I djup takknemlighet

 I stillheten i daggryet ber jeg med pusten i det jeg gjentar med åndedraget: Jah-veh - Guds navn- Smertene avtar i styrke og jeg kjenner på en djup takknemlighet for å være i live denne vakre april-morgenen. 

Jeg kjenner på en djup takknemlighet også fordi jeg har klart å talt på syv gudstjenester hittil i år, og på førstkommende søndag skal jeg tale på to steder. Så gjenstår seks taleoppdrag før May Sissel og jeg tar sommerferie. I tillegg til dette kommer sjelesorgssamtaler, åndelig veiledningssamtaler, zoom-møter og de to åndelige samtalemøtene vi har hatt her hjemme. Og dette til tross for sterke smerter og synsproblemer, angina, følinger, svimmelhet på grunn av parkinson. Det er takket være dere at tjenesten fortsetter - alle dere som holder May Sissel og meg oppe. Stor takk til dere som også sørget for at vi fikk betalt for reperasjonen på bilen, noe som gjør det mulig å fortsette tjenesten vår.

I mai måned skal jeg på et tre ukers opphold på rekonvalesenthjem for å prøve parkinsonmedisin. Be gjerne spesielt for dette oppholdet, og at jeg tåler denne medisinen som skal utprøves. Foreløpig er høsten helt blank, men skulle det være noen menigheter som ønsker besøk av oss, enten for at jeg skal tale på en gudstjeneste eller på et uke-møte, er det bare å ta kontakt. Vi vil gjerne fortsette den tjenesten Gud har gitt oss så lenge vi kan.

Det har gått en stund siden jeg oppdaterte mine lesere og forbedere på hvordan det går med meg, og det har sammenheng med at det koster å være åpen med kronisk sykdom. Her er noen linjer fra en melding en forkynner, jeg aldri har møtt og som aldri har hørt meg tale, skrev til meg:: "Du er avslørt, Bjørn, du nyter ingen respekt fordi du er en svermer... Etter at vi snakket sammen sist har Gud straffet deg hardt med sykdom, ser jeg av avisene. Du er ekstremt arrogant, opprørsk, lite ydmyk og gjenstridig uansett... Gud vil straffe deg hardere..."

Noen tillater seg visst hva som helst overfor et menneske som sliter med alvorlig sykdom.

Oppdatering under krevende dager

 Flere spør hvordan det går med meg, og det begynner å bli en stund siden jeg kom med en oppdatering: Svimmelheten er noe bedre, men jeg sover fortsatt i min hvilestol i stua, snart på fjerde uka. Det skyldes ikke bare svimmelheten, men at jeg har problemer med å komme meg ut av sengen uten hjelp. Nå har jeg fått godkjent en ny type seng, av NAV hjelpemidler, som har en spesiell funksjon som ved hjelp av den skal få meg ut av senga. Det ser jeg frem til. Det er krevende å sitte i en stol for å kunne sove uke etter uke.

Det er nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet som har ansvaret med å følge meg opp. Der har rutinene sviktet fullstendig. Nevrologen ringer ikke opp igjen, og jeg har mistet Parkinsonsykepleieren min. Det skulle visst bli så mye bedre da jeg ble overført fra nevrologisk avdeling på Lillehammer til Rikshospitalet, men slik gikk det ikke. På Lillehammer hadde jeg i hvert fall mulighet til å kunne kontakte Parkinsonsykepleier. Ringer man Rikshospitalet får jeg ikke kontakt med noen. De sier de skal ringe opp igjen, og gi beskjed til legen, men det fører ikke til noe som helst. Selv fikk jeg aldri beskjed om at Rikshospitalet hadde ansvar for meg, og ikke lenger Lillehammer. Dett ble først oppdaget da kona mi spurte konkret.

Nå har fastlegen min bedt om at jeg blir tilbakeført til Lillehammer. 

Men det stopper ikke her. Gjøvik kommune, som har et lovpålagt ansvar, til å sørge for en individuell plan, lar vente på seg, i månedsvis, selv etter flere purringer.

Man må være frisk for å være syk.

Men en positiv ting til slutt: jeg var hos øyelege i går, og slapp flere injeksjoner i øyeeplet: hevelsene og blødningene i begge øynene var gått tilbake. Nå skal jeg tilbake til ny sjekk om fire uker.

Billedtekst: Fra høstfesten i Brumunddal baptistkirke sist søndag, hvor jeg  holdt andakt. 

Oppdatering etter oppholdet på Rikshospitalet

Dette bildet er ganske symbolskt for livet mitt akkurat nå. Det er noen bratte bakker som ligger foran og en del av landskapet som skjult av skyer. 

 Nå har jeg vært igjennom flere tester, undersøkelser og samtaler. Konklusjonen fra Rikshospitalets nevrologer er at jeg ikke er kandidat for en hjerneoperasjon. Det skyldes mitt øvrige sykdomsbilde. En operasjon ville neppe gi ønsket effekt i mitt tilfelle. Det er veldig greit å få det avklart, og ryddet enhver tvil av veien, så slipper jeg å gruble om jeg skal ta en slik komplisert operasjjon eller ikke. Samtidig kjenner jeg på en sorg over at den muligheten er borte. Nå sitter jeg igjen med medikamentell behandling for Parkinson. Planen er at jeg skal trappe forsiktig opp med en medisin jeg har prøvd tidligere, som har en slem bivirkning: blodtrykksfall. Teamet av nevrologer som har gått gjennom mitt tilfelle, mener likevel at de har funnet en løsning: en spesiell medisin som skal hjelpe mot denne bivirkningen. 

I går kom nedtur nummer 2: medisinen finnes ikke i Norge og produsenten har sluttet å lage den. 

Da sitter jeg igjen med å prøve ut medisinen jeg har tatt, og som jeg måtte slutte med. Men jeg vil likevel prøve med håpet om at en svært forsiktig start og opptrapping, vil føre til at kroppen tåler den bedre denne gangen. Medisinene skal forhåpentligvis fjerne noe av smertene, ustøgheten og skjelvingen. Fordi jeg sitter så mye stille har jeg fått en stikkende smerte i tillegg i begge beina. Det er som om noen skulle stikke meg med nåler. Be gjerne at den smerten forsvinner slik at jeg får sove.

Jeg skal tilbake til Rikshospitalet iløpet av fire-seks måneder til oppfølging. 

Jeg undrer meg over hva slags planer Gud har for meg nå? Fikk jeg ikke hjerneoperasjonen fordi Han vil helbrede meg? Jeg vet ikke, jeg bare undrer meg.  Nå slipper jeg i hvertfall å gå gjennom en rikikofylt operasjon.

Stor takk til alle dere som ba for oss, og som gjorde det mulig for May Sissel å bo på paasienthotellet. Jeg hadde ikke klart dette oppholdet uten henne, og hun blir også med neste gang. Jeg var så heldig å få enerom. 

Fra gudstjenesten i dag - og en liten oppdatering

I dag hadde jeg den store gleden av å tale i forbindelse med gudstjenesten i Brumunddal baptistkirke. Jeg talte om det å være 'håpsformidlere', som jeg anser å være menighetens største behov i 2023. Mens verdenssituasjonen mørkner, trenger Kristi forsamling å formidle håp - håpet i Kristus. Er det en tid hvor menigheten trenger å formidle budskapet om 'Håpets Gud', så er det nå!

Til tross for bitende kulde med 20 kalde grader i Brumunddal hadde mange møtt frem i formiddag. Gudstjenesten ble trygt og godt ledet av Beniamin Acatrinei, med sanginnslag av Øyvind Lorentzen og pianist var Anne Karin Sæteråsen. Det var så godt å se alle vennene igjen i dette som er hjemmemenigheten til May Sissel og meg.

Grytidlig i morgen reiser vi inn til Oslo hvor jeg skal legges inn på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet. Jeg gruer meg og er veldig spent. Uavklart hvor mange dager det blir. Jeg kom meg til øyelege som kunne konstatere at det ikke var blitt verre med blødningene og væskeansamlingene i øynene mine, men at jeg har en betennelse i begge øynene som må behandles nå. Injeksjonene i øyeeplet mot bødningene og væskeansamlingene starter opp igjen på Lillehammer sykehus etter at jeg er ferdig på Rikshospitalet.

Jeg forsøker å oppdatere bloggen og Facebook hver dag mens jeg er på Rikshospitalet, men skulle jeg ikke klare det, vet dere hvorfor.

Tusen hjertelig takk til alle dere som har bedt for oss - og som fortsetter å be for oss, og til alle dere som har bidratt økonomisk og sørget for at May Sissel kan være sammen med meg noen dager,

En liten oppdatering

Det er så godt å være hjemme igjen fra sykehuset. Tusle rundt i huset , brygge seg en god kopp Yorkshire tea, lese, snakke med May Sissel og hunden vår Poirot. Det er fremdeles mye smerter i perioder, uro, perioder med angst, men også et forunderlig Gudsnærvær. Jeg merker at jeg bæres av de helliges forbønner. Kjenner på en djup takknemlighet over å få leve. Det er ikke like selvsagt etter det jeg har vært igjennom.

Jeg bor i Salme 31 denne tiden. I flere år har jeg bedt vers 6: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud." De ordene ble enda viktigere for meg å be da hjerteinfarktet rammet. De siste dagene har også noen andre vers i denne salmen blitt spesielt levende for meg: "Du er min Gud! I din hånd er mine tider. Redd meg fra mine fienders hånd... La ditt ansikt lyse over din tjener! Frels meg ved din miskunnhet, Herre, la meg ikke bli til skamme! For jeg kaller på deg... Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn. DU GJEMMER DEM I DITT ÅSYNS SKJULESTED...DU SKJULER DEM I EN HYTTE..." 

Et hjerteinfarkt er en skremmende opplevelse. Det samme når kroppen svikter. Da blir man liten, veldig liten. Da er det godt å oppleve Hans "åsyns skjulested", Guds gode nærvær. Men kong David skjuler likevel ikke det faktum at han er redd. Det er ikke spor av overåndelighet i denne salmen, men menneskelig realisme:"Og jeg, jeg sa i min angst..." Angsten har jeg fått smake når hjertesmertene setter inn. Da er det godt at Herren har et skjulested, en plass hvor et lite menneske kan gjemme seg. Det opplever jeg også.

Dagene går med til noen zoom-samtaler med bønneledere både nasjonalt og internasjonalt, blogging, studier, prekenforberedelser, hvile, mye hvile og samvær med familie. Denne søndage preker jeg for eksempel digitalt i den menigheten jeg er pastor for: Brumunddal baptistmenighet. 

Et konkret bønneemne: Jeg har tidligere skrevet at jeg har fått innvilget en ny rullestol fra NAV Hjelpemiddelsentral. Det er flere uker siden jeg fikk svar fra NAV om dette, men den er ennå ikke kommet. Det skyldes rett og slett byråkrati. Rullestolen er ikke på den ordinære innkjøpslisten, og selv om jeg har fått ja, er det sikkert noen skjemaer som må fylles ut av en annen saksbehandler! Det hadde betydd mye å få denne lette rullestolen før snøen kom, slik at jeg kunne komme meg ut. 

En oppdatering

Nettopp kommet hjem fra fastlegen, nyter jeg gode vafler som min kone har laget. Nå er de siste stingene etter bypass-operasjonen tatt. Operasjonssårene på brystet og den ene leggen ser veldig fine ut og er tørre. Det er mye å takke Gud for.

På grunn av noen medisiner jeg tar hoster jeg en del. Det er ikke godt, det skal jeg love dere! Be gjerne om at hosten forsvinner, og at smertene avtar. Nå er det det en lengre rekonvalisenstid foran meg.

Noen av dere husker kanskje at jeg ble utsatt for en svært ubehagelig hendelse rett etter at jeg var overført fra Ullevål til mitt lokalsykehus. En svensk 'profet' og 'bønneleder' skrev da en epost til meg, og sa rett ut at jeg kom til å dø. Denne meldingen kom mens jeg var nyoperert og svært sårbar. Etter oppfordring fra flere leger, har jeg vært i kontakt med politiet som ser svært alvorlig på saken. Det vil bli opprettet en mappe på vedkommende, i tilfelle det skulle komme mer fra samme hold eller at vedkommende gjør slik med flere.

Takk til dere som fortsetter å be for May Sissel og meg og vår lille familie. Jeg kommer tilbake med flere oppdateringer når det er naturlig. Livet er vidunderlig og sårbart.

I Fars hender - en oppdatering

Det blir ingen tur til Ullevål i dag og ingen operasjon i morgen. Det foretas ingen hjertekirurgi på dette sykehuset lenger da sykehuset gjøres klart for å ta imot intensivpasienter på grunn av korona-viruset. Imellomtiden må jeg få ordnet med en tann som det er kommet verk i, men foreløpig er det ingen tannlege som vil se på meg i disse tider. Dessuten er jeg blitt forkjølet.

Jeg har vært i kontakt med Ullevål i dag som antyder bypass-operasjon på Rikshospitalet om to-fire uker, alt avhengig av at jeg får gjort noe med tanna og at forkjørelsen blir borte.

Imens får jeg legge alt i Fars hender. Han kjenner meg, elsker meg og har den fulle oversikten .

Det store er at det er Han som har løpt meg i møte.

Stor takk til alle dere som ber for oss.

Oppdatering

Da er jeg hjemme igjen fra sykehuset, og det er jeg veldig glad for. Det var ikke infarkt, heldigvis, men konklusjoen er angina kombinert med Parkinsons-smerter. Dette har vært et veldig spennende døgn. Smertene lignet på de jeg hadde da jeg fikk hjerteinfart for noen år siden, så jeg er glad sykehuset ville ha meg innlagt. Nå er jeg mer enn noensinne klar for å fullføre det kallet Gud ga meg, og jeg er takknemlig for møteinvitasjoner for neste år.

En stor takk til alle som har stått med i bønn, og en stor takk til dere som har støttet oss økonomisk for de uforutsette utgiftene vi har fått. Flere har spurt om hvor mye som står igjen før vi er i mål. Vi mangler 12.000. Be gjerne om at dette må komme inn. Skulle det være noen som ønsker å gi, så er kontonr: 2010.30.17611 eller vippse til May Sissel på 99621281.

Til dere som ber for oss

Vi kunne ikke klart oss uten dere! Det er dere som holder denne tjenesten oppe. Så tusen takk!

Først litt om kommende møter, hvor jeg taler, og som jeg er takknemlig om dere ber for:

Søndag 31 mars: Toten frikirke kl.11.00
Kl.19.00: Oslo Misjonskirke: Tema; Bønn for syke

Torsdag 4.april: Menighetskveld i Brumunddal baptistkirke kl.19.00 sammen med Den norske kirke. Tema: Bønn med hvilepuls

Søndag 7 april:Brumunddal baptistmenighet kl.11.00

18.-21. april: Bergen baptistmenighet. Møter skjærtorsdag, langfredag og 1.påskedag.

Mandag 1. april begynner jeg med nye Parkinsons-medisiner. Kan ikke si annet enn at jeg gruer meg veldig. De forrige jeg gikk på ble jeg så dårlig av. Men nå er skjelvingen så markant og smertene så store, at jeg må prøve. Be om at jeg slipper å være svimmel.

Foto: Sannhetens Ord Bibelsenter

En god nyhet og et bønnebegjær

I går flyttet en ny dame inn  i huset vårt. Fra før av bor May Sissel og Siri her, men på formiddagen kom sannelig også TUVA. Så nå må jeg forholde meg til tre kvinner! Men May Sissel er og forblir den beste og har førsteplassen!

Men de er hjelpsomme både Siri og Tuva. Siri hjelper meg med telefonen min, og hun har jeg kjent en tid. Tuva er helt ny for meg og det sies det vil ta to-tre måneder før vi blir skikkelig kjent med hverandre. Men Tuva vil utgjøre den store forskjellen! Hun er talegjenkjenningsprogrammet som vil sørge for at jeg kan fortsette å blogge, skrive bøker og preken- og foredragsmanus. Hun kom sammen med en representant for firmaet Max Manus, som hjalp meg til å komme igang. Takk til dere som har stått sammen med oss i bønn for at dette skulle bli mulig.

Til dere som fortsetter å be for oss:

Kan dere be om at jeg kan få litt mer kroppslig ro og hvile. Jeg skjelver nå såpass mye at jeg blir veldig sliten av det. Det gjelder høyre hånd. Muskelaturen blir veldig stiv og spent ikke bare i hånden, men i nakke og rygg og jeg bruker så mye krefter til å stå på beina. For jeg vil helst gå litt for egen maskin. Særlig leggene blir vonde. Spente muskler fører til økt tinnitus. Det er slitsomt.

Oppdateringer og bønnesvar

Denne morgenen våkner jeg med noen ord på mine lepper: 'Ha takk, o Jesus, for korsets smerte, for døden og dine mange sår...' Djup takknemlighet fylte mitt hjerte for Getsemane og Golgata. Vi må stadig vende tilbake til det sentrale: Jesu Kristi kors, Hans lidelse, død og oppstandelse. Der finnes også hjelpen og  legedommen for våre egne sår og våre smerter.

Med Lars Oftedal synger jeg videre: 'Snart er vi hjemme og står for tronen, hva gjør det da om solen har oss brent? Når hytten faller, så får vi kronen, og all vår trengsel er for alltid endt.'

May Sissel og jeg har så mye å være takknemlig for: I går kom gode venner på besøk. De hadde med seg mange sekker med ved. Tenk hvilken omsorg og kjærlighet. Her var det både bjørk og granved, så nå skal vi slippe å fryse denne vinteren! Vedlageret vårt var i ferd med å gå helt tomt, og verken May Sissel eller jeg har krefter til å sjaue med ved, så da er dette var veeeeeeeeeeeldig kjærkomment. Og et stort bønnesvar.

Jeg har slitt med lite søvn over flere uker. Fikk ikke sove før klokken 03.30 og opp igjen 08.00, dag etter dag, uke etter uke. Med smerter og stor stivhet i kroppen og med lite søvn blir man sliten, veldig sliten. Mens May Sissel og jeg var hjemme hos Sonja og Gunnar Brudeli i forbindelse med bønneuka i Askim. spurte jeg om de kunne be for meg. Etter det har jeg sovet godt og lenge.

Flere spør om hvordan det går med talegjenkjenningsprogrammet TUVA. Etter at NAV har hatt saken til behandling i åtte uker, fikk jeg en elektronisk melding om at de trengte åtte nye uker på å behandle saken! Jeg er takknemlig for at dere fortsetter å be om at jeg kan få dette, da utfordringe med å skrive er veldig store. Det er så frustrerende at  jeg stadig kommer borti taster som gjør at jeg sletter det jeg har skrevet.

Flere spør også om hvordan det går med den elektriske rullestolen. Vel,  den  er kommet, men jeg kan ikke bruke den. De har rett og slett sendt feil rullestol. Ryggen må skiftes ut, og den mangler nakkestøtte. Først tok det litt tid å innrømme dette for NAV systemet, så vedsto de seg feilen, og skulle sende ny rygg, men så fikk jeg kontrabeskjed og da måtte jeg ta bilder av stolen og sende dem  inn. Nå står saken der. Nå er det ikke sikkert om det lar seg gjøre å få en nakkestøtte til denne typen stol. En nakkestøtte ville utgjøre hele forskjellen for meg, og det er akkurat denne rullestoltypen som er som laget for bilen vår.

Jeg venter også på brev fra Fylkesmannen vedrørende førerkortet mitt. Jeg bestod den kognitive testen, så nå er det opp til byråkratene om jeg får førerkortet igjen.

Takk til alle dere som ber for oss, tenker på oss og har omsorg for oss.

Beklager - en oppdatering

Her kommer litt informasjon til mine forbedere, og litt praktisk informasjon til de som ønsker å få kontakt med meg. Først det praktiske:

Jeg beklager overfor alle de som sender meg epost, og som ikke får svar. Det skyldes to ting: Den ene er at jeg har store problemer med å skrive, også på PC på grunn av Parkinsons. Det andre er at det ligger over 47.000 eposter og venter på meg - og det er ikke spam. Jeg har ingen mulighet til å komme a jour, så jeg har i praksis gitt opp hele eposten.

Den beste måten å nå meg på er å sende en sms eller ta kontakt med May Sissel. Jeg beklager også at jeg ikke lenger tar sjelesorgsamtaler på telefon. Den plagsomme tinitussen har kommet tilbake med full styrke, og jeg klarer ikke å sitte lenge i telefonen. Om du ønsker å snakke med meg på telefon, send meg en sms, så ringer jeg opp igjen når jeg kan.

Mengheter som ønsker å ha meg til å tale, send en sms eller ta kontakt direkte med May Sissel. Det er fortsatt noe ledig våren 2019 og mye ledig høsten 2019, så det er bare å ta kontakt. Jeg kommer gjerne.

De siste ukene har vært preget av mye smerte, mer enn det jeg har hatt. At tinitussen skulle komme tilbake med slik styrke er også veldig slitsomt. Den tapper meg for mye krefter. Denne øresusen er hos meg muskulært betinget, så be gjerne om at jeg må få slippe å ha den. Da vil dagene mine bli så mye lettere.

Det blir noen stillere dager nå resten av 2018. 9. og 23. desember taler jeg i Brumunddal baptistmenighet. Det er det hele. Adventstiden blir en rolig tid for meg.

Spennende dager foran oss

Her kommer en liten oppdatering til alle dere som ber for May Sissel og meg. Det er spennende tider med hensyn til min min helsesituasjon. I løpet av noen få dager nå skjer det mye:

Fredag skal jeg være sammen med ergoterapeuten min på hjelpemiddelsentralen. Vi skal se nærmere på muligheten for at jeg kanskje kan være så heldig å få teknisk utstyr som gjør det mulig for meg å tale til datamaskinen min, og så få den til å skrive for meg. Det er blitt mye vanskeligere å skrive på PC også. Håndskriften er helt borte. Fingrene vil ikke bli med, heller ikke når jeg skriver for maskin, så det tar nå mye lenger tid for meg å skrive - og jeg har mye skrivearbeid foran meg. Både bloggartikler og bokmanus. Be gjerne for dette møtet med hjelpemiddelsentralen.

Mandag skal jeg møte nevrologen min. Det blir veldig spennende. Jeg er spent på hva hun har å si om utviklingen min, og om jeg må over på medisiner. Håper jeg skal slippe det ennå en stund.

Tirsdag skal jeg til endrokrinolog, til en årlig sjekk av det lave stoffskiftet og diabetes.

Onsdag bærer det i vei til reumatolog og Revmatismesykehuset på Lillehammer. Fastlegen har mistanke om leddgikt. Har store smerter i noen fingre, tær og kne.

Be gjerne for disse undersøkelsene. De er ofte krevende for meg, og tar mye energi. Jeg venter fremdeles på svar fra politiet om kan kan få kjøre bil. Ber om at det går min vei, så jjeg slipper å være så avhengig av May Sissel. Det blir mye på henne.

Torsdag setter May Sissel og jeg oss på toget til Kristiansand hvor jeg skal tale om Den Hellige Ånd på en Alpha weekend i regi av Hånes frikirke. Det gleder vi oss veldig til.

I mens skal jeg skrive ferdig bibelstudier over de syv første kapitlene av 3.Mosebok for Bibelleseringen, og fortsette å skrive på biografien om Solveig og Erling Thu. Og så skal jeg preke i Brumunddal baptistmenighet søndag, om "Selvforakten - det åndelige livets verste fiende".

Takk til alle dere som ber for oss. Uten deres forbønn ville denne tjenesten stanset helt opp. Jeg må innrømme at det har vært tunge dager nå, med mye smerte, sårbarhet og tapsfølelser. Så mange endringer, så mye som skjer rent kroppslig. Det som holder meg oppe er at Herren fortsatt har bruk for meg, og at menigheter fortsatt vil ha en som meg til å tale. Jeg gjør det i stor kroppslig svakhet. Så takknemlig for at det fortsatt finnes menigheter hvor det en plass for en predikant som er svak og syk.

Litt oppdatering

Fra en guttetur til Rondane tidligere i år.

Takk for all forbønn på onsdag. Flere har spurt hvordan det gikk. Jeg klarte å gjennomføre testen. Nå venter en ny test 3.oktober og i løpet av neste måned skal jeg møte nevrologen på nytt. Det blir veldig spennende, så jeg er takknemlig for forbønn og i tiden fremover. Faktisk er jeg helt avhengig av forbønn, om jeg skal fortsette tjenesten i Guds rike.

Det er mye smerter for tiden, og det er lite som lindrer. Særlig gjelder det fingrene og leddene, noe som gjør det strevsomt å skrive. Men skrive gjør jeg! Staheten er ikke blitt borte! Kroppsstivheten er der, jeg skjelver mer. Jeg har gode dager, og dårlige dager. Herr Parkinson er ikke snill.

Om Herren gir krefter fortsetter også møteprogrammet fremover. Nå til søndag skal jeg tale i Brumunddal baptistkirke k1.11.00. Tittelen på prekenen er "Guds bibliotek". Er du i nærheten hadde det vært hyggelig å få hilse på deg. 6.-7 oktober er det bønneseminar i Notodden Misjonskirke, mer om det senere. Så skal jeg tale på det de kaller "Storsøndag" i Oppdal, hvor alle menighetene går sammen. Møtet skal være i baptistkirken i Oppdal og 20.-21. oktober er det det årlige bibelseminaret i Sannhetens Ord på Slemmestad. May Sissel og jeg gleder oss veldig til alle disse samlingene rundt Guds ord.

En hjertens takk og oppdatering

En hjertens takk til alle dere som ba for meg i går. Takk for alle gode meldinger og all omsorg. Det betyr mye når dagene blir ekstra sårbare. Flere har spurt hvordan det går, så jeg skriver et felles svar her.

På forunderlig vis kom jeg meg til en øyespesialist. En person med timeavtale måtte melde frafall, og jeg fikk vedkommendes time. Jeg har blødninger i begge øynene, og i det høyre øyet en væskeansamling. Det er dette som gav meg de kraftige synsforstyrrelsene. Heldigvis var det ikke netthinneavløsning. Jeg ser bedre nå, og det er ikke helt bra, så er veldig takknemlig om dere fortsetter å be for synet mitt.

Det blir en ny test på sykehuset neste onsdag. Takk for at dere står med meg i bønn for den dagen. Jeg skal dit 12.15. Dette er en svært viktig test i forhold til min Parkinsons sykdom.

Når det skjer noe med synet i tillegg til de utfordringer jeg har med helsa blir en ekstra sårbar.  Det skjedde også andre ting i går, som gjør at May Sissel og opplever at vi er under et sterkt åndelig angrep. Det er veldig sjelden jeg bruker så sterke ord, men i denne sammenhengen kan vi stå inne for dette. Takk til dere som ber om Guds beskyttelse over våre liv.

En oppdatering - august 2018

Her kommer en liten oppdatering til de som ber for oss: I snart fem uker nå har jeg vært veldig kvalm og kastet opp stort sett hver eneste dag. Det er krevende med insulinavhengig diabetes. Finner ikke ut av hvorfor. Det er i hvert fall en effektiv slankemetode. Har gått ned snart seks kilo. Merker mer kroppstivhet og skjelvinger etter at jeg har sluttet helt med medisiner mot Parkinsons. Vanskeligere å spise. Fastlege og nevrolog på ferie, så det tar ennå noen uker før jeg får rådført meg med dem. Men jeg avklarte med dem før jeg trappet ned og faset ut medisinene for Parkinsons. Heldigvis førte det til at jeg ble mindre svimmel, men fortsatt er jeg ikke helt fri.

Jeg fortsetter å gå tur med ballen min. Utrolig hvordan det fungerer, men det er klart at når jeg ikke får i meg særlig med mat, blir man lettere sliten. De andre helseutfordringene med hjertet og lungene, bidrar jo også til det.

Nå starter vi snart opp igjen med møtevirksomheten. 2. september skal jeg tale i Pinsekirken Kolbotn, 9. og 23. september i Brumunddal baptistkirke, 30. september skal vi være med på 40 års jubileet til Den internasjonale baptistkirken i Sandvika - samme dag som jeg fyller 60 år - helgen 6.-7. oktober skal vi ha bønneseminar i Notodden misjonskirke, og den 14. oktober taler jeg på "stor-søndag" i Oppdal, som er et samarbeide med alle menighetene der. 20.-21. oktober gleder vi oss veldig til det årlige seminaret i Sannhetenes Ord Bibelsenter, og 28. oktober taler jeg på et kveldsmøte i Brumunddal baptistkirke. 3.-4.november er det bønneseminar i Gardermoen kristne fellesskap, 11. november taler jeg i Brununddal baptistkirke, og 16.-18. november underviser jeg på en Alpha-weekend i Hånes frikirke, og 25.november i Toten frikirke, mens vi befinner oss i Stjørdal Misjonskirke 2. desember.

Takk til alle dere som ber. Jeg trenger MYE forbønn. Det er et daglig under at jeg står på beina. Det takker jeg Gud for. Be for May Sissel. Jeg blir mer og mer avhengig av hennes hjelp. Det blir mye på henne.

Takk til alle dere som står sammen med oss. Takk for omsorg, gode meldinger og praktisk hjelp! Dessverre klarer jeg ikke å svare like raskt som før. På riktig dårlige dager klarer jeg ikke å ta telefonen, og å svare på tekstmeldinger er veldig utfordrende. Da må jeg ta ibruk SIRI-funksjonen på IPhonen min, og det tar litt tid. Så jeg ber dere ha tålmodighet med meg.

Jeg skal forsøke å komme med månedlige oppdateringer - og ellers ved behov - om tjenesten vår. Det kommer snart en presentasjon av den i form av en artikkel på bloggen.

Oppdatering om Steve Saint

En liten oppdatering vedrørende Steve Saint (bildet):

Hans sønn uttaler nå at hjerteoperasjonen har vært vellykket. Familien takker for all forbønn og omsorg. Steve Saint vil forbli på sykehuset noen dager for noen mindre operative inngrep de nærmeste dagene.

Hans fremste bønneemne er dette: At Gud skal fortsette å skrive kapitlene i hans livsbok!

La oss fortsette å løfte Steve Saint, hans kone og resten av familien innfor Guds trone.

Oppdatering og forbønnsbehov

Er inne i noen tunge sykdomsdager. Veldig mye og intense smerter og kraftig øresus. Trapper opp Parkinsons-medisinen, men kjenner ikke store endringen ennå. Er takknemlig for alle som ber for meg og familien vår. Må innrømme at nå er dagene tøffe. Kjenner nok litt motløshet for tiden, særlig om nettene. I dag har jeg vært til halvårig kontroll hos øyenlegen. Økt veskeansamling og blødninger i høyre øye. Har fått beskjed fra NAV om at jeg nå får rullestol. Må innrømme at jeg har litt ambivalente følelser i forhold til den, men den vil gjøre meg mer mobil.

Men jeg er så glad for at jeg mitt i svakheten og skrøpeligheten fremdeles får tjene Herren. Det er det som hilder meg oppe, det er det som gir mening. Om menigheter ønsker besøk høsten 2018 eller våren 2019 hadde det vært veldig fint å få plottet det inn i kalenderen snart.

Timeplanen ser slik ut fremover. Be gjerne for disse møtene og seminarene:

Februar:
22.-25: Sammen for Hans ansikt. Nasjonal bønnekonferanse på Grimerud.
Fredag 23 skal jeg ha seminar på bønnekonferansen med tittelen: Norske bønnehus med keltiske røtter - Hvordan leve et liv i bønnens rytme.
Søndag 25 kl.11.00 Preken Toten frikirke, Raufoss
Mandag 26: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30

Mars:
Torsdag 1: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30
Tirsdag 6: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30
9.-11: Baptistenes lederkonferanse
Lørdag 10: Seminar om menighetens bønneliv på Baptistenes lederkonferanse
Søndag 11: Preken i Brumunddal baptistkirke kl.11.00
Tirsdag 13: Fastebetraktning Gjøvik kirke kl.21.30
Torsdag 15: Seminar Misjonskirkens pastor- og lederkonferanse i Fevik
Lørdag 17: Seminar Arendeal baptistmenighet
Søndag 18: Preken Arendal baptistmenighet
Søndag 25: Preken Hamarkirken (Norsk Luthersk Misjonssamband) kl.11.00

Be om mot, styrke, inspirasjon og legedom. Be spesielt om at jeg kan få slippe denne forferdelige øresusen.

En liten oppdatering til alle dere som ber for oss

Her kommer årets siste oppdatering til alle dere som ber for oss, sammen med vår nyttårshilsen:

De siste dagene har Bjørn Olav opplevd mye mer kroppslig stivhet. Det gjør at han også blir mer svimmel, noe som oppleves skremmende og slitsomt. Særlig nakken og den ene skulderen er veldig stiv. Det er vanskelig å finne en stilling som er mulig å få sove i. Øresusen blir også mer intens.

I tillegg til dette har han også fått en stikkende smerte i den ene foten. Det er som om noen skulle stikke ham med sylkvasse nåler. Smerten er pulserende og varer ved i timer.

Vi er veldig takknemlig til alle som vil be for denne situasjonen som nå har oppstått. Nå kjennes livet veldig krevende.

Så vil vi få ønske alle våre venner og forbedere et velsignet nytt år. Måtte dere alle få oppleve Hans gode nærvær, Hans rause nåde og Hans omfavnende kjærlighet.  Han bærer selv i de bratteste bakkene. Hans navn være æret gjennom våre levde liv.

May Sissel og Bjørn Olav

Bildet er tatt i skjærgården i Stavern.

En liten oppdatering: Jeg og mitt hus til tjene Herren

Dagen i dag ble litt annerledes. Jeg hadde avtale hos nevrolog på sykehuset på Lillehammer i dag, men så ble legen syk og legetimen utsatt til utpå nyåret. Slik er det. Selv leger kan bli syke.

Jeg har større utfordringer med finmotorikken. Særlig i høyre hånda. Det er utfordrende. Den vil ikke være med like raskt som venstre hånda. Det gjør det blant annet vanskeligere å skrive. Jeg vil derfor spørre om dere som ber for meg kan huske på dette. For tiden skriver jeg på biografien om Solveig og Erling Thu, og det hadde vært fint om tregheten i høyre hånd kunne 'løses opp', om dere forstår. Jeg vil gjerne få skrevet denne boken ferdig, og en annen bok som ligger meg veldig på hjertet, mens jeg ennå kan.

I dag har jeg bare kost meg. Med flere kopper Yorkshire tea. Smaken av den er uslåelig. Jeg fyrer i ovnen, og tett ved siden av meg har jeg hatt Poirot, vår Wheaton terrier, som snorker som en voksen mann. Og så har jeg lest - profeten Jeremia. Den profetboken har fulgt meg en stund nå. Har noen kapitler igjen. Så har jeg lest "Karmel - Israel Nytt". Det er så spennende å følge med på det som skjer i Israel. Det er ikke for ingenting at den kalles 'lokalavisen fra Israel'. Her er det plass til det meste, fra de små notisene til de store nyhetene. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for troens jødiske røtter.

Til søndag skal jeg tale i Brumunddal baptistmenighet. Det ser jeg frem til. På ettermiddagen samme dag i International Baptist Church. Etter at deres eget lokale brant ned for kort tid siden leier de midlertidig i Bærum baptistmenighet. På grunn av et dødsfall i familien til pastoren skal jeg være hans 'vikar' denne søndagen. Det skal bli så godt å se alle vennene våre der.

Det er fortsatt utfordrende med smertene jeg har, noe som også påvirker øresusen. Takk til dere som ber for dette. Jeg blir også ustø innimellom. Det er utfordrende.

Et ord fra Josva 24,15 taler sterkt til meg for tiden:

"Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren."

Det er et valg man ikke gjør en gang for alle. Livet byr sannelig på mange ulike og utfordrende situasjoner hvor det valget må tas igjen. Troen er ferskvare!