Jødiske høytider 2020

Her er en oversikt over de jødiske høytidene denne høsten:

JØDISK NYTTÅR
Fredag 18.09.20 Erev rosh hashana, feiringen av det jødiske nyttår begynner ved solnedgang. Jødene går inn i det jødiske år 5781. Høytiden feires i to dager (3.Mos 23,23-25)

Lørdag 19.09.20: Rosh hashana. 1.helligdag.
Søndag 20.09.20: Rosh hashana. 2.helligdag., som går ut ved solnedgang.

DEN STORE FORSONINGSDAGEN
Søndag 27.09.20 Erev yom kippur. Den store forsoningsdagen begynner på kvelden. Dette er jødenes helligste dag. Folk faster, Ben-Gurion flyplass stenges, trafikk og medier stilner av. (3.Mos 23,27)

Mandag 28.09.2: Yom kippur, fasten fortsetter til solnedgang.

LØVHYTTEFESTEN OG TORAENS GLEDESFEST
Søndag 2.10.20: Feiringen av løvhyttefesten begynner på kvelden. Festen feires i syv dager, den første dag er helligdag. (3.Mos 23,34)

Mandag 03.10.20: Løvhyttefestens første dag, helligdag, som går ut ved solnedgang. Løvhyttefesten fortsetter.

Fredag 09.10.20: På kvelden starter feiringen av Toraens gledesfest, simchat Tora. Det er festen som kalles for den åttende dagen i forbindelse med feiringen av løvhyttefesten. (3.Mos 23,36)

Lørdag 10.10.2020: Helligdag, feiringen av simchat Tora går ut ved solnedgang.

Kilde: Karmel Israel Nytt.

Barndomsminner, del 1

Her om dagen kjørte sønnen min og jeg forbi barndomshjemmet mitt. Det vil si; det som var barndomshjemmet mitt. Etter at mor solgte det, og de nye eierne hadde tatt over det, brant det og måtte rives. Så har andre bygd et nytt hus der og levd sine liv ved siden av skogen, som var vår nærmeste nabo.

Skogen ja, den er også borte. Hogd ned og blitt tømmer og kjørt vekk. Det som kom opp igjen er bare ugjennomtrengelig villniss.

Men både huset og skogen finnes i mitt sinn, og vil for alltid bli der. Hverken huset eller skogen er kjørt vekk og blitt borte. Begge lever sitt eget liv i en aldrende manns sinn.

I dag har jeg sett for meg Rundhaugen. En ganske bratt skråning et stykke inni skogen. Jeg pleide å rusle dit omtrent på denne tida av 'sammar'n' for å finne solvarme markjordbær. Øverst oppe på toppen av bakken sto det noen svære furutrær, ellers var det for det meste mørk granskog, i min barndoms skog. Rundt furuene var det litt sandgrunn, og noen store steiner, og der vokste det to ting. Harelabb og markjordbær.  Det var et av mine 'hemmlig steder'. Det slo aldri feil: på Rundhaugen fant mann gruelig gode jordbær, der var det strå til å træ dem på og der var det Harelabb og Maria gullsko. Ofte satt jeg oppå toppen her og dagdrømte.

Og så rullet jeg ned igjen.

Ingen gikk ned igjen fra Rundhaugen. Alle, både små og store, rullet ned bakken.

Det lærte jeg av far min. Han var den første som fulgte meg hit. Det var så trygt å stikke den lille neva'n min inn i hans svære, som kjentes litt ru ut. En skikkelig 'arbeidsneva' som man får når man er skomaker og industriarbeider. Ikke en slik 'neva' kontorfolk har, men en med hakk i og med limrester på. Far min gikk med sixpence og dressjakke. Og så røyka'n Gul Mix, 'Petterøs' eller Teddy uten filter. Filter var for pyser.

Far min rullet, han også. Vi løp opp bakken, såpass at vi kjente blodsmaken og det banket skikkelig i brystkassa, så la vi oss ned og så rullet vi helt til bunnen av bakken, og så opp igjen. Far min brydde seg ikke om det ble flekker på jakka. De var til å børste av. Verre var det når jeg fikk grønske på knea.

'Har du fått grønske på knea nå igjen,' sa mor lettere oppgitt, når vi kom hemmat. 'Å je som har skubba dom reine i vaskestampen. Da må je vel legga dom i bløt.'

'Itte nå,' sa je, 'Dæ har je itte ti tæll. Je ska ut å leke cowboy og indianer.'

Og ut flaug je, ætter ei skive med brunost.

Profetisk: Noen tanker om tiden vi lever i akkurat nå

Det er en veldig spesiell tid vi lever i. Det tror jeg de aller fleste av oss er enige om. Ikke bare på grunn av koronaepidemien, men det skjer omskiftinger og rystelser mange steder. Flere av de tingene vi opplever har kommet svært overraskende over oss.

Hva sier Herren inn i denne situasjonen? Det har vært mitt, og mange med meg, sitt påtrengende bønnemne en god stund nå. La meg få dele noen refleksjoner med deg: Når land etter land - også vårt eget - stengte ned, hvordan reagerte kirkene da? Noe av det første vi tenkte på, var: hvordan kan vi kommunisere? Ikke: la oss bruke dette usedvanlige og merkelige at en hel verden stenger ned, til en pause, til å lytte, til å spørre Gud: hva nå?

Nå er det født mange gode initiativ. Gudstjenester er blitt strømmet, mange er blitt nådd med Guds ord, jeg sier ikke noe galt om dette. Bønnemøter på zoom er blitt holdt, også konferanser via nettet, nasjonale lovsangsdugnader. Ikke noe galt i dette heller.

Men jeg er sikker på en ting: hadde verden åpnet opp raskere, hadde kirkene vært tilbake i sitt vante leie, sine aktiviteter som før, som om ingen ting hadde hendt. Hva hadde vi tapt da?

Det er noen ord fra profeten Daniel som er blitt så levende for meg de siste ukene: 'Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans. Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Han åpenbarer det dype og det skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham har lyset sin bolig.' Dan 2,20-22

Ingenting kommer overraskende på Gud. Han kjenner den ondes planer: 'han vet hva som er i mørket'.

Dette året kommer til å forme vår framtid på så mange måter. Derfor er dette ikke en tid for å sove i timen, men en tid for å våke og be. En tid for edruelighet. Jeg tror Herren har minnet meg på disse ordene fra Efeserbrevet:

'Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.' (Ef 5,10-17)

Vi må være forberedt på nye rystelser - for alt skal rystes - på nye overraskelser. Det skjulte skal avsløres, all synd og alle fordekte ting, som ikke er bekjent og tilgitt.

Gud omskifter tider. Alt vil ikke forbli som før.

Den som har med Gud å gjøre må være forberedt på det uventede.

'Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: enda en gang. Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. For vår Gud er en fortærende ild.' Hebr 12,26-29

Konger vil bli avsatt og Gud vil innsette nye, ikke bare i nasjonene, men Gud kommer også til å avsette 'konger' i sin forsamling, som har tilranet seg en makt de ikke har. Også på det området vil dette året og årene fremover by på flere overraskelser.

Gud vil gi de som søker visdom og ber om den, visdom.
Han vil  åpenbare det det dype og det skjulte - for dem som søker Ham.

Derfor er dette først og fremst en tid for å søke Herren av hele vårt hjerte - og være stille. Herren er i sitt hellige tempel.

Godt nytt år!

Godt nytt år! Ja, det er nettopp et det er: et helt nytt år. Mitt nye år starter ikke 1.januar, men første søndagen i advent. Jeg lever etter en annen rytme, det hellige årets gode rytme. Sammen med Jesus.

Så fantastisk å få et år til med gjennomgang av evangelienes beretninger om Jesus, og leve med dem. Med undringene, spørsmålene, med gleden. Livet mitt er blitt så mye rikere etter at jeg begynte å leve med den gode, langsomme rytmen, som kirkeåret representerer.

I år er det første rekkes tekster som er gjenstand for lesninger og prekener. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt!

I mange frimenigheter er man veldig opptatt av friheten til selv å velge hva det skal prekes over. Man føler seg bundet av at det er satt opp i spesiell tekst for dagen, men sannheten er at det er mye lettere å bli smalsporet når man gjør det. Da er det ofte enkelte temaer manstadig vender tilbake til. Ved å bruke kirkeårets tekster får man større variasjon, og man må ta for seg også de vanskelige tekstene.

Godt nytt år!