angi et forhold til de hellige, kanskje det viktigste stedet er de ydmyke 'bikube-cellene' nær kysten av havet. Jeg skal fortelle deg om alt det i et senere innlegg.