I går leste jeg et forord Pete Grieg (bildet), grunnleggeren av bønneinitiativet 24/7 skrev til en bok forfattet av nå nylig avdøde Floyd McClung. som grep meg så sterkt at jeg bare måtte få oversatt det til norsk. Det vil si, de delene hvor Pete Grieg forteller om sitt forhold til Jesus:
"Jeg var 17 og slet med å få noe ut av troen min. Jeg vil tro jeg var på jakt etter et uttrykk for en kristen tro som var hakket farligere enn den Volvo-kjørende utgaven jeg levde med, søndag etter søndag, for å finne plassen min på de gamle benkeradene i min lokale sognekirke. Jeg søkte etter noe jeg kunne leve for og jeg hadde en sterk fornemmelse at det hadde noe med Jesus å gjøre.
Jeg ønsket å finne den Jesus som trosset religiøs trangsynthet med morsomme relevante historier, som hang ute med folk med heller tvilsom bakgrunn, som om han ikke brydde seg om sitt gode navn og rykte, som hadde tre år på seg til å redde planeten og som likevel fant tid til å gå i selskap. Jeg var tiltrukket av den hysteriske ideen om Skaperguden hvis første mirakel som menneske var å lage mye vin. Jeg var imponert av pasifisten som gikk til tempelet og skapte bråk.
Jeg var på jakt etter en revolusjonær rabbiner fra Nasaret, som (de beste bibelske forskere kan forsikre oss om) ikke kjørte Volvo. Jeg bestemte meg for, at om det var mulig å finne denne Jesus, så ville jeg følge ham.
Men om jeg ikke fant ham, hvis kristendommen viste seg å være en form for 'moralistisk, terapeutisk deisme', som en forfatter beskrev dn som, planla jeg hemmelig å gi opp hele kirka og heller ha det morsomt.
Gud hørte mitt rop ..."
Denne Jesus tror jeg også på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar