Guds ansikt

Jeg ble visst ikke helt ferdig med bibelverset jeg delte i går: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18)

Det uutgrunnelige mysteriet vi kaller Gud, Skaperen og Dommeren, Opprettholderen av alt liv, Den Veldige, som bor i et lys der ingen kan nå, har fått et ansikt i Jesus fra Nasaret!

De menneskelige ordene er begrenset når vi står overfor Ham som er ubegrenset og uendelig. Gud overskrider alle våre forestillinger. Han er per definisjon 'alltid større'. Han er både maskulin og feminin. Han er alt livs kilde og opphav.

Bare Jesus kan vitne om hvem Gud Faderen er. For Han kjenner Ham. 

Når Jesus omtaler Gud som Far, er det fordi Sønnen utgår fra Gud. Gud er kilden til Ordet eller Visdommen som utgår fra Gud. Han er født av Gud, ikke skapt av Gud. Når Jesus snakker om sin Far, snakker han om livets uendelige kilde, som Sønnen utgår fra. Gjennom Sønnen dras vi nær Faderen.

Dette gir meg stor trøst og hvile. Jesus gjør Gud mindre skremmende! For slik Jesus er, slik er Gud. Derfor ser jeg inn i Jesu ansikt når jeg skal bli sett av Gud.

Da jeg ble en kristen i 1972 hadde jeg et anstrengt bilde av Gud. Det var før jeg hadde møtt Jesus. Jeg opplevde det slik at det var Gud som hadde tatt faren min og gjort meg farløs. Gud var for meg noe skremmende som tok livet av folk! Som Job beskrev det når han hadde mistet alt, kone, barn og gods: "Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!" (Job 1,21)

Men så fikk jeg møte Jesus, og med det møtet fikk jeg et helt nytt gudsbilde: "...men den enbårne...har vist oss hvem han er." Det er et stort takkeemne.
 

Unødvendig selvhevdelse

Hvis du vet at Gud sier ja til deg, kan du også si ja til deg selv. Da kan du slutte med å analysere deg selv for å finne dine positive sider. Hvis du bygger selvtilliten din på slike ting som begavelse eller dyktighet, kan du aldri nå en dypere selvbekreftelse. Du vet jo ikke hvor lenge du kommer til å ha din helse, intelligens og kraft.

Men hvis du har selvtillit fordi Gud har tillit til deg, da lever du i sannheten. Og bare i sannheten kan du finne en absolutt trygghet. Når du vet at du er verdifull i Guds øyne, trenger du ikke selv å finne frem argumenter som beviser din verdi.

Da blir det heller ikke nødvendig for deg å hevde deg på bekostning av andre. Vi har alle en tendens til selvhevdelse, og den bunner i usikkerhet. Denne tendensen smelter etterhvert som vi lærer å hvile i Guds kjærlighet. Når jeg vet hva Gud tenker om meg, trenger jeg ikke være så følsom for hva andre mener.

Den som kan si ja til seg selv som bekreftet og elsket av Gud, har ikke vanskelig for å elske og bekrefte andre. Dette er tydelig i Jesu liv. Han var fullkomment trygg i Faderens kjærlighet. Fordi han hvilte i Faderens bekreftelse, kjente han seg aldri truet. Derfor kunne han møte alt og alle full av frimodighet og kjærlighet. Den kjærligheten han fikk av Faderen, var en uuttømmelig kilde i ham, og fra den strømmet det en mektig elv ut i verden.

Jesus vil gi deg sitt eget liv. Han vil at du skal ta imot ham slik at du kan leve samme liv som han.

- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid. Verbum 1994, side 204.

Gartneren

For tiden mediterer jeg over ulike Gudsbilder vi finner i Den Hellige Skrift. I går delte jeg med dere noen tanker om Flaskesamleren - om Gud som samler våre tårer på flasker.

I dag vil jeg gjerne fortelle deg om Gartneren.

Vi møter dette Gudsbildet allerede på Bibelens første blader:

"Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden..." (1.Mos 2,8)

Dette er det andre Gudsbildet vi møter i Bibelens første bok. Først åpenbarer Gud seg som Skaperen. Så som Gartneren. Ikke nok med at Han er skaperen av alt, vársomt planter Han også trærne og vekstene i hagen, i det som utgjør selve paradiset. Hagen som skal utgjøre den trygge rammen for mennesket. Det er i denne hagen, med all sin skjønnhet, sine blendende vakre farger, at vi også leser om det hellige Gudsnærværet Adam og Eva opplevde:

"Og de hørte Gud Herren da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval..." (1.Mos 3,8)

Jeg tror det var Gartneren som vandret gjennom hagen.

Det er et godt Gudsbilde. Gud som den store gartneren. Det høres nesten litt uærbødig ut, at Gud skulle være en gartner. Han som ellers omtales som tre ganger hellig. Og det er Han. Men Han, den store og mektige, som skapte himmel og jord, skapte også en hage og stelte den. Begge deler gir meg stor trøst.

Billedtekst: Gartneren malt av Hugh B. Brown.

Kloke ord fra søster Veronica: Gud er Gud og jeg er jeg

Jeg leste et innlegg søster Veronica (bildet), en av retreatlederne på St. Davidsgården i Rättvik i Sverige, har i svenske Dagen i dag, som gjør meg både takknemlig og glad.

Søster Veronica svarer på noen av de merkverdige innspillene fra Jonas Gardell, med en klarhet og tydelighet som savner sidestykke i debatten som har fulgt mange av Gardells utenombibelske og svært populistiske uttalelser. Søster Veronica skriver blant annet:

"Jag kan inte översätta Gud till vad jag vill. Gud är en Annan, jag förfogar inte över honom, han gestaltas inte efter mina egna önskningar och drömmar. Gud är Gud och jag är jag."

Disse ordene passer godt, ikke bare til Gardells politisk korrekte uttalelser preget av tidsånden, men de passer i grunnen godt på alt som kan kalles hjemmesnekret tro. Man tar litt her og litt der, blander det hele sammen, kutter ut det som ikke passer så godt, og går for resten. Så betyr det ikke så mye om det passer med Guds ord eller hva den kristne kirke står for. Vi lager oss heller gud i vårt eget bilde, selv om det da altså blir en annen gud enn den Gud som vi leser om i Den Hellige Skrift.

Ta deg tid til å lese hva søster Veronica skriver. Det er gode og kloke ord å ta med seg inn i helgen.

Se
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=195062