Etter å ha gått rundt der en stund ble vi møtt av en eldre mann. Han så litt uflidd ut. Mannen inviterte oss med hjem. Jeg var skeptisk. Dette var ikke med i planen vår, og jeg opplevde at han forstyrret oss. Mannen insisterte, og kona mi mente at vi skulle ta imot tilbudet.
Hele veien dit var jeg skeptisk. Og da vi kom frem og måtte klatre opp en vaklevoren stige, var jeg helt sikker på at dette var et feilsteg for vårt vedkommende. Men mannen fortsatte å insistere. Jeg måtte overvinne frykten min for å gfå i den skrøpelige stigen - den så skrøpelig ut. Men da vi kom inn i mannens leilighet, var det dekket til bords for oss. Virklig vakkert dekket med fantastiske kaker og lekre matretter. Det sto ikke helt i stil med den litt loslitte mannen.
Jeg spurte hvem han var. Han kunne fortelle at han var ambassadør.
'For hvilket land,' spurte jeg.
'For et kongedømme,' svartre mannen.
Langsomt gikk det opp for meg hvillket rike det var.
Jeg kjente meg skamfull over at jeg hadde foraktet den gamle, litt loslitte mannen og trodd at han ødela våre planer for dagen.
Han representerte selve planen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar