Det er jeg veldig glad og takknemlig for.
Jeg har truffet Martin Lönnebo bare en gang i mitt liv, men jeg glemmer det aldri. Det skjedde under et stort internasjonalt Taize-møte i Linköping, hvor Martin Lönnebo i sin tid var biskop.
Biskop Martin, er ikke bare en vis mann, men han bærer så mye av Kristus med seg. I den personlige samtalen, i undervisningen han gir i form av taler og prekener og gjennom sine mange bøker. Flere av dem oversatt til norsk.
I sin hånd holder biskop Martin "Kristuskransen"Den ble til under en seilas i Middelhavet i opprørt. hav hvor biskop Martin og reisefølget måtte søke ly for stormen, og hvor biskop Marin tegnet et perlekjede eller en perlekrans som skulle bli til et pedagogisk hjelpemiddel for manges bønneliv - også mitt.
For noen år siden leste jeg antologien "Spegeln", som han er medforfatter til. Det er en bok om hvordan man kan bruke "Kristuskransen" i menighetsarbeidet. I denne boken forteller biskop Martin om en kveldstur. Han går med Kristuskransen i lommen, og fingrene leter seg frem til den store Gudsperlen. Så ber den nå 87 årige biskop emeritus:
Du är gränslös
Du är nära
Du âr ljus
och jag är din.
Bønnen finner gjenklang i meg. Kjenner den tar tak. Jeg tenker på noe jeg leste for lenge siden, noe Birgitta av Vadstena sa ved en anledning:
"Jo nærmere Gud vi kommer, desto enklere blir vi."
Livssituasjonen min nå er slik at det passer best med et enkelt bønnespråk. De korte bønnene. Derfor har denne bønnen blitt "min" bønn, akkurat slik som med 'vandrerbønnen' som jeg lærer bort på alle mine bønneseminarer: "Alle mine ord og tanker, Jesus, la dem glede deg." Det er også en bønn skrevet av Martin Lönnebo.
Jeg liker godt disse korte bønnene som har sin egen rytme.
Her er en liten film med Martin Lönnebo om hvordan Kristuskransen ble til:
https://www.youtube.com/watch?v=0YzeLA_lfVs
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar