Siden 1979 har 25.september vært en spesiell høytidsdag for meg. På den dagen for 44 år siden lot jeg meg døpe på bekjennelsen av min tro. Det var en vel overveiet handling. sommeren 1972 hadde jeg bestemt meg for å bli en Jesu disippel, men det skulle gå et par år før dåpsspørsmålet ble aktuelt for meg og ytterligere noen år før jeg ble døpt med full neddykkelse. Det skjdde i Mjøsa en gråkald septemberdag. Jeg hadde tredd på meg den røde islenderen jeg fikk som militærnekter, da jeg avtjente min sivilarbeidertjeneste. Den hjalp litt mot kuldesjokket.
Det som gjorde ar dåpsspørsmålet ble aktualisert for meg, var først og fremst studiet av dåpstekstene i Det nye testamente og dåpspraksisen i den før-konstantinske kirken, og møtet med den anabaptistiske Bruderhof-bevegelsen.
Etter dåpshandlingen har ordene fra Rom 6,3-4 betydd mye for meg. Jeg feirer dagen med å lese disse ordene: "Eller vet dere ikke at alle vi som er døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død. Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar