Et slikt hus ber jeg om, Herre

Måtte huset mitt være åpent, gjestfritt, med plass til alle som streifer omkring langs livets landevei. For høy og lav, for mørk og lys, for syke og friske. 

Måtte det være et sted for latter og glede, og gi plass for sørgende. For den gode, lange samtalen, for dovenhet og slumring, for den gode omfavnelsen.  Måtte det være et sted for troende og tvilende og spørrende.

Måtte huset mitt aldri være trangt, begrensende. Måtte det være takhøyde. Pusterom.

Måtte det alltid ha plass til en til rundt spisebordet, nok mat på bordet - til den lyttende samtalen.
Til bekreftelser og oppmuntringer.
Og medfølelse.

Måtte det være trangt om plassen for sladder,
og baktalelser.

Men alltid plass for fremsnakking.

Måtte huset mitt bli slik, Herre.
Alltid.

Gjøvik den 10.februar 2020
Bjørn Olav Hansen (c)