Bli hos oss! Det lir mot kveld og dagen heller

Når disse linjene skrives er det like før midnatt og forlater den første dagen i uken, som er oppstandelsesdagen, og tar fatt på mandagen. For meg, og mange med meg, begynner den nye uken med søndagen. Det er bare noen timer før May Sissel og jeg setter kursen mot Oslo og Ullevål sykehus. Tidlig tirsdag morgen skal jeg gjennom en bypass-operasjon.

Vi har bedt og delt Herrens måltid sammen, og lagt våre liv i Herrens hender. De siste dagene har jeg levd med beretingen vi finner hos evangelisten Lukas som har fått navnet Emmausvandrerne.

Disse to motløse og forvirrede mennene på vei fra Jerusalem til landsbyen Emmaus får som kjent et møte med den oppstandne Herren Jesus, men forstår ikke at det er Han. Det er ikke før de kommer innnendørs, etter at de har bedt den ukjente om å slå lag med dem for natten, og de setter seg til bords og mannen bryter brødet, at de kjenner Ham igjen.

Det er to ting ved den beretningen som er blitt så personlig for meg:

Det ene er den setningen som faktisk er blitt min bønn disse dagene, er denne:

'Bli hos oss! Det lir mot kveld og dagen heller.' Luk 24,29.

Det er en god bønn å be for meg nå.

Det andre jeg har merket meg er ordene fra vers 30-31:

'Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet.'

Nattverden er en øyeåpner. For meg blir det måltidet stadig større og har fått en så stor betydning at jeg er blitt avhengig av det. Derfor kjenner jeg på djup glede og takknemlighet over å få del i det før operasjonen.

En praktisk opplysning: Nå vil det gå noen dager før bloggen vil bli oppdatert. Følger du meg på Facebook så vil May Sissel sørge for å oppdatere dere som ber for oss, om hvordan operasjonen har gått. Be gjerne for de som skal operere, for at jeg slipper komplikasjoner under og etter operasjonen, at jeg beskyttes mot virus og bakterier og at jeg bevarer Guds fred.Tusen takk.

Oppdatering om Steve Saint

En liten oppdatering vedrørende Steve Saint (bildet):

Hans sønn uttaler nå at hjerteoperasjonen har vært vellykket. Familien takker for all forbønn og omsorg. Steve Saint vil forbli på sykehuset noen dager for noen mindre operative inngrep de nærmeste dagene.

Hans fremste bønneemne er dette: At Gud skal fortsette å skrive kapitlene i hans livsbok!

La oss fortsette å løfte Steve Saint, hans kone og resten av familien innfor Guds trone.

Be for Steve

Jeg vil gjerne oppfordre mine bedende venner om å be for Steve Saint i dag. Når disse linjene skrives, ved 16.30-tiden, skal Steve gjennomgå en hjerteoperasjon, hvor det blant annet skal settes inn en pacemaker. Steve Saint helsesituasjon er utfordrende for tiden. Han har, som bloggens lesere vet om, vært utsatt for en arbeidsulykke som har ført til at han delvis er lammet. Den siste tiden har han slitt med en infeksjon, men den er nå slått tilbake med antibiotika. Hans lege vil gjennomføre hjerteoperasjonen nå, fordi Steve er så svekket, blodtrykket høyt og han har pustebesvær.

Steve Saint er en av mine troshelter. Til tross for sin svært alvorlige helsetilstand lever han 100 prosent for Jesus, og tjener Ham med de små kreftene han har. Steve er sønn av Nate Saint, en av de amerikanske misjonærene som ble drept av hodejegere i Amazonas-jungelen på 1950-tallet.

Be for Andrew White - og husk også meg i deres forbønner

Det gjør et veldig sterkt inntrykk på meg når jeg leser en melding fra den anglikanske presten, Andrew White i dag. Han skriver:

"Vær så snill å be for meg. Jeg er nå så dårlig av MS at jeg knapt kan bevege meg eller i det hele tatt snakke..."

Det er ikke så mange dagene siden han fikk stamcellebehandling. Det er hans egne stamceller som settes inn igjen. En kontroversiell behandling, men som har hjulpet presten fra Bagdad, som Andrew White gjerne kalles, mange ganger. Men slik har den ikke behandlingen virket denne gangen.

Andrew White befinner seg for tiden i Jerusalem. Vanligvis går han alltid til Vestmuren eller Klagemuren for å be for de mange som ønsker hans forbønn. Men ikke i dag. I dag er han for dårlig.

Jeg blir så grepet av denne mannen, som til tross for stor kroppslig skrøpelighet. har gitt sitt liv til Gud og som tjener Herren midt i sin svakhet, midt i sine smerter og begrensninger. Alltid til tjeneste. Når jeg tenker på Andrew White tenker jeg på det apostelen Paulus skriver i Filipperbrevet:

"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø." (Fil 1,20)

La oss løfte Andrew White fram for Herren og Hans nådetrone i dag.

Morgendagens operasjon
Mange spør hvordan jeg har det etter hjerteoperasjonen for 14 dager siden og om morgendagens operasjon på Feiring. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for livet og det under som har skjedd. Takket være at blodet har koblet seg på en annen åre på forunderlig vis, slapp jeg unna et massivt hjerteinfarkt. Jeg har vært veldig sliten - mer enn ved de åtte andre inngrepene - og jeg har fått en plagsom bieffekt av operasjonen. Jeg hører hjerteslagene mine i det venstre øret. Be gjerne at dette må opphøre, at det til tider er veldig forstyrrende.

Det er to nye årer som skal blokkes i morgen. Etter samtale med legene har jeg fått beskjed om at jeg neppe gjenvinner mer styrke og at jeg må leve med de utfordringene som en kronisk hjertesykdom gir. Det er ekstra utfordrende på grunn av lungesykdommen jeg har.

Men jeg lever! Og jeg har slett ikke tenkt å trekke inn årene! Jeg har gitt mitt liv til Herren og arbeidet i Hans vingård. Herren har ikke trukket kallet tilbake, og kan Andrew White med sin MS sykdom tjene Herren slik han gjør, så vil jeg følge hans eksempel og tjene Herren med de helseutfordringene jeg har. Det er ikke i vår egen kroppslige styrke vi tjener Herren, men i vår egen svakhet, med Hans styrke. Da går det så bra!

Det er tjenesten for Herren som gir mål og mening for eget liv. Jeg vet at om jeg satte meg ned i en stol og ble sittende, ville jeg fallere fort. Det er ikke det Herren har kalt meg til. Å tale Guds ord, holde bønneseminarer og retreater og skrive bøker, er det Herren har kalt meg til. Det vil jeg fortsette med. Jeg er takknemlig til alle menighetene som inviterer meg som taler, og som på den måten sier at de tror at Gud kan bruke meg til tross for stor kroppslig svakhet.

Jeg ser ikke frem til operasjonen i morgen, men jeg vet jeg må ta den. Dette blir niende gangen. Jeg takker Gud for dyktige leger og kirurger.

Mitt livsvers er også Fil 1,20, og jeg legger til vers 21:

"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø. Å leve er for meg Kristus, og å dø en vinning."

Jeg har også fått dette verset i gave fra Herren selv: "Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live ..." (v.25)

Takk til alle dere som ber for meg og May Sissel og vår lille familie.

Ny operasjon 8. juni

Da er den første av i alt to operasjoner unnagjort. En av hovedårene i hjertet var fullstendig tett, og ble åpnet og stentet i går ettermiddag. Inngrepet var vellykket. På forunderlig vis har blodet funnet seg vei via en annen blodåret, slik at jeg unngikk et massivt hjerteinfarkt. Men hjertespesialisten avdekket også at en annen av de store årene i hjertet er i ferd med å tette seg igjen, og jeg må gjennom en ny operasjon 8. juni.

Jeg er veldig sliten etter inngrepet. Problemene med lungene, som det ikke er noe man kan gjøre noe med, gjør sitt til at jeg ikke gjenvinner full styrke. Dessuten vil innsnevringen av den andre åren gjøre at jeg ikke kjenner meg særlig pigg. Jeg kommer derfor til å ta det med stor ro de kommende dagene.

Takk til alle dere som har bedt og fortsetter å be for May Sissel og meg og vår lille familie. Takk for alle oppmuntrende sms'er og telefoner. Om noen skal ha tak i meg er det best å ringe May Sissel. Jeg setter stor pris på all forbønnen og all omsorg og kjærlighet. Takk til dere som fortsetter å be - særlig for den 8. juni.

Jeg kjenner på djup takknemlighet og ydmykhet til Gud for at Han har holdt sin beskyttende hånd over meg, også mens jeg har tjent Ham med en tett åre i hjertet. Hans nåde er stor.

Lørdag 28. mai er jeg så heldig at jeg skal få feire 34 års bryllupsdag med denne skjønne damen her! Det gleder jeg meg veldig til.

Be for Steve Saint som er lammet fra nakken og ned

Steve Saint (bildet), sønn av den legendariske martyrmisjonæren Nate Saint, som ble drept sammen med blant annet Jim Elliot i deres forsøk på å nå Auca indianerne en gang på 50-tallet, har fått en ryggmargskade som har lammet ham fra nakken og ned.

Steve Saint, kjent over den vide jord for sitt lidenskapelige misjonsengasjement, pådro seg skaden i forrige uke. I dag - 19. juni - skal han opereres for å stabilisere nakken hans. Joni and Friends har sendt ut en anmodning om å be for operasjonen, og at Gud skal gjenreise Steve. Han trengs så sårt i det globale misjonsarbeidet.