Hellige Brigid (451-525) er en av Irlands tre skytshelgener, De to andre er hellige Patrick og hellige Columba. I den keltiske kalenderen feires hun 1.februar. Det meste vi vet om henne tilskrives en biografi som en munk ved navn Cogitosus skrev. Den ble skrevet i den andre halvdelen av det syvende århundre. Han beskriver de helbredelsene som fant sted når Brigid ba for folk, hennes nære forhold til dyr, og hennes bemerkelsesverdige omsorg og gjestfrihet overfor de undertrykte og marginaliserte i samfunnet.
Allerede som barn hadde Brigid en helt spesiell kjærlighet for de fattige. En gang ga hun bort hele sin mors beholdning av smør, og ved en annen anledning var hun i følge med sin far, og måtte passe på hesten og vognen. En fattig mann kom og ba om en almisse. Brigid ble fylt med medlidenhet og begynte å lete etter noe hun kunne gi mannen. Da hun i sin fortvilelse ikke fant noe, grep hun farens dyrt utsmykkede sverd og gv det til den fattige mannen. Da faren kom tilbake og oppdaget det som hadde skjedd, ble han rasende. Da svarte Brigid:
"Om jeg eide all din rikdom så ville jeg gi den til de fattige, for å gi til de fattige er å gi til universets Herre."
Ved et annet tilfelle var Brigid gjest i et hus, da noen spedalske kom for å tigge om mat. Han fant en liten gutt og spurte ham om nøkkelen til kjøkkenet. Han visste hvor den lå, og sammen fant de mat til de fattige spedalske tiggerne.
Det er de som mener at hellige Patrick var den som førte Brigid til tro på Herren Jesus. >Hun ble tydeligvis døpt tidlig i sin barndom.
Brigid ble leder for en gruppe kvinner som ville bli nonner. Hun spurte en biskop ved navn Mel om å velsigne dette initiativet. Brigid fikk ja. Biskop Mel hadde sett hvordan Guds Ånd hadde kommet over henne, og sa: "Jeg har ingen makt til å bestemme dette. Gud har allerede orinert Brigid."
Dermed ble det første kloster for kvinner i Irland en realitet, og et av de aller første i Europa i det hele tatt. På grunn av sin store generøsitet mot de fattige slet nonnene selv med å få endene til å møtes.
Ryktet om denne hellige kvinnen spredte seg og det vokste opp flere slike kommuniteter og klostre på den grønne øya. En mann fra hennes hjembygd ba nonnene om å komme hjem, for å grunnlegge en kommunitet der. Her fikk hun en eiendom av folket, og fikk bygget en kirke i skyggen av et stort eiketre. Det er fra denne eika navnet hennes kommer fra: Cill Dara - kirken ved eika.
Her døde hun, 86 år gammel.
