Jeg visste ikke at slike smerter fantes. Men de gjør det. Smerter som tar pusten fra deg. De siste ukene har vært veldig utfordrende. Da er det at noen ting blir viktigere, og andre ting mindre viktig. Nå er det tid for prioritering. Fokus. Hva vil jeg bruke dagene jeg har fått til? Hva kan jeg og bør jeg slippe tak i? Jeg ber ordene fra Salme 31:
"I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud... I din hånd er mine tider." (v.6 og 16)
Jeg dreier fokus mot det som er mitt kall: bønn, stillhet, kontemplasjon, forkynnelse og undervisning. Jeg vil prioritere den personlige samtalen, bringe mennesker sammen, hjelpe mennesker til å se sin nådegave, oppmuntre og støtte. Være en medvandrer, særlig for ledere.
Min bønn er å få bære noe av Guds herlighet med meg i et skrøpelig kar. Få ære Gud med livet mitt, også i sykdommen.
Jeg vil fortsatt ta på meg prekeoppdrag, seminarer og holde retreater. Om det er menigheter som vil ha besøk av May Sissel og meg høsten 2020 eller våren 2021 ville vi bli veldig glad om dere tar kontakt. Da er dere med på å hjelpe meg til å fullføre kallet mitt og hjelpe meg til å holde meg oppe. Jeg ønsker ikke å bli sittende stille, da blir jeg bare dårligere. Jeg fremmer ikke et bestemt kirkesamfunn, men ønsker å dele noe av rikdommen som finnes i den store familien som utgjør Kkristi kropp.
Jeg kommer ikke til å ta del i debatter i sosiale medier, eller diskusjoner om stridsspørsmål, men forsøke å arbeide for enhet, forsoning og fred. Alt som stjeler min egen fred fra meg, slipper jeg tak i. For min egen helse og sjelefreds skyld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar