Alt i Det gamle testamente peker fram mot Jesus og blir oppfylt i ham. Hvis du ikke ser dette, kan du ikke forstå noe. Da leser du i en interessant, gammel bok, men ikke i Guds ord. Hvis du gjør et utvalg i den gamle loven og avviser det som ikke passer deg, ser du ikke på Det gamle testamente slik Jesus gjør. Han velger ikke ut. Han har en uendelig respekt for Faderens verk. Hvis noen av forskriftene ikke gjelder lenger, er det ikke fordi de har opphørt, men fordi de er fullendt i den nye pakt.
Når Jesus begynner å forkynne det glade budskapet, innleder han med et ettertrykkelig amen. Han sier amen til alt Faderen har gjort hittil. Jesus erkjenner med glede at Faderen har åpenbart seg for verden helt fra begynnelsen av. Han vet at ikke alt begynner med ham selv. Faderen har mange ganger og på mange måter talt til verden gjennom profetene (Hebr 1,1).
Jesus sier ja til Faderens ord og bekrefter dem. Ikke et eneste ett av dem går tapt. Han vet også at det er først nå disse ordene avslører sin egentlige mening. Jesus er selv det endelige Ordet, bare i ham blir det klart hva alle tidligere ord betydde.
Kan ikke du også si et amen til alt det som Gud hittil har gjort i livet ditt? Hvis du sier ja til alt istedet for å gjøre opprør, kan alt få sin rette mening og bli fullbyrdet.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 269
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar