Kilder, fjell og åpenbaring

"Gjennom århundrene har det alltid vært noen som har drukket av de samme kildene, vandret samme veier og til sist nådd frem til det samme vidstrakte landet."

- Ulrika Ljungman

"Vi må tro de som har oppdaget den usynlige verdens fjelltopper, når de forteller oss at de har vært der og at de har funnet det de søkte. Men de kunne ikke gi oss noen tilforlatelig redegjørelse for hva de har funnet. Om vi vil se hva de har sett, må vi gå der de har gått. Dette er ikke mulig for alle, ja, ikke ens for flertallet mennesker."

- Domprost Ralph Inge (1924).

Begge oversettelser hentet fra forordet til Hjalmar Ekström: Den fördolda verkstaden. Artos 1988, side 5. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Gå inn gjennom den trsnge porten! For vid er porten og bred erveien som fører til fortapelsen, og mange er de som går den. Men trang  er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den." (Matt 7,13-14)

Når Han er nok

Av og til blir ikke livet slik vi hadde håpet eller ønsket.

Jeg har gått og tenkt på noe Ulrika Ljungman forteller om Carl Flodberg. Ved en anledning dro alle vennene som pleide å møtes i Gamla Stan i Stockholm til en samling med den såkalte vandrerpresten Petander i Sala. Han var i sin samtid en taler mange ville høre.

Carl Flodberg hadde en jobb han måtte og kunne ikke reise. Han tenkte på de som var så heldige å kunne reise og var når sant skal sies ganske skuffet over at han måtte bli igjen.

Da kom det et ord fra Herren: Er ikke JEG nok for deg?

Det endret situasjonen helt. På en måte er jo det selvsagt: At Gud er nok, men kanskje ikke helt i praksis? Kanskje må vi dit i livet at vi mister substituttene for så å sitte igjen med Gud? Det er lett at noe kommer i veien for Ham. Det er lett at noe annet erstatter Ham.