Martyr for sannheten

I dag er det på dagen 484 år siden en av anabaptismens mest markante skikkelser, Jakob Huter, ble henrettet ved å brennes på bålet for sin tro og overbevisning. Huter, eller Hutter som det også kan skrives, var omtrent 35 år da han led martyrdøden. Av yrke var han hattemaker, derav navnet. Han var leder for døperbevegelsen i Tyrol (det nordlige Italia og det vestlige Østerrike), og den gruppen som han var leder for flyktet senere fra denne regionen østover til Moravia, nåværende Den tsjekkiske republikk.  I følge The Hutterian Chronicle, ble totalt 360 anabaptister henrettet i Tyrol. Ene og alene på grunn av sin tro.

Jakob Huter ble født ca år 1500 i nærheten av St.Lorenzen i dalføret Puster, i dagens sør-Tyrol, Italia. Han lærte seg hattemaker-yrket og ble en omreisende håndverker. Senere slo han seg ned i Spittal i Carinthia. Huter kom sannsynligvis i kontakt med de foraktelige gjendøperne (anabaptistene) i Klagenfurt og ble en del av denne bevegelsen, ved å la seg døpe. Han begynte ganske raskt å forkynne Guds ord i Puster-dalen. Her dannet han flere små kommuniteter.

Det tok ikke lang tid før de habsburgske myndighetene fikk vite om denne virksomheten, og i 1529 startet forfølgelsen av disse kommunitetene. To år tidligere hadde nemlig hadde den habsburgske erkehertug Ferdinand den første av Østerrike, erklært at 'forførende lære og vranglærende sekter vil ikke bli tolerert,' Erkehertug Ferdinand var en sterk tilhenger av den katolske mot-reformasjonen. I 1551 inviterte han jesuittene til Wien og i 1556 til Praha og han fikk reetablert det katolske erkebispesetet i samme by.

Sammen med noen få andre brødre til Moravia fordi de hadde hørt at forfølgelsen ikke var så sterk der. I Austerlitz fant de at situasjonen var langt mer tolerant og anabaptiastene bestemte seg for å emigrere. Noen små grupper flyttet da til Moravia, Huter valgte å forbli i Tyrol for å være pastor for de små kommunitetene som ble igjen. Myndighetene forsøkte å arrestere Huter, men han klarte å komme seg unna. Under tortur forsøkte myndighetene å få anabaptister til å angi ham, men klarte det ikke til tross for den harde torturen.

Jakob Huter kom til Moravia i 1533 mens forfølgelsen av anabaptistene i Tyrol var på det sterkeste. Under Huters ledelse skulle anabaptistene i Moravia blomstre. De begynte å praktisere den urkristne modellen med å ha alt felles. I tillegg til dette ble hutterianerne kjent for sin pasifisme og for troende dåp. I 1535 ble anabaptistene utvist fra Moravia og de slo seg ned i de omkringliggende landene. Jakob Huter og hans kone vendte tilbake til Tyrol hvor de 30 november 1535 ble arrestert i Klausen og brakt til festningen Branzoll. 9.desember ble Huter deportert til Innsbruck, hvor han ble avhørt og presset til å avsverge seg sin tro. Selv under forferdelig tortur ville han ikke oppgi navn på andre anabaptister. Huter ble dømt til døden ved å brennes på en stake. Det skjedde 25.februar 1536 i sentrum av Innsbruck. Hans minne lever videre.

Henrettelsesstedet i Innsbruck.