Åndelig armod og blinde veiledere

Vårt Land kan i dag fortelle at tre prester skal ta et psykedelisk stoff i håp om en åndelig opplevelse. Det må være et tegn på åndelig armod. Jeg er redd de får en 'bad tripp'. De åndelige opplevelsene de måtte få har ikke noe med den tre ganger hellige Gud å gjøre. 

Hvorfor ikke søke Gud der hvor Han er å finne: først og fremst i Bibelen, bønnen, de troendes samfunn, i nattverden, i den kristne mystikken? 

Det er stor forskjell på åndelig fattigdom, og åndelig armod. "Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres," sa Jesus. Han sa også: "Jeg er veien" - og, "ingen kommer til Faderen uten ved meg." 

Disse prestene ender opp med å bli blinnde veiledere.

Den fattige, sårbare Gud

Nå er det ikke meningen å ta fra deg gleden, men noen av julekortene med motiver fra Jesu fødsel er altfor vakre!

Jesu fødsel var ganske annerledes. Den var preget av armod, fattigdom. Av ei ung tenåringsmor og hennes litt eldre ektemann som ikke klarer å finne ly for natten.

Dette tenker jeg mye på denne julen. Det griper skikkelig tak i meg, og uroer meg når jeg tenker på glanbildene vi har skapt oss.

Men jeg tenker også på dette, og det forundrer meg og griper meg:

den sårbare Gud.

Gud som blir et barn, og som er helt avhengig av Maria og Josef. Han må mates, vugges i søvn, skiftes på, passes på. Han er avhengig av å høre deres stemmer, få del i deres kjærtegn. Det må ha vært en spesiell opplevelse for Maria å rugge det lille barnet frem og tilbake, for å stagge sår gråt, og vite at dette er verdens frelser!

Det burde gi oss alle håp om vi virkelig fikk se den sårbare, fattige Gud. Han kom for å redde oss. Bare en som er prøvd i alt kan forstå oss i vår armod, i vår fattigdom, i vår sårbarhet.