Bønner i advent, del 3

Nå nærmer vi oss! Virkelig! Det er ikke lenge før vi kan feire Kristi fødselsfest. En strålende dag. Så full av glede.

I forventning ber vi sammen med Anne  Kristin Aasmundtveit, her ledsaget av nok et vakkert bilde av Frank Riktor.

Ellers vil jeg benytte anledningen til å si at har du ikke fått kjøpt Aasmundtveit's siste bok: Alle år har du sett meg, ville jeg ha prioritert å få skaffet meg den før julekvelden! Der kan du finne bønner, salmer, betraktninger for hele kirkeåret. En praktisk veiledning til å leve Jssus-sentrert hver dag.

Tre bønner til Den oppstandne

Oppstandne Kristus, du puster Den Hellige Ånd over oss. Og vi ønsker å si til deg: Du har det ord som gir liv til vår sjel: hvem andre enn deg kan vi gå til.

Kristus, du oppstandne, ganske stille lar du din stemme høre gjennom evangeliet. Du sier til oss: 'Hvorfor er dere bekymret? Bare en ting er nødvendig: et hjerte som lytter til mitt ord og til Den Hellige Ånd.'

Jesus, vår glede,
når vi innser at du elsker oss
blir noe i oss lindret,
ja, til og med forvandlet.
Vi spør deg: 'Hva ønsker du av meg?'
Og ved Den Hellige Ånd svarer du:
'La ingen ting bekymre deg. 
Jeg ber i deg. Våg å gi ditt liv.'

- Bror Roger av Taize i boken I alle ting en stille glede

Flaskesamleren

På Gjøvik var vi så heldige at vi hadde en byoriginal. Han var en ivrig flaskesamler. Så mange at han fikk seg et par turer til syden. Egon var en jovial og koselig mann. Han smilte alltid når jeg hilste på ham.

Jeg er glad jeg ble kjent med ham.

Jeg kjenner en annen flaskesamler. Samlingen er blitt stor med årene. Av og til lurer jeg på hva han skal med alle disse flaskene.

Ikke er han fattig, og ikke har han ferieplaner.

Det er noe underlig med disse flaskene. Det vil si: det er noe underlig fordi de er ikke tomme, slik de flaskene vi panter. Min venn samler på innholdet.

Og innholdet er tårer.

Det er blitt mange av dem. Både tårene og flaskene. Bare for mitt livs vedkommende har det blitt mange så langt i mitt liv. Disse tårene har sitt eget språk. De er bønner. Noen av dem er fortvilelsens tårer, andre sorgens tårer, noen er angstens tårer, noen er fryktens, men mange er også takknemlighetens tårer. Noen også latterens.

Dette tar Gud vare på. Gud er en flaskesamler. Han fører til og med regnskap over dem.

"Mine tårer er gjemt i din flaske. Står de ikke i din bok?" (Salme 56,9)

For Herren er dette noe mer enn tårer. Dette er bønner som ikke kommer fra mitt intellekt, men bønner fra mitt hjerte, som berører hele meg - min kropp og min sjel og min ånd. Og de berører Gud.

Noen ganger har jeg ikke noe annet å gi Gud, enn tårene mine.

Men det holder. Jeg er glad for at Gud tar vare på dem. Noen ganger tenker jeg at Han går til det rommet hvor Han har flaskesamlingen sin, og så bryter han forseglingen på en flaske og tømmer den ut, og den blir til velsignelser. For alt det Gud tar imot blir forvandlet.

Tre bønner av bror Roger

"Jesus, våre hjertes glede, når opplevelsen av ikke å leve opp til dine forventninger veller fram i oss, har du ikke da allerede gitt oss et svar? Du innbyr oss til å elske, slik som du har elsket oss."

"Hellige Ånd, du lys i vårt indre, du skinner i lykkelige dager så vel som i tider med prøvelser. Når lyset ser ut til å bli borte, blir du værende hos oss. Ditt nærvær former vårt indre. Det gjør det mulig for oss å gå videre fra begynnelse til begynnelse."

"All nådes Gud, når vi har vanskelig for å gi deg vår tillit, hvorfor skulle vi uroe oss. Det å være i din nærhet i fredfull stillhet er allerede bønn. Du forstår alt i oss. Selv våre sukk blir til en stille ydmyk bønn."

Bror Roger av Taize (bildet) i boken: I alle ting en stille glede. Verbum forlag i samarbeide med Norges kristne råd.