Profetisk verdenshistorie: Det jødiske Exodus fra Irak til Israel, del 2

Irak ble formelt løsrevet fra Storbritannia i 1934, men allerede to år tidligere startet for alvor trengselstiden for den jødiske befolkningen i landet. Jødene fikk for eksempel ikke lenger lov til å undervise på hebraisk. Jøder i offentlige stillinger mistet jobbene sine, og i 1941 ble det innført en ekstraskatt ene og alene fordi man var født jøde.

Samme år fant det sted et voldelig angrep på den jødiske ghettoen i Bagdad. 175 jøder ble drept, hundrevis såret og 14500 jødiske familier ble frastjålet sine eiendommer. I pinsen samme år ble 180 jøder myrdet under en pogrom.

Og verre skulle det bli. II 1946 og 1947 forsøkte mange jøder å forlate Irak. Det skjedde etter mange voldelige angrep på jøder flere steder i Irak. I 1947 truet Iraks utenriksminister med å hevne seg på landets jøder om staten Israel skulle bli opprettet. Det skjedde på talerstolen i FN.

Forholdende ble for alvor forverret etter at den moderne staten Israel ble opprettet i 1948. Irakiske myndigheter innførte nye restriksjonrer før jøder, som også ble utsatt for diskriminering og undertrykkelse. Ingen jøder kunne nå inneha offentlige stillinger.

I september 1948 ble den jødiske millionæren, Shafiq Ades, hengt. Det vakte internasjonal oppmerksomhet fordi han var offisiell representant for bilfabrikken Ford. Samme måned erklærte irakiske myndigheter Sionismen som en forbrytelse og jødisk innvandring til Israel ble forbudt.

Men dette er slett ikke hele bildet, for i kulissene skjedde det noe. Den sionistiske undergrunnsbevegelsen ble dannet i Irak i juni 1941. Sionistene klarte å bygge opp en effektiv organisasjon med celler over hele landet. De iverksatte en rekke ting, blant annet organiserte de streiker. Et voksende antall jøder klarte også å flykte fra Irak.

Men først og fremst satset sionistene på skolering av sine egne. Målet var klart og tydelig: jødene skulle hjem til Israel.

I mai 1951 kom tilbakeslaget. Irakiske myndigheter avslørte den sionistiske bevegelsen. Da hadde den fått operert i landet i ti år. Avsløringen av våpendepoer førte til at to av bevegelsens medlemmer ble henrettet.

Men året før, nærmere bestemt 8.mars 1950, skjer det noe uventet og svært positivt for den jødiske befolkningen i Irak. Regjeringen til Tawfiq as Suweym vedtok da en lov som gjorde det mulig for irakiske jøder å forlate landet. Haken ved det hele, var at de måtte frasi seg sitt irakiske statsborgerskap, og med det miste alle sie rettigheter og sine eiendommer. I løpet av åtte måneder lot 85.000 jøder seg registrere under den nye loven.

I Israel var det kaos. Etter etableringen av staten Israel i mai 1948 ble landet overstrømmet av jøder som ville bosette seg der. Ikke bare fra Irak, men særlig fra Polen og Romania.

De irakiske myndighetene kunne ikke forsone seg med ar et så stort antall jøder, som frivillig hadde gitt avkall på sitt statsborgerskap, fremdeles oppholdt seg i Irak. Noe måtte gjøres, og det måtte skje raskt. Mer om dette i neste artikkel.

fortsettes

Billedtekst: Irakiske jøder på vei ut av Irak til Israel.

30.000 jøder gjorde Aliyah i 2015

Nettutgaven til The Jerusalem Post melder i dag at 30.000 jøder gjorde Aliyah til Israel i 2015. I fjor var tallet 26.500.

Tilbakevendingen til Israel har hatt en jevn økning de siste årene, melder The Jewish Agency. Nå kommer det mange jøder fra Frankrike og Ukraina. Talsmannen for The Jewish Agency, Natan Sharanskij, kaller årets Aliyah for 'et gjennombruddets år'.

Frankrike er det landet som flest jøder nå forlater for å reise hjem til Løfteslandet. I 2013 immigrerte 7.000 jøder fra Frankrike. I år er tallet 7.900. Årsakene er mange. For noens vedkommende dreier det seg om frykt for sin sikkerhet, terror-angrep og dårlige økonomiske utsikter. Mange oppgir at de frykter den økende anti-semittismen.

Natan Shananskij hadde håpet at så mange som 10.000 jøder ville forlate Frankrike etter terrorangrepene mot landet, men så mange ble det ikke. Men det er mange som vurderer å gjøre aliyah med det første. Det har vært en jevn strøm av jøder bosatt i Frankrike som har immigrert til Israel bare de siste månedene.

I 2014 immigrerte 5921 jøder fra Ukraina. I år er tallet 6953. Det utgjør omlag 2 prosent av den jødiske befolkningen i landet.

Dette er en oppfyllelse av blant annet Jes 60,4-5 og 8-9:

'Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg. Dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. De skal de se det og ståle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide seg. For havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg ... Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? Ja, fjerne kyster venter på meg. Fremst seiler Tarsis-skipene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør deg'.

Øverstkommenderende for Irans hær: Israel skal ødelegges for enhver pris

Øverstkommenderende i den iranske hæren, generalmajor Ataollah Salehi (bildet), sa i en tale i forrige uke at Israel skal ødelegges for enhver pris.

Det er det iranske nyhetsbyrået Tasnim som melder dette.

Uttalelsen er svært interessant all den stund den kommer i etterkant av avtalen som er inngått med Iran og USA og en rekke andre land og som skal hindre at landet utvikler atomvåpen. Hat-retorikken er ikke blitt mindre, heller tvert om. I følge det statlige iranske fjernsynet har generalmajor Salehi sagt at Israel skal ødelegges uansett hvilke våpen landet måtte ha. Utspillet fra Salehi kom ikke tilfeldig. Ordene falt under 'den hellige forsvarsuken', som er en årlig uke hvor man minnes krigen mot Irak.

Og hat-retorikken er ikke tomme ord. De står i sammenheng med uttalelsene til Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, som 9.september kom med følgende uttalelse i følge det statlige nyhetsbyrået Irna:

'Om allah vil kommer det ikke til å finnes noe sionistisk regime om 25 år. Den kjempende, heroiske moralen i den hellige krigen vil sørge for at sionistene aldri vil få ro til det skjer'.

Øverstkommenderende for den iranske hæren sier også at han håper inderlig at Israel angriper Iran, og at han er stolt over at Iran støtter Hamas og Hizbollah.

I følge profeten Esekiel vil Iran inngå i en allianse som skal angripe Israel i endens tid.

Statsminister Netanyahu's far er død - han var en legende i den sionistiske bevegelsen

BenZion Netanyahu, den israelske statsministerens far, døde mandag morgen, en måned og fem dager etter at han fylte 102 år. Han døde i det som har vært familien Netanyahu's hjem i mer enn 60 år, i Haportzim Street i Jerusalem. Mandag kveld ble han gravlagt i gravlunden Har Hamenuhot. Statsminister Binyamin Netanyahu rakk frem for å ta det siste farvell med sin far før han døde. Det er ikke mer enn seks måneder siden, i november i fjor, at statsminster Netanyahu mistet sin svigerfar, Shmuel Ben-Artzi, en kjent bibelforsker. Han ble 97 år gammel.

Israels president, Shimon Peres, har vært en stor beundrer av BenZion Netanyahu. For to år siden, på BenZion Netanyahu, 100 års dag, hendret han den kjente historikeren og sionisten, med en spesiell dag ved Begin Heritage Center i Jerusalem.

Den tidlige sionistbevegelsen

Det er en svært spennende historie som kan knyttes til BenZion Netanyahu's liv. Han var en av de nærmeste medarbeiderne til Ze’ev Jabotinsky, lederen for en av fraksjonene i Den sionistiske bevegelsen, de såkalte revisjonistene. Etter at Jakotinsky døde i 1940 overtok BenZion Netanyahu ledelsen for revisjonistenes USA kontor. Han var også en av de som overtalte Jabotinsky til å flytte fra hovedkvarteret i London i 1939 til USA hvor de kunne øve større innflytelse.

I et av sine mest betydningsfulle historiske verk, skriver BenZion Netanyahu om den spanske inkvisisjonen i det 15 og 16 århundre. BenZion Netanyahu aksepterte ikke den vanlige oppfatningen, nemlig at de spanske jødene som hadde konvertert til kristendommen hadde blitt tvunget til å gjøre det og forble jøder hemmelig.

Gjennom sitt forskningsarbeide viste han at majoriteten av de spanske jødene som konverterte til kristendommen gjorde det fordi de ville bli en del av den kristne borgerklassen. Det var sterke rasistiske følelser mot jøder i Spania på den tiden, argumenterte han, og med få unntak, måtte de som skulle bli til noe i det spanske samfunnet, frasi seg sin religion og konvertere.

Født i Polen

Han ble født BenZion Mileikowsky i Warsaw i 1910, og var sønn av Rabbi Nathan Mileikowsky, en ivrig sionist. Faren var rektor for en jødisk høyskole i Warsawa. Natan Mileikowsky bestemte seg tidlig for at Israels land var det eneste sted en sann sionist kunne leve. Han skrev en rekke artikler i avisene, og brukte ved ulike anledninger Netanyahu som forfatternavn. Senere tok han det som etternavn.

I 1920 slo familien seg ned permanent i Jerusalem, hvor Natan Milekowsky ble en viktig skikkelse i Word Zionist Organisation.

BenZion arvet flere av sine konservative synspunkter fra sin far, og har senere har hans sønner fulgt i sin fars overbevisning: Yoni, som ble drept i 1976 i forbindelse med Entebbe aksjonen, Binyamin som ble diplomat og senere politiker, og som har tjent to ganger som statsminister, utenriksminister og finansminister og Ido som er lege og forfatter.

Foto: The Jerusalem Post

1000 amerikanske kristne sporer av - vil flytte til Israel og konvertere til Jødedommen

Sionismen er bibelsk, men det er en kortslutning et sted når 1000 amerikanske kristne sionister vil bosette seg i Israel og konvertere til Jødedommen. Det er avisen Israel Today som melder dette.

Gruppen ledes av Baruch Avrahamovich (bildet), en russisk radio-personlighet fra Portland, som har en stor tilhørerskare blant de russiske immigrantene.

Baruch Avrahamovich vokste opp som en kristen, men oppdaget for noen år siden sine jødiske røtter. Mange jøder fra Russland og andre europeiske land ble tvunget til å omvende seg til den kristne tro gjennom århundrenes løp. Baruch Avrahamovich har siden han oppdaget sine jødiske røtter arbeidet iherdig for at kristne skal reise til Israel, bosette seg der og konvertere til Jødedommen.

Men dette er en fullstendig avsporing. Baruch Avrahamovich kan ikke ha studert Hebreerbrevet i noen særlig grad, hvor det nettopp understrekes at den nye pakten som Jesus kom med bygger på bedre løfter enn den gamle. Dessuten - om de konverterer til Jødedommen må de fornekte Jesus som Messias.

Sogneprest taler Guds ord midt imot

Han er ikke så rent lite freidig, sogneprest Jens Olav Mæland (bildet), når han i et intervju med hovedorganet for Norsk Luthersk Misjonssamband, Utsyn, proklamerer at "kristen sionisme er vranglære". Den tidligere feltpresten i sør-Libanon, foreleste også nylig om sine tanker om Israel og sionismen på Fjellhaug Misjonsskole i Oslo. Nå finnes det utvilsomt mange Israelsvenner i Misjonssambandet, men spørsmålet er om det er noen som imøtegår Mælands mildest talt oppsiktsvekkende uttalelser. Nå burde ikke Mælands anstrengte syn på Israel og Israelsvennene være ukjent. Luther forlag sørget nylig for å gi Mæland mulighet til å eksponere sitt syn gjennom en bok. Det er interessant å merke seg at Mælands kritikk av Israel ligger på linje med sine prestekollegaer Øyvind Sagedal og Odd Kristian Reme, som begge er palestinaaktivister.

Sognepresten i Etne bruker sionismen som et skjellsord. Han har tydelig erstatningsteolog, på linje med flere andre innen samme kirke.

Det er utrolig at det er mulig å lese Bibelen og ikke se at Gud for evig og alltid har lovet Israel sitt land. Gud har ikke forkastet sitt folk, og landløftene gjelder.

I intervjuet med Utsyn sier Mæland blant annet:

"Sionismen er i virkeligheten en eksklusiv ideologi som er dypt problematisk, og det er tragisk at kristne kan gi en slik ideologi en helhjertet teologisk støtte."

Det som virkelig er tragisk er vel at Mæland velger å tro at Gud har endret sine evige planer for Israel og jødene. For å sitere en leder i Dagen/Magazinet som omhandler intervjuet i Utsyn: "Sionismen er jo ikke noe annet enn tanken om at det jødiske folk har rett til et hjemland i folkets gamle kjerneområde. Hva er så galt med det?"

Det er mange gode grunner for at jeg ikke er medlem av Kirken, Den norske. Jens Olav Mæland er en av dem.

For å sitere lederskribenten i Dagen/Magazinet: "Jens Olav Mæland bruker sionismen som et skjellsord. For oss er det imidlertid et honnørord."

Foto: Grannar.no

Jerusalem av gull

"Ved elvene i Babylon, der satte vi oss ned, ja, vi gråt da vi mintes Sion. På vidjene midt i landet hengte vi vi harpene fra oss. For de som hadde bortført oss, ba oss om en sang, og de som hadde plyndret oss, ba om glede og sa: 'Syng for oss fra Sions sanger!' Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land. Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme seg selv! La min tunge klebe seg til min gane hvis jeg ikke husker dge, hvis jeg ikke opphøyer Jerusalem høyere enn min største glede." Salme 137,1-4

Messianske pionerer, del 2: Joseph Rabinowich

Joseph Rabinowich (1837-1899) er blitt kalt Den messiansk jødiske bevegelsens far. Han kalles også den jødiske kristendommens Theodore Hertzel.

På samme måte som Theodore Hertzel klarte å sette sionismen på den internasjonale agendaen, hadde Rabinowich suksess med å få den jødiske identiteten til de hebraiske kristne på agendaen.

Joseph Rabinowich (bildet) besøkte det daværende Palestina i 1882 i den hensikt å se på mulighetene for å grunnlegge en jødisk bosetning der. Mens han oppholdt seg på Oljeberget i Jerusalem åpenbarte Jesus seg for ham. Han gav ham skriftstedet: "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Joh 8,36)

Fra det tidspunktet, ble sannheten om at Jesus er Konge og Messias og den som alene kan frelse Israel altoppslukende for ham. Etterat Jesus hadde åpenbart seg for ham, skaffet han seg et Nytestamente og ble så grepet av å lese i evangeliene: "For uten meg kan dere intet gjøre." (Joh 15,5)

Man kunne høre Rabinowitch gjenta og gjenta: "På Oljeberget fant jeg Jeshua!"

Møtet med Jesus forandret Joseph Rabinowich fullstenig. Han reiste tilbake til Kishiev i Moldova, hvor han grunnla en messiansk jødisk forsamling og hjalp til med å få publisert Det nye testamente på Jiddish. Det er blitt sagt at ingen siden Paulus kunne preke til jødene som Joseph Rabinowich.

Han var imot at jødene skulle emigrere til USA, for ideen om en jødisk stat i daværende Palestina var noe som fenget hans interesse. I 1888 sa han: "Jeg har to emner som oppsluker meg helt: Det ene er Herren Jesus, og det andre er Israel." Han føyde til: "Nøkkelen til Det hellige landet ligger i hendene til vår bror Jesus fra Nasaret. Jeshua er en jøde som vil frelse sitt folk. Jeshua er Israels og jødenes bror."

Rabinowich døde i 1899, rett etter at Theodore Hertzel kalte sammen den første Sionistkongressen i Basel hvor han proklamerte at en jødisk stat ville bli en realitet innen fem til 50 år.

Hebron - rettmessig og evig jødisk

Ved siden av Jerusalem er det Hebron som i dag tiltrekker seg medias oppmerksomhet. Ikke minst i norske massemedier er det vanlig å fremstille jødene i Hebron som ekstremister som trakasserer palestina-araberne blant annet med å kaste søppel på gårdsplassen deres. Merkelig egentlig: I Hebron finnes det kun en jødisk minoritet, selv om dette området utvilsomt hører jødene til, og de opplever økende vold. Dette skjer samtidig som de kjemper mot israelsk byråkrati. Faktum er at jødene har kun adgang til tre prosent av Hebron. Araberne har adgang til 95-96 prosent av byens areal. Og de ønsker samtidig å fjerne alle jødene fra byen. Lyder begrepet "Juden rein" kjent? Det er ikke så lenge siden vi hørte det ordet brukt i forbindelse med Gush Katif. Og før det - vel, de fleste kjenner til hva begrepet "Jøde rent" førte til i kulturlandet Tyskland.


Det bor 90 jødiske familier med 350 barn i Hebron. I tillegg kommer 250 studenter ved Torah-akademiet. Tilsammen snakker vi om 800 jødiske sjeler. I den delen av byen hvor jødene er bosatt, bor det ca 5000 palestina-arabere. Tar vi med hele Hebron-området, og inkluderer bosetningen i Kiryat Arba, er tallene ca 8000 jøder og 166000 palestina-arabere.


Det bør være interessant å kjenne til den bibelske bakgrunnen for Hebron. I 1.Mos 23 finnes det et skriftlig skjøte på at Hebron tilhører jødene til evig tid.


La oss lese det slik det står i Guds ord:


"Sara levde i hundre og tjuesju år. Dette var Saras leveår. Så døde Sara i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne. Så sto Abraham opp og forlot sin døde, og han talte med Hets sønner og sa: Jeg er en fremmed og en innflytter i blant dere. Gi meg en eiendom jeg kan ha til mitt gravsted blant dere, så jeg kan begrave min døde et sted ute av syne. Hets sønner svarte Abraham og sa til ham: Hør på oss, min herre! Du er en Guds høvding blant oss. Du kan begrave din døde på det beste av gravstedene våre. Ingen av oss skal nekte deg gravstedet sitt; du skal få begrave din døde. Da sto Abraham opp og falt på kne for folket i landet, Hets søner. Han talte til dem og sa: Hvis det er deres ønske at jeg begraver min døde et sted ute av syne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sønn, så han kan gi meg Makpelahulen, som er hans, og som ligger ved enden av jordeiendommen hans. La ham selge den for full pris, som en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere. Efron bodde blant Hets sønner, og hetitten Efron svarte Abraham, så Hets sønner, alle som kom inn gjennom byporten, hørte det, og sa: Nei, min herre, hør på meg! Jeg gir deg jordstykket og hulen som er på det. Jeg gir det til deg i nærvær av mitt folks sønner. Jeg gir den til deg. Begrav din døde! Da falt Abraham på kne for folket i landet, og han talte til Efron så folket i landet hørte det, og sa: Hvis du vil gi meg den, så hør på meg! Jeg vil gi deg penger for jorden. Ta imot dem fra meg, så vil jeg begrave min døde der.


Efron svarte Abraham og sa til ham: Min herre, hør på meg! Landet er verd fire hundre sekel sølv. Hva er det mellom meg og deg? Begrav du din døde! Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron så mye sølv som han hadde nevnt mens Hets sønner hørte på, fire hundre sekel sølv, etter den pengeverdien handelsmennene bruker.


Slik ble det bekreftet i nærvær av Hets sønner, i nærvær av alle som gikk inn gjennom byporten, at Efons jord i Makpela, den som var rett overfor Mamre, jordstykket og hulen som var på det, og alle trærne som var innenfor grensene av jordstykket, ble overdratt til Abraham. Etter dette begravde Abraham sin hustru Sara i hulen på Makpelajordet ved Mamre, det er i Hebron, i Kanaans land. Jorden og hulen som er på den, ble overdratt til Abraham av Hets sønner, som en eiendom han skulle ha til gravsted." (Bibelen Guds Ord 05/07, 2.utg)


La du merke til at kjøpskontrakten i aller høyeste grad var offentlig. Her var det ingen som tilsnek seg et landområde, kontraktsummen ble avtalt offentlig og betalt offentlig. Og det ble heller ikke gitt noen prisreduksjon. Abraham betalte hva Efron forlangte.


Her i Makpelahulen (bildet) hviler levningene etter Sara, Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea. Det er ingen tvil om at dette stedet tilhører jødene. Det har bodd jøder i Hebron uavbrutt i ca 3800 år!

De åtte myrdede bibelskoleelevene i Jerusalem

Dette er de åtte jødiske bibelskoleelevene som ble drept i terroranslaget mot Mercaz Harav i Jerusalem 6. mars i år. 11 ble hardt såret. Bibelskolestudentene hadde forut for massakren deltatt i en stor bønnesamling ved Vestmuren (Klagemuren) om ettermiddagen 6.mars. De ba for befolkningen i Sør-Israel som lider mye på grunn av de stadige rakettangrepene fra palestinsk-arabiske grupper. Bibelskolestudentene skulle feire den jødiske nymånefesten i Adar måned og mange var derfor samlet i biblioteket på bibelskolen. Da kom den palestinsk-arabiske terroristen inn og åpnet ild mot studentene ved 20.30 tiden. Resultatet av udåden er at åtte unge jøder ble frarøvet livet, 11 skadet, mange av det hardt skadet og alle som var der er merket for livet. La oss huske deres familier og pårørende i bønn.


Ofrene er:


• Segev Peniel Avihail, 15, fra Neve Daniel• Neria Cohen, 15, fra Jerusalem• Yonatan Yitzhak Eldar, 16, fra Shilo• Yehonadav Haim Hirschfeld, 19, fra Kokhav Hashahar• Yohai Lifshitz, 18, fra Jerusalem• Doron Meherete, 26, fra Ashdod• Avraham David Moses, 16, fra Efrat• Ro'i Roth, 18, fra Elkana.

Hva galt hadde disse åtte ungdommene gjort? Deres forbrytelse: De var jøder, og de studerte Bibelen! Bildene sier mer enn ord. De to yngste blant de myrdede er bare 15 år. Drapsmannen Ala Abu Dheim kom fra Jebel Mukaber i det østlige Jerusalem. Han hadde israelsk identitetskort, noe som gjorde at han fritt kunne reise inn i Jerusalem. Familien hans satte straks opp et sørgetelt med flagg fra Hamas og Hizballah. Begge disse organisasjonene har truet med lignende aksjoner på israelsk jord.

Hvorfor jeg er kristen-sionist

Jeg er kristen-sionist - og årsaken er at jeg tror at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, autoritative ord. Erstatningsteologien utgjør, slik jeg ser det, et av de mest alvorlige læreavvik noensinne, og har forvoldt ufattelige lidelser for Guds utvalgte folk.


I forbindelse med den fjerde kristne sionistkonferansen i Jerusalem i 2001, ble det gitt en definisjon på hva bibelsk sionisme er. Definisjonen er som følger:


Bibelsk Sionisme er den faste tro at Gud utvalgte det jødiske folk og testamenterte Landet Kanaan til dem som en evig eiendom, slik at de skulle gi Hans Ord til verden, trosvitner, Messias, og et levende eksempel på hva det betyr å følge denne ene sanne Gud og erfare Hans trofasthet og korreksjon. Det innebærer at den moderne gjenopprettelsen av Israel ikke er et politisk anakronisme, men et vitnesbyrd om Guds vedvarende trofasthet mot Sitt folk gjennom den pakten Han gjorde med patriarken Abraham


I den samme konferansen ble det også presisert hva som er menighetens særskilte oppgave når det gjelder Israel og det jødiske folk:


TIL KIRKEN / MENIGHETEN, holder vi frem utfordringen om å holde fast ved vårt Store Håp - vår Herrens komme - stilt overfor latterliggjøring, vantro og motstand, og å erkjenne at dette er avhengig av triumfen for Bibelsk Sionisme. Videre så anerkjenner Bibelsk Sionisme den gjeld som kristne har til det jødiske folk. Vi er delaktige i deres åndelige velsignelser, og dette omfatter oppgjør av denne gjelden ved å demonstrere vår omsorg for dem gjennom handlinger i genuin kjærlighet (Salme 122:6; Matteus 25:31-46, Romerne 15:27). Kristne må handle modig og støtte tilbakekomsten av det jødiske folk til alle deler av Landet Israel; å trøste og be for dem i deres prøvelser og vanskeligheter; og å proklamere til alle mennesker at deres utvelgelse er ugjenkallelig, og var og er ment å tilveiebringe Guds forløsende plan for hele verden. (Johannes 4:22; romerne 3:1-2; Romerne 9:1-5; Romerne 11:29).


Den lovede gjenopprettelsen av Israel må forstås som en prosess i to faser, som omhandler gjenopprettelsen til Landet fulgt av en gjenopprettelse til Herren, Israels Gud (Esekiel 36:24-28; Jeremias 24:6-7). Dette er en prosess som ikke kan reverseres, siden vi er lovet at det aldri blir et nytt eksil (Amos 9:15; Esaias 11:11). Og mens Israel er lovet hele Landet, må vi likevel gi Gud rom til å dømme nasjonen Israel innenfor hennes grenser, akkurat som i bibelske tider, som Hans utvalgte redskap for guddommelig korreksjon, som erkjenner Hans høyere mål om å bringe henne til Seg selv. (Esekiel 11:10-11; Esekiel 20:33-44; Hoseas 5:14, 6:3). Uavhengig av politiske utviklinger i den jødiske stat, må vi stå sammen med henne, oppmuntre henne, gjøre henne sjalu ved vår iver for Ham og Hans Ord, og proklamere Guds Ord for henne når det gjelder hennes skjebne. (Esaias 62:1-12; Romerne 11:11).


Kirken /Menigheten er befalt å ære det naturlige oljetreet, Israel, som vi er podet inn på (Romerne 11:17-18) Vi erkjenner at det er et Messias’ Legeme i Landet Israel i dag som har mye å tilby det universelle Legemet av troende - et levende vitnesbyrd om vår tros jødiske røtter og om Guds trofasthet overfor Sine løfter, og et middel til å gå imot antisemittisme og oppmuntre Kirken /Menigheten og nasjonene til å favne om Bibelsk Sionisme.


Sitatene er hentet fra Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalems nettsider. Jeg stiller meg helt og holdent bak disse uttalelsene, og anser dem som en del av mitt syn og ståsted.


Davidsstjernen med duen er symbolet for de internasjonale kristne sionist kongressene.