De sterke smertene de siste ukene, har gjort at dagene mine ikke har vært så fulle av aktiviteter som tidligere. Jeg har brukt mye tid på å hvile. Jeg har rett og slett ikke hatt krefter. May Sissel var ute på kafe med en god venninne i går og gjorde noen nødvendige ærender i byen. Da fyltes stua vår med lovsangsmusikk, mens jeg hvilte i hvilestolen min. Det er ikke så ofte jeg hører på musikk, men i går ble stua vår som en katedral fylt med stille lovsangsmusikk. Jeg tror til og med hunden vår likte det.
Jeg kom til å tenke på en prest som ble budsendt til en mann som lå for døden. Datteren hans var så bekymret for faren. Da presten kom til sykehuset, fant han faren liggende i en seng, med en stol tett inntil. Presten ville sette seg der, men mannen protesterte.
'Ser du ikke at stolen er opptatt,' sa mannen.
Og den døende mannen fortalte presten at han var redd for å dø, men fant hvile i at Jesus satt ved siden av ham. De to fikk en god prat før presten gikk igjen.
Noen dager senere ringte dattern for å fortelle at nå var far død. Men det var noe datteren undret seg over. Da hun kom til rommet hvor faren var, lå han med hodet på stolsetet. 'Det var merkelig,' sa datteren. Men da kunne presten fortelle at hennes far hadde sovnet inn i fanget til Jesus!
Slik hviler jeg om dagen: med hodet mitt i fanget til Jesus, Han som kalles 'smertenes mann'. I de tilstanden jeg befinner meg nå vil jeg tilbe. Ære Ham som har overvunnet døden. Det er ikke den onde som har nøklene til døden og dødsriket. Det er Jesus.
I overgivelsen, som jeg stadig øver meg på, lar jeg meg elske av Ham med alt hva jeg er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar