Det er ingen tvil om at dette var et profetisk og strategisk bønneinitiativ. Jeg kjenner på en djup takknemlighet og glede, over at Gud har reist opp en ny generasjon forbedere og bønnekrigere. Det gir håp for Norges framtid. Jeg minnes ordene fra Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves."
Den største gaven Norge kan få er en ny generasjon forbedere.
I den siste tiden har mange forbedere snakket om betydningen av å be for Norges grenser. Det er av avgjørende betydning. Jeg husker for noen år siden at den kristne dagspressen problematiserte at noen kristne følte et sterkt kall til å be for Norges grense mot Russland. Da ble det advart mot å spre krigsfrykt og det hele ble sett på som konspirasjonstenkning. Men så kom Ukraina-krigen og det ble plutselig stuerent og svært aktuelt å be for Norges grenser. Det skyldes ikke minst trusselbildet fra PST.
Som kristne som er kalt til å stå på murene for landet vårt, er ikke Norges frihet og selvstendighet en selvfølgelighet. Våre oljeinstallasjoner, våre grenser, vår infrastruktur, har en ytre fiende. Onde åndsmakter er også en realitet. Økt kriminalitet skaper frykt og usikkerhet. Midt i alt dette mørket som brer seg reiser Gud opp menn og kvinner med kall til å be for Norge, og flere steder i landet innvies nye bønnehus og bønnealtere. Det er et stort takkeemne.
I dag takker vi Gud for vårt korsmerkede flagg. Gud signe vårt dyre fedreland.
Gratulerer med dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar