Du bærer lyset med deg, fader Pamvo, et mildt lys. Leppene dine former ordene til en bønn, men det er hjertet ditt som ber. Øynene dine har sett Frelseren.
Kroppen din er bøyd av elde, men sjelen er ung som morgengryet.
Kyrie eleison.
Kriste eleison.
Varsomt flytter du fingrene på bønnesnoren din. Du ser ikke menneskene rundt deg, enser dem ikke. Du er foran tronen, og kjenner duften av Paradiset. Serafer og kjeruber omgir deg.
Slik står du. Time etter time.
Du har dratt himmelen ned over deg.
Det er en flenge i den.
En himmelstige er reist.
Fra ditt Betel.
Djupe furer i ansiktet ditt.
Levd liv har satt spor.
Men Herrens åsyn er vendt mot deg.
Abba, Fader.
I himmelen.
Gjøvik, en sen kveldstime i februar 2020.
Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar