søndag, februar 02, 2020

Når liv og lære ikke henger på greip

En kvinne fra utlandet skrev til meg og fortalte at hun var nær ved å miste troen, selv om begge hennes foreldre var teologer. Hvorfor? Fordi det de sa var fullstendig forskjeelig fra det de demonstrerte ved sin oppførsel. De sa en ting men gjorde noe helt annet. Denne inkonsekvensen, denne selvmotsigelsen, er ikke den beste prekenen vårt samfunn kan få. Når alt kommer til alt, er ikke poenget hva du sier, men hva livet ditt publiserer, hva du gjør. Det er ikke de gode ordene som berører andre, men hvordan du oppfører deg og det livet du lever, dine erfaringer og din aroma. Ikke en rådyr parfyme, men velduften fra din sjel.

Hvis det du publiserer er nerver, spenninger, sinne, misunnelse osv, så vil den andre ikke motta noen åndelige velsignelser fra deg. Da vil han si til seg selv:

'Hvorfor skulle jeg gå til kirken hvis hun går der, men forblir den samme, og ikke gjør noen fremgang i det hele tatt?'

Og nå sier sønnen til seg selv: 'Mor har gått i kirken siden hun var ung, og nå er hun snart 60, men jeg vil ikke bli som henne.'

Enhet, sinnets fred, kjærlighet i ditt hjem viser at det går bra med oss åndelig. Og dette er den beste preken.

- Arkimandrit Andrew (Konanos) (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ingen kommentarer: