onsdag, juni 03, 2020

Måtte Gud reise opp en ny Dorothy Day

Som vi hadde trengt en ny Dorothy Day! En djerv og uredd kvinne som på Bergprekenens grunn taler det politiske maktapparatet midt i mot. Som våger å konfrontrere uretten, rasismen, religiøsiteten. Som er villig til å demonstrere i gatene, ta parti med de marginaliserte og undertrykte og bli arrestert.

Alt dette var Dorothy Day, kvinnen som var initiativtageren og den ledende kraften i Catholic-Worker bevegelsen, en gratsrotbevegelse for sosiale rettigheter for bostedsløse, fattige og undertrykte i USA.

Det var en helt surrealistisk opplevelse å sitte foran fjernsynet og bli vitne til at amerikansk politi og soldater settes inn mot fredelige demonstranter utenfor Det Hvite Hus, deriblant flere pastorer, for å spre dem med hjelp av tåregassgranater og gummikuler, bare for at president Donald Trump skulle få marsjere bort til en kirke, for å bli fotografert med en Bibel lånt for anledningen. Sjeldent har vi vel sett et større misbruk av Den Hellige Skrift som da.

Det kaldblodige drapet på George Floyd viser til fulle at hvite amerikanere har et langt stykke vei å gå før fargede har like rettigheter i 'the land of the free and the land of the brave'. Med Donald Trump ved roret er USA blitt en enda mer splittet nasjon, og Trump har ikke akkurat bidratt til å dempe motsetningene. Det skal han ikke ha på seg.

Kristent samfunnsengasjement er mer enn Israel og abort. Guds hjerte banker for enkene og de foreldreløse, for de fremmede i blant oss, for de hjemløse, de fattige, de som behandles urettferdig, de funksjonshemmede. En politikk som ikke tar hensyn til disse er på kollisjonskurs med Guds ord, uansett hvor mange bilder man tar av seg selv med Bibelen i hånden. Da hjelper det heller ikke å ha hvite profeter rundt seg som profeterer som makthaveren vil. De gamle kongene i Israel hadde også hoffprofeter som talte som kongen ville.

Mer enn noen gang trenger vi Guds profeter som våger å si sannheten, tale makteliten midt imot, påtale uretten og komme mec et klart 'så sier Herren'.

Nei, jeg forsvarer ikke plyndingen og anarkiet, men jeg forstår mye av raseriet. Uretten har pågått lenge. Helt siden sorte ble solgt som slaver for å tjene de hvites privilegier, selv Det Hvite Hus, er bygget av slaver.

Urett møtes ikke med soldater, tåregassgranater og gummikuler, men med rettferdighet for de undertrykte, raushet overfor fattige, en ordentlig helsevesen, fred og forsoning.

Jeg ber om at Gud reiser opp en ny Dorothy Day.

Ingen kommentarer: