Faste og nyheter

Når man har arbeidet som journalist i mange år blir man hekta på nyheter. Det ligger liksom i blodet, og sosiale medier har gjorr alt så lett tilgjengelig. Men dette er på godt og på vondt. Den raske nyhetsformidlingen gjør noe med oss. Den kan gjøre oss stresset, urolige og fryktsomme og slitne.

I riktig gamledager var journalistenes fremste oppgave å være folkeopplysere. I dag er mange av dem underholdere, og mye av det de skriver gjør oss ikke klokere, heller dummere. Heldigvis finnes det fremdeles mange gode unntak. Journalister som gjør en fremragende jobb, som opplyser, avslører, avdekker og som skaper god journalistikk i form av portretter, interjuer, bakgrunnsartikler og ren faktaformidling. Jeg heier på dem.

Nå har jeg gjort noen valg. En god stund før fastetiden tok til sluttet meg med å lese Dagbladet både i papirutgave og på nett. Det var lettere enn jeg trodde. Jeg har ikke savnet det en dag. Ingen flere artikler om flått og flåttbårne sykdommer eller kjøttetende bakterier. Jeg kommer nok aldri til å glemme Dagbladets førsteside den dagen Beelin-muren falt. Med krigstyper sto det på førstesiden: Magne Raundalen: La barna banne!

Det var dagens viktigste nyhet for Dagbladet, den dagen da Berlinmuren falt.

Nå har jeg kuttet ut VG også. Det går helt greit, og jeg ser sjeldent nyhetssendinger på TV. Ikke en gang om dagen heller. Og vet du, det går helt greit.

Men jeg leser andre aviser, som fortsatt tar journalistikken på ramme alvor. Som folkeopplysere.

Og så leser jeg bøker og spesielt Bøkenes Bok.