Etter en natt med mye kroppslig uro og smerte brukte jeg morgentimene til å dvele ved noen ord fra Kristusmystikeren Julian av Norwich (1342-1423). Hun skrev: "Den beste bønnen er å hvile i Guds godhet - å vite at Hans godhet kan nå helt ned i vår nøds djupeste mørke."
Hvor vi går har vi oss selv med oss - på godt og på vondt.
Det er en djup erkjennelse og erfaring.
Derfor trenger jeg mer enn noe annet å bli møtt av Guds ømhet.
Munken Paisios har gitt oss et godt åndelig råd: "Når vi ber skulle vi føle oss som et lite barn i sin mors armer."
Det er som om min åndelige veileder for tiden, Isak Syreren, nikker gjenkjennende til dette og sier: "Og tal ikke til Ham som om du visste noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar