Det er omkring år 100 at han blir tilsynsmann eller biskop for en kristen forsamling i Smyrna i Lille-Asia, våre dagers Izmir i Tyrkia.
54 år senere reiser ham til Rom for å drøfte en pågående uenighet i den tidlige kirken som handlet om når påsken skulle feires. Han ville drøfte spørsmålet med han som var biskop for den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden. Men de to b le ikke enige. Uenighet til tross, de to skiltes som venner etter å ha brutt brødet sammen.
År 156, når Polykarp er 86 år gammel, blir han et vergeløst offer for en ny bølge av forfølgelse som rammer den tidlige kirken.
Tre dager før han blir arrestert får han et profetisk forvarsel. I et syn ser han hodeputen hans tar fyr. Da vender han seg til dem som er sammen med ham og sier: jeg vil bli brent levende.
Det er så sterkt å lese historien om hans arrestasjon i The Martyr's Mirror: Polykarp møtte sine de som kom for å arrestere ham med stor vennlighet.
Dagens for hans martyrium er satt til 23. februar. Det fortelles at etter at han ble arrestert og ført ut på arenaen hvor han skulle henrettes, kom det en røst fra himmelen som sa: "Vær sterk, Polykarp, vis deg som en mann!" Ingen så den som talte, men de som var rundt Polykarp den dagen hørte stemmen. Den romerske prokonsulen forsøkte flere ganger å få Polykarp til å fornekte troen på Jesus. Han sa blant annet: "Sverg, så skal jeg løslate deg; hån Kristus." Til dette svarte Polykarp: "I 86 år har jeg tjent Ham og Han har aldri gjort meg noe ondt; hvordan skulle jeg da kunne spotte min konge som har frelst meg?" Senere da Polykarp ble ført til bålet, ville de nagle ham fast til stillaset hvor veden var gjort klar til å tennes. Da sa Polykarp: "La meg stå slik; for Han som gir meg kraft til å utholde ilden, vil også gi meg kraft til å stå i ro på bålet - uten å være naglet fast." Istedet for å bli naglet fast, ble han bundet. Han la hendene på ryggen, så opp mot himmelen og ba:
Herre Gud, du Allmektige, Jesu Kristi Far.
Gjennom din elskede og velsignede Sønn
har vi mottatt kunnskapen om Deg.
Du er Gud over engler og makter, over hele skapningen
og de rettferdiges slekt, de som lever for Ditt åsyn.
Jeg priser Deg fordi Du har funnet meg verdig denne dagen og timen
for å bli regnet blant martyrene og få drikke Kristi beger
for å oppstå til evig liv med kropp og sjel i Den Hellige Ånds udødelighet.
Måtte jeg i dag bli mottatt blant dem for Ditt åsyn
- som et rikt og velbehagelig offer,
slik som Du på forhånd har gjort i stand, åpenbart og fullført,
Du trofaste og sanne Gud.
Derfor lovsynger jeg Deg for alle ting;
jeg priser Deg, jeg ærer Deg ved den evige og himmelske øversteprest,
Jesus Kristus, din elskede Sønn.
Ved Ham og sammen med Ham og Den Hellige Ånd tilkommer
æren Deg, nå og i de kommende tider. Amen.
Da han hadde sagt "amen" ble bålet tent. En veldig flamme blusset opp. De som stod der fikk se et under. Ilden dannet liksom en hvelving og omsluttet Polykarps kropp som et seil som fylles av vinden. Og han som stod der inne, "lignet ikke kjøtt som brenner, snarere brød som blir stekt eller gull og sølv som blir glødet i en ovn. Og vi kjente en vellukt som av duftende røkelse eller kostbar parfyme," leser vi i Polykarps martyrium. Der leser vi også dette: "Da de lovløse mennene til slutt så at kroppen hans ikke kunne bli fortært av ilden, gav de ordre om at skarpretteren skulle gå bort og støte et sverd i ham. Og da han gjorde det, kom det ut en due og mye blod. Ilden sloknet og hele folkemengden undret seg over at det var så stor forskjell mellom de vantro og de utvalgte. Og blant de utvalgte var nettopp Polykarp, denne beundringsverdige martyr som i våre dager var apostolisk og profetisk lærer, biskop over den allmene (katolske) kirke i Smyrna."
Herre Gud, du Allmektige, Jesu Kristi Far.
Gjennom din elskede og velsignede Sønn
har vi mottatt kunnskapen om Deg.
Du er Gud over engler og makter, over hele skapningen
og de rettferdiges slekt, de som lever for Ditt åsyn.
Jeg priser Deg fordi Du har funnet meg verdig denne dagen og timen
for å bli regnet blant martyrene og få drikke Kristi beger
for å oppstå til evig liv med kropp og sjel i Den Hellige Ånds udødelighet.
Måtte jeg i dag bli mottatt blant dem for Ditt åsyn
- som et rikt og velbehagelig offer,
slik som Du på forhånd har gjort i stand, åpenbart og fullført,
Du trofaste og sanne Gud.
Derfor lovsynger jeg Deg for alle ting;
jeg priser Deg, jeg ærer Deg ved den evige og himmelske øversteprest,
Jesus Kristus, din elskede Sønn.
Ved Ham og sammen med Ham og Den Hellige Ånd tilkommer
æren Deg, nå og i de kommende tider. Amen.
Da han hadde sagt "amen" ble bålet tent. En veldig flamme blusset opp. De som stod der fikk se et under. Ilden dannet liksom en hvelving og omsluttet Polykarps kropp som et seil som fylles av vinden. Og han som stod der inne, "lignet ikke kjøtt som brenner, snarere brød som blir stekt eller gull og sølv som blir glødet i en ovn. Og vi kjente en vellukt som av duftende røkelse eller kostbar parfyme," leser vi i Polykarps martyrium. Der leser vi også dette: "Da de lovløse mennene til slutt så at kroppen hans ikke kunne bli fortært av ilden, gav de ordre om at skarpretteren skulle gå bort og støte et sverd i ham. Og da han gjorde det, kom det ut en due og mye blod. Ilden sloknet og hele folkemengden undret seg over at det var så stor forskjell mellom de vantro og de utvalgte. Og blant de utvalgte var nettopp Polykarp, denne beundringsverdige martyr som i våre dager var apostolisk og profetisk lærer, biskop over den allmene (katolske) kirke i Smyrna."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar