Viser innlegg med etiketten Anders Aborelius. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Anders Aborelius. Vis alle innlegg

fredag, februar 28, 2025

Åndelig tørst


 "Gud tørster uendelig mye mer etter meg enn jeg etter Ham. Likevel er min tørst. som ofte fester meg ved det som er mindre enn Ham, alltid et avbilde av hans tørst. Min egen tørst kan aldri stilles her på jorden. Uansett hva jg lengter etter, blir jeg aldri fornøyd. Jeg er aldri helt tilfredsstilt. Ingenting kan slukke tørsten. Kan vel noe peke tydeligere på at jeg er skapt for deg alene, enn den umettelige tørsten som Du har lagt inn i hjertet mitt? Men jeg er bare et kar. Og karet er der kun for å fylles. Du gjør mer enn Du lover."

- Anders Arborelius: Hverdagsmystikk. St.Olav forlag 2024

"Jeg er kalken. Drikken er Guds. Og det er Gud som tørster."

- Dag Hammarskjöld

torsdag, februar 27, 2025

Jesus er utstrålingen av Guds herlighet


 Det er sider ved Gud som er skremmende og uforståelig, blant annet hans hellighet, renhet og hans vrede. Noen ord fra Hebreerbrevet har blitt til stor hjelp for meg den siste tiden: "Mange gange og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Han har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds heerlighet og bildet av hans vesen..." (Hebr 1,1-3a) 

Gud har fått et ansikt i Kristus. Slik Jesus er, slik er Gud. Eller som Hebreerbrevets forfatter sier: "Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen." Dette gir trygghet og hvile. 

Men Hebreerbrevets forfatter skriver også at: "For ved ham skapte han verden." Kardinal Anders Aborelius skriver om dette i sin nye bok 'Hverdagsmystikk', utgitt på St.Olavs forlag: "På en skjult måte forblir Skaperen nærværende i det Han skaper. Alt som finnes, gjenspeiler Ham på en eller annen måte, Likesom en kunstner legger sjelen sin i det han gjør, legger Gud ned noe av seg selv i det han skaper. I alt finnes det et spor, en likhet, et Nærvær. Derfor kan alt det skapte tale og synge om Skaperen - ikke påtrengende og overtydelig, men diskre og skjult."