Andrew Manis (bildet) er ingen hvemsomhelst. Han er professor i historie ved Middle Georgia State University, med spesialfelt: Den amerikanske borgerrettighetbevegelsen. Han har også en mastergrad i teologf og en doktorgrad i filosofi fra Southern Baptist Theological Seminary. Hør hva han har å si om drapet på George Floyd. Her i min oversettelse:
'Som historiker med spesialfelt: Hvite kristnes respons på borgerrettighetsbevegelsen oppdager jeg et kvalmende kjent mønster i det som skjedde i Minneapolis da George Floyd ble drept i hendene på polititiet på Memorial Day.
Jeg er ikke sikker på hva som gjør meg mest kvalm: drapet på George Floyd, politioffiserene som sto der og så på, eller eksplosjonen av svart raseri over nok et svart liv som ikke var verdt noe for hvite politimenn, eller en president hvis høyeste moralske konsept for moralsk ledelse er å gå til en kirke i nærheten etter hans sinte og splittende offentlige kommentar, løfte Bibelen i været for syns skyld, mens han fortsetter å twitre trusler om at de som plyndrer vil bli møtt av skyttere.
Denne fotoseansen, etter den utilgivelige bruken av føderal makt for å tvinge fredelige demonstranter fra Lafaytte-plassen med makt, for at Trump skulle få ta ut en innpakket Bibel fra datterens veske, for å foreta en 'hellig posering' utenfor en historisk kirke, burde få kristne over hele 'den største nasjonen på jorden', til å miste matlysten.
Å, ja - jeg glemte den nesten like kvalmende stillheten og lammelsen hos hvite evangelikale medier når det gjelder det siste utbruddet av urett begått av politiet i spørsmålet om kulturell bakgrunn. De er igjen til å stole på hvor de nok en gang fornyer sin støtte til Donald Traump, og entusiastisk blir med i å støtte oppfordringen om voldelige represalier mot demonstrantene og stikke fingrene i ørene mens de intonerer: 'Blue Lives Matters'. Eller de vil overfladisk fokusrere på plyndring og ødeleggelse av eiendommer, som hittil ikke er blitt utført av demstrantene, men av lovløse elementer på ytterste venstre- og høyrefløy, hvis intensjon er å utnytte proterstene til sine mål.
På denne måten vil mange hvite evangelike og deres ledere velge å ignorere grunnårsaken til disse landsomfattende protestene - nemlig den skandaløse referansen av svarte menn som ble drept av hvite politifolk gang på gang.
Skal vi bare legge George Floyds navn til listen over de drepte i USA: Freddie Gray, Philando Castile, Alton Sterling, Jamar Clark, Jeremy McDole, William Chapman II, Walter Scott, Eric Harris, Tamir Rice, Michael Brown, Eric Garner, Breonna Taylor , Ahmaud Arbery, bare for å nevne noen få?
Eller tenk på svarte mødre og fedre som vår venn Aundrea, som på telefon med kona, gråt av angst og lurer på hvordan hun vil være i stand til å beskytte de to oppriktige unge svarte mennene som kaller henne mamma.
Kanskje verst av alt er at Amerika har vært her før - Watts i 1965, flere arenaer over hele Amerika etter attentatet mot Martin Luther King Jr., Kent State i 1970, Los Angeles etter Rodney King-dommen i 1992. Forresten, etter Kent State, viste Gallup-meningsmålinger at 83 prosent av hvite støttet ikke studentenes rettigheter til å protestere, men de nasjonale vaktholdene hvis handlinger resulterte i “fire døde i Ohio,” som Crosby, Stills, Nash og Young sørgelig sang om. Og mens "koret fortsatte å synge om frihet", fortsatte Trumps politiske stamfar, George Wallace, å fortsette med "lov og orden."
Faktisk har vår "lov og orden" president krevd at guvernører og ordførere skulle være tøffe, få slutt på protester og "dominere" gatene - og truet deretter med å gjøre det selv hvis de ikke gjør det. Hva med å avstå fra “lov og orden” -temaet, som vi har prøvd om og om igjen, og i stedet prøve litt “frihet og rettferdighet for alle” - spesielt for afroamerikanere som har tålt fire århundrer med Hvit Overlegenhet og det voldelige forsvar av det.
Alt dette skjer forresten igjen i det hvite evangelikere kaller "Christian America." Men alle som tror vi er en kristen nasjon har rett og slett ikke tatt en lang, hard titt på historien vår og arven fra slaveskipet, auksjonsblokken, tilsynetspisken og lynsjetreet. I 1933 skrev AME-biskop Reverdy Ransom at til tross for at de var trofaste kristne og lojale amerikanere, hadde svarte aldri fått mye rettferdighet ut av det kristne Amerika. Ikke engang Jesus hadde klart å bryte fargelinjen. "Hvis Jesus gråt over Jerusalem" skrev Ransom, "må han ha gråt for Amerika et hav av tårer."
OK, White America - kristen eller ikke - er det ikke på høy tid at vi faktisk gjør noe med problemene vi skapte? Vi bygde strukturer av White Supremacy; det er på tide at vi jobbet for å demontere dem. Og siden bygningen til White Supremacy ble bygget med velsignelse fra hvite kristne kirker og rettferdiggjort av en antatt kristen teologi, er det bare et spørsmål om å høste det vi har sådd for å si at hvite kristne kirker, spesielt hvite evangeliske kirker, bør ta til gatene masse for å delta i fredelig protest. La oss alle forene våre stemmer for å erklære at "Åpen årstid på afroamerikanske menn" er herved stengt for alltid.
Jeg skriver dette ikke i det hele tatt for å bagatellisere plyndring eller voldelige utskeielser de siste dagene. Jeg ønsker heller ikke på noen måte å redusere hva svart protest har gjort for å få USAs oppmerksomhet i saker om raserettferdighet og systemisk rasisme. Men jeg sier at nå er det tid for hvite konservative kristne til å bli med sine mer liberale brødre og søstre for å kreve at rettferdighet skal gjøres til minne om George Floyd og de andre som er for mange til å telle.
Denne Guds forlatte røde flekken på våre hvite hender vil aldri bli vasket ren før vi hvite kristne omvender oss, kommer oss ut på gatene og gjennom fredelig, ikke-voldelig protest erklærer: ”Vi er gale som bare det og vi kommer ikke til å la flere svarte menn dø i hendene på hvitte politimenn. Vi har hatt for mye av det. Ikke mer. NOEN GANG."
Først da vil vi være verdige til å kalle oss tilhengere av Jesus, som i livet lignet mye mer på disse svarte mennene enn han gjorde på oss hvite folk.
