Filadelfiakirken i Oslo krever ikke lenger troende dåp for å bli medlem

I går kveld bestemte menighetsmøtet i Filadelfiakirken i Oslo, selve 'moderkirken' til pinsebevegelsen i Norge, seg for ikke lenger å stille krav til å bli døpt med troendes dåp for å bli medlem av menigheten. Dåp er ikke lenger et kriterium for medlemsskap. I følge Vårt Land er det nye med,lemskravet at nye medlemmer 'vil ta imot Jesus Kristus som Frelser og bekjenner seg til vår felles kristne tro slik den uttrykkes gjennom den apostoliske trosbekjennelsen.'

Dette har jeg ingen problemer med, fordi jeg har grunnleggende respekt for to ting: menighetsmøtets suverene rett til å fatte vedtak som er bindende for menigheten og den lokale menighetens suverenitet. Vel å merke, om en kristen menighet ikke fatter vedtak som klart strider mot Bibelen. Dernest er det det å si at selv jeg er baptist, har jeg en grunnleggende respekt for de som har et annet dåpssyn enn meg.

Når alt dette er sagt kjenner jeg likevel at jeg blir litt trist. Pinsebevegelen i Norge har stått for et baptistisk dåpssyn fra dag en. Det vil også Filadelfiakirken i Oslo fortsatt gjøre, om enn ikke i praksis. Egentlig kunne Filadelfiakirken i Oslo blitt medlemmer av Misjonskirken i Norge, som har to likestilte dåpssyn. Ikke noe galt sagt om Misjonskirken heller. Tvert imot. Flotte mennesker, gode menigheter.

I fjor var det 40 år siden jeg lot meg døpe i Mjøsa. Det skjedde 25.september 1979. Jeg husker at det var iskaldt, meg for meg var dette en svært viktig dag. Da hadde jeg jobbet med dåpsspørsmålet et helt år, og det var etter grundige studier av Det nye testamente og den tidlige kirkens historie at jeg kom til at jeg måtte bli døpt. Det at jeg ble døpt med full neddykkelse har senere stått for meg som en av de viktigste handlingene i mitt liv.

Men som menighetspastor har jeg kjent på utfordringene med ektepar, hvor den ene er barnedøpt og den andre troendedøpt, og hvor den som har vært barnedøpt ikke kunne bli medlem hos oss. Når begge er kristne, så er det vanskelig å forstå. Det er rett og slett smertefullt. Så jeg forstår godt medlemmene i Filadelfiakirken, som stemte som de gjorde i går kveld.

Likevel tror jeg det er viktig å være tro mot den teologiske forståelsen man har og den historie og den tradisjon man står i. Enhet mellom oss betyr ikke at vi blir ensrettede, men takker Herren for at om vi ser forskjellig på dåpen, så er vi ett i Kristus.

Jeg taler i mange ulike sammenhenger enn min egen, men jeg misbruker ikke den tilliten  som er blitt gitt meg, ved å forkynne eller undervise om ting som skiller oss. Men i baptistkirken hvor jeg for tiden er pastor, vil jeg frimodig forkynne og undervise om dåpen sett fra et baptistisk ståsted. Det er  jo i den tradisjonen denne menigheten står og det er dåpssynet som gir den det særtrekk denne og andre baptistmenigheter har.