Bønnekapell vigslet på øya Mull, Hebridene

Dagen i dag har vært en svært minnerik dag for alle som er interessert i den keltiske spiritualiteten. På selveste minnedagen for hellige Brendan er det første ortodokse kapellet på Hebridene vigslet til Hl.Brendan siden det vi regner som den keltiske tiden. Det skjedde på øya Mull.

Bak kapellprosjektet står den rumensk-ortodokse munken, fader Seraphim. Dette er første steget for å kunne realisere det som går under navnet Mull Monastery of All Celtic Saints.

Sammen med våre keltiske venner feier vi i dag en av Irlands mest elskede hellige: Brendan - sjøfareren. Vi som er en del av Kristi himmelfartskapellet kjenner en spesiell slektskap til de keltiske munkene og nonnene, fordi dette jo er våre norske kristenrøtter.

Han er også kjent som en av Irlands 12 apostler, sammen med Colomba, Ciaran og andre. Brendan spurte en gang hellige Ita hva som var de tre ordene som mest vanæret Gud. Til dette svarte Ita: 'De tre tingene som ærer Gud mest er en sann tro på Gud av et rent hjerte, et enkelt liv med en takknemlig ånd, og generøsitet inspirert av barmhjertighet. De tre tingene som vanærer Gud er en munn som hater mennesker, et hjerte som huser nag og en tillit til rikdom'.

Billedtekst: Brendans kapell på øya Mull. Fader Seraphim holder gudstjeneste.

Det er hav å seile

16. mai - på minnedagen for den hellige Brendan - ble jeg minnet om at hans berømte sjøreise også kan bli en metafor for den indre reisen vil alle inviteres til å legge ut på. Som Brendans sjøreise kan også vår indre reise bli et eventyr, men da må være villige til å kaste loss, heise seilene og be Den Hellige Ånd fylle seilene og forlate vår komfortsone. Det er en reise som både foregår i rolig, smult farvann, men også i røff og urolig sjø.

Min seilas er ganske røff for tiden. Farvannet er ukjent. Bølgene går av og ting ganske skyhøye og reisen gjør meg sjøsyk. Mandag kommer det kanskje en avklaring hvordan reisen blir videre. Da skal jeg til nevrolog på Lillehammer. Men jeg kjenner kapteinen ombord. Han har reist her før. Jeg overlater uroen min til Ham.

Derfor tilbringer jeg tid med åndelige pusteøvelser: øyeblikk av hvile, hvor jeg forsøker å puste rolig og bli klar over det konstante nærværet av Gud som omfavner meg og gjennomtrenger meg.

Hellige Brendan (486-578) ble født i Munster regionen i Irland, og vokste opp i et kloster. Han skulle med tiden vokse i åndelig modenhet og ble åndelig far til så mange som 3000 munker. Men det er nok sjøreisen han er mest kjent for. En reise som skulle ta ham helt til det vi i dag kjenner som Amerika, nær 1000 år før Columbus.

Derfor går han da også under navnet "Navigatøren". Reiselysten var han. Foruten sin store sjøreise besøkte han også Finnian i Clonard og Columba på Iona. Han gjennomførte også en rekke sjøreiser, til Skottland, Wales, England og Gallia. Han var også en kjent klosterbygger.

Historien om Hl.Brendans kloster

Jeg har skrevet om fader Seraphim tidligere på bloggen. Han arbeider iherdig med å få etablert et keltisk kloster på vestkysten av øya Mull på Hebridene.

Nå har han vært på en ny reise, og fordi vår norske kristenarv er keltisk, synes jeg det fader Seraphim skriver om er så spennende. Derfor velger jeg med jevne mellomrom å dele noe av det han skriver med mine lesere:

'Å be i Hl.Brendans kloster (bildet) er en av de mest åndelige erfaringer på vår pilegrimsreise. Det å komme seg ut til øya er i seg selv et eventyr. Vi våknet tidligere hver eneste morgen, før vi fant veien til en liten sjø på Mull hvor vi ble møtt av to lokale fiskere med deres båt. De vil ta oss ut til øya enda de selv aldri har vært der. Det tok altså en gruppe amerikanske og britiske ortodokse pilegrimer å få disse lokale fiskerne til å ta turen til stedet hvor hvor Hl.Brendans kloster.

Etter omlag tre timer i bil, motoriserte båter og oppblåsbare joller (det er virkelig sant!) kom vi oss endelig ut til øya. Et skilt forteller oss at 'du står blant ruinene av det mest komplette kloster i Skottland fra den tidlige kristne tiden'. De fleste av oss forbinder keltiske øyene i Skottland med Hl.Columbas kloster på Iona. Og likevel - to tiår før før Hl.Columba steg i land på Iona, på begynnelsen på 500-tallet, hadde hellige Brendan bygget et kloster her.

Ulikt Hl.Columba, synes Hl.Brendan å ha hatt mindre lokal innflytelse på den lokale historie. Instinktivt synes det for meg å være slik at de to har hatt ulike kall. Hl.Columba synes opplagt å ha vært en munk med misjonærkall, og historien forteller oss om de hundrevis av klostre og kirker han grunnla. Hl.Brendan grunnla også mange fellesskap over hele De britiske øyene, men hans hjerte synes å ha hatt et annet fokus: mer fokusert på en forvandling av ens eget vesen.

Det er relevant at vi forbinder Hl.Columba med klostre som hadde misjonsfokus, mens Hl.Brendan blir forbundet med de keltiske pilegrimsreisene for Kristus. Tross alt er Hl.Columba kjent som 'Columba av Iona', mens Brendan blir husket som 'Navigatøren'. En er definert gjennom koblingen til en spesiell øy, mens en annen er definert nettopp gjennom mangelen på en slik kobling med et jordisk sted. På en perfekt måte uttrykte de to forskjellige veier mot samme mål: Kristus. 

Disse to hellige har sikkert møtt hverandre i løpet av deres levetid, og Hl.Columba returnerte mange ganger til St.Brendans Isle. De fleste historikere er enige om at dette er den hemmelige øya til Columba, som han omtaler som Hinba. Det var hit han dro i perioder for å trekke seg tilbake for å be i stillhet og isolasjon. Tradisjonen forteller oss også at dette var stedet der Hl.Columba begravde sin mor.

Ruinene av kirken fra det sjette århundre står fremdeles. Slik er det også med ruinene av noen av de opprinnelige munkecellene, fellesrom og et senere kapell fra Middelalderen. Likevel, for oss, pilegrimer på utkikk etter en måte å angi et forhold til de hellige, kanskje det viktigste stedet er de ydmyke 'bikube-cellene' nær kysten av havet. Jeg skal fortelle deg om alt det i et senere innlegg.

Brendan - sjøfareren, bederen og klosterbyggeren

Sammen med våre keltiske venner feier vi i dag en av Irlands mest elskede hellige: Brendan - sjøfareren. Vi som er en del av Kristi himmelfartskapellet kjenner en spesiell slektskap til de keltiske munkene og nonnene, fordi dette jo er våre norske kristenrøtter.

Han er også kjent som en av Irlands 12 apostler, sammen med Colomba, Ciaran og andre. Brendan spurte en gang hellige Ita hva som var de tre ordene som mest vanæret Gud. Til dette svarte Ita: 'De tre tingene som ærer Gud mest er en sann tro på Gud av et rent hjerte, et enkelt liv med en takknemlig ånd, og generøsitet inspirert av barmhjertighet. De tre tingene som vanærer Gud er en munn som hater mennesker, et hjerte som huser nag og en tillit til rikdom'. Du kan lese her her: http://www.monastisk.blogspot.com