I natt drømte jeg om en ortodoks munk jeg ikke engang visste eksisterte. Det vil si det var to drømmer. Den første er jeg litt usikker på var en drøm, eller et syn. Jeg hadde akkuraat satt meg i hvilestolen min da jeg plutselig så følgende: En mann satt på en stol, og foran ham sto det mennesker i kø for å snakke med ham. Var han en profet? Jeg vet ikke. Jeg stilte meg i kø, og da det endelig var min tur klarte jeg ikke å si noe fornuftig. Det jeg stotret frem var nærmest uforståelig, og det motsatte av hva jeg egentlig mente.
Så, om natten, drømte jeg at jeg deltok på en stor konferanse eller en samling med masse kristne. Jeg så flere, som jeg hilste på. Men det viste seg at møtene var over da jeg var kommet frem. Jeg dras mot et bokbord, og blant alle bøkene finner jeg noen unnseelige skrifter av ørkenfedrene, og så: en vakker bok. Jeg ser ennå omslaget foran meg! Azurblått hav. En hvit steinkirke. Og tittelen: St.John the Hermit of Crete. Jeg grep den, og våknet.
Hvem var denne hellige Johannes eneboeren av Kreta? Tenk om det ikke eksisterte noen Johannes av Kreta? Jeg hadde aldri hørt om ham før. Så når jeg sto opp googlet jeg navnet, og her er litt av det jeg fant:
Hellige Johannes ble født og vokste opp i Egypt. Sammen med 35 andre fromme menn dro han til Kypros for å leve i askese. Der ble de kjent for sine evner til å kurere sykdommer. Historiene om hellige Johannes og hans menn nådde de andre asketene på øya, og 39 av disse ble med i gruppen. Etter en stund dro alle videre til Attaleia (Antalya) i det nåværende Tyrkia, hvor ytterligere 24 asketer sluttet seg til dem.
Det asketiske samfunnet, som nå består av 99 menn, ba til Gud om å vise dem et sted hvor de ville kunne leve et tilbaketrukket liv, ettersom de ble møtt med tilbedelse og ære fra mennesker overalt. Av den grunn ba Gud dem gå til Kreta, og i år 1300 seilte de fra Tyrkia mot Kreta. På grunn av en voldsom storm var det umulig å legge til kai ved sørkysten av Kreta, så de snudde for å legge i havn på øya Gavdos. Da stormen hadde stilnet etter 24 dager, dro asketene ut igjen. Men da de skulle gå om bord i skipet, hadde Gud gjort Johannes usynlig, så de dro ved en feiltakelse uten ham. Ved deres ankomst til Kreta fant asketene ut at Johannes ikke var blant dem. De innså at han fortsatt måtte være på Gavdos, og fra stranden ba de ham om å komme. På øya hørte John ropet deres. Han ba en bønn, kastet tunikaen i vannet og seilte – stående på tunikaen – til Kreta på tre timer.
På Kreta dro nå asketene opp i landet, og de slo seg ned i grottene Zoures og Characas nær landsbyen Azogyres, litt nord for Palaiochora.
Fra hulene forkynte de evangeliet til innbyggerne på Kreta, og derfor ble de senere kalt De hellige fedre (Agii Patéres). Til tross for hardt og fysisk krevende arbeid levde de et veldig spartansk liv og levde kun på brød og grønnsaker.
Hvorfor disse to drømmene? Jeg vet ikke. Det er et bønneemne for meg nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar