Viser innlegg med etiketten Asher Intrater. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Asher Intrater. Vis alle innlegg

mandag, mars 18, 2024

Purim - et profetisk budskap for vår tid

Vi lever virkelig i profetiske tider! Denne artikkelen, som dels er bygget på bibelundervisningen til den messianske pastoren Asher Intrater, dels min egen, er lengre enn det jeg vanligvis publiserer. Jeg vet av erfaring at mange da lar være å lese, men jeg håper at du likevel henger med fordi dette er viktig for å forstå den tiden vi lever i.

I år faller Purim sammen med feiringen av de kristnes Palmesøndag og muslimenes Ramadan. Samtidig pågår krigen i Gaza og Israel angripes av Hizballah i nord og Houitierne i Jemen angriper vestlige skip i Rødehavet. Tilfeldig? Neppe! Fellesnevneren er Iran, og drømmen om et stor-persisk rike.

Vi trenger å forstå den åndelige konflikten vi befinner oss i akkurat nå. Den er svært komplisert. Gud har gitt oss et redskap for å forstå denne helt spesielle profetiske tiden i beretningen om Ester og Mordekai. Gud kaller oss i en tid som dette til å riste passiviteten av oss, og ta stilling! Kristi kropp trenger å våkne for alvoret.

I Ester kapittel 1 beskrives et Stor-Persia fra India til Afrika, bestående av 126 nasjoner. Krigen på Gaza handler om en ting: jihadisme - utryddelsen av den jødiske staten. Det er målet til Iran - og til Hamas. 

Den onde Haman kom opp med ideen om å drepe alle jødene under den jødiske påsketiden. Men Gud har full kontroll og de onde planene utsettes i tolv måneder. De tolv månedene var en nådetid for å gjøre Ester rede! Og folket. Det var det samme som skjedde med Moses og Israel i Egypt. De var heller ikke rede. Det samme skjer nå. Det skjer billedlig i den tolvte måneden - i tiden før alle nasjoner skal kringsette Jerusalem.

Nisan som inneholder påsketiden er viktig i denne sammenheng. Guds profetiske hensikter slutter nemlig med Esters bok! Purim er nemlig det siste som skjer i det bibelske året. Det er tiden da ondskapen avsløres og avdekkes, og Riket kommer!

Hvorfor er alle så opptatt av Ramadan i år? Det undrer jeg meg over. Spørsmålet er om det har sammenheng med Purim og Irans og Hamas sitt uttalte mål å utrydde jødene. 

Det hastet med å ordet om å drepe alle jødene ut, på Esters tid. Det gjør det også i dag. Sjelden har vi sett et slikt jødehat som nå, både i det offentlige rom, og ikke minst i sosiale medier.

Ester ble dronning for en tid som denne. Det er et profetisk kall. Hvem hører dette kallet i dag? Det er store omkostninger med å stå på jødenes side. Mange kristne tror ikke at det er deres kamp, men har de først gått etter lørdagsfolket er søndagsfolket neste. Aldri har kristne vært hatet som nå. Vi leser at Mordekai skrek. Vi trenger også å rope mot uretten.

Iran drømmer om et Stor-Persia, om verdensherredømme! Som ledende innen Sjia-Islam. De finansierer Hamas, Hizballah, Houiterne og flere av verdens terrorister. Kongen over det stor-persiske riket på Esters tid var ingen god konge. Det jødene sto overfor den gange var et globalt jødehat, hvis mål var å utrydde alle jøder i de 126 nasjoner dette riket representerte. Det er en parallell til dagens situasjon: 49 muslimske nasjoner omkranser bittelille Israel i dag. Det er det vi ser med det blotte øye. I tillegg kommer striden i den åndelige verden, med alle sine onde åndsfyrster. Det er et profetisk momentum for Israel akkurat nå. Det pågår et stort åndelig slag.

Årets Purim innledes ved solnedgang lørdag 23.mars og avsluttes mandag 25.mars ved solens nedgang. På Esters tid ble det utlyst en faste, og jeg vil gjerne oppmuntre de som leser denne artikkelen og som kan til å be og faste for Israel under årets Purim. La oss forene oss i bønn og stillingstagen mot jødehatet. 

Billedtekst: Billedlig fremstilling av dronning Ester og Mordekai.
 

mandag, januar 30, 2023

Viktig bønneopprop: Be for Jerusalem


Asher Intrater, messiansk jøde og pastor, oppfordrer nå forbedere over hele verden til å be for Jerusalem. Bønneoppropet kommer etter et av det verste terrorangrepene i Israel på lenge, de to tragiske terrorangrepene som fant sted denne helgen i Israels hovedstad. Spenningen i Jerusalem er på bristepunktet. Palstinere har på sin side feiret drapene på bedende jøder til og fra synagogen med fyrverkeri og ved å dele ut sjokolade på gatene i de palestinske områdene.

Fremfor politiske og sikkerhetsmessige løsninger, la oss sammen bli enige om at Hans rettferdige rike skal komme på jorden, i denne byen og nasjonen!

Slik kan vi be:

Medfølelse: Be om medfølelse i alles hjerte – både arabere og jøder.

Fred: Måtte Herrens fred herske og regjere mens ting roer seg etter denne tragiske hendelsen.

Israels statsminister: Be om at regjeringen tar kloke beslutninger om Israels sikkerhet.

Sikkerhet: Be om at sikkerhetsstyrkene stopper alle terrorister og handler rettferdig.

Sannhet: Be om at løgn avdekkes og avsløres.

Guds rike: Be om at Guds rike må vokse. Dette er en profetisk strid som finner sted her i Jerusalem.

Jerusalems skjebne: Be om at åpenbaringen om Jerusalems viktighet blir åpenbart i en større skala.

Kilde: Rivive Israel/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, september 03, 2022

Hvem er 'kvinnen kledd i solen og med månen under sine føtter'?

Generelt skriver jeg undervisningsartikler med svært lite personlig historiefortelling eller vitnesbyrd. Men på en eller annen måte tror jeg at denne undervisningen går sammen med historien.

Av Asher Intrater (bildet)/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Nylig feiret jeg 70-årsdagen min. Vi tilbrakte dagen med våre barn og barnebarn på å gå gjennom de gamle ruinene i Cæsarea på stranden og på museet der, og så historien til Roma og Israel på Herodes den stores tid, rett før Yeshuas fødsel

(I tillegg avsluttet jeg dagen med en nesten syndig trippel scoop, dobbelt tykk, belgisk sjokolademilkshake på Goldas iskrembutikk ved siden av stranden! Uansett, tilbake til historien:)

Siden jeg visste at vi skulle være ute hele dagen med barna og barnebarna, sto jeg opp tidlig for å meditere over Skriften. Hele uken kunne jeg ikke slutte å tenke på beskrivelsen av kvinnen som beskrives i Åpenbaringen 12:1 – 2: 

"Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer."

Symbolikken rundt denne kvinnen er så rik og mangefasettert! Den inneholder elementer fra Guds hensikt med å skape Eva i begynnelsen av 1. Mosebok, helt til det store bryllupet i Det nye Jerusalem på slutten av Åpenbaringen. Vi kan legge til dusinvis av andre skriftavsnitt, for eksempel beskrivelsen av den elskede jomfruen i Høysangen.

Den åndelige betydningen kombinerer bilder av både Israel og Kirken, når hun føder Guds Sønn som dragen søker å ødelegge. Kvinnen dukker opp i full prakt, med dronningemyndighet, og en krone på 12 stjerner. Det er en indirekte referanse til "solen" som styrer dagen og "månen" som styrer natten i 1. Mosebok 1, også parallelt med Josefs drømmer i 1. Mosebok 37.

Hvordan henger all denne symbolikken sammen? Jeg kunne ikke få et klart svar i mine tanker. Så var tiden inne for å reise til feiringen med familien. Da vi kom tilbake, var det sent, og jeg var sliten. Jeg prøvde å be litt mer og gruble over det, men sovnet litt før midnatt.

Så klokken 2:21 om morgenen våknet jeg plutselig, og kjente Den Hellige Ånd si til mitt hjerte at løsningen på paradokset med at denne kvinnen er enten Israel eller Kirken, kunne sees i personen til dronning Ester.

Begivenhetene i Esters bok finner sted i kongeriket Persia på 500-tallet f.Kr., og blir en profetisk type for både den jødiske nasjonens historiske begivenheter og de åndelige profetiene om det internasjonale Ekklesia. Denne kombinasjonen av bibelhistorie og profetier skaper en mal for fremtidige hendelser som kan finne sted i endetiden.

Mordekai kan sees på som en figur som Yeshua; Haman en skikkelse som antikrist; dødsdommen mot jødene som endetidens forfølgelse. Ester er en figur som den glorifiserte dronningen i Åpenbaringen 12. På denne måten representerer Ester både Israel og det internasjonale Ekklesia.

(Merk: begivenhetene i Esters rull finner sted i måneden Adar, den siste måneden i den hebraiske kalenderen, rett før den første måneden, Nissan, påskemåneden. Påsken starter den bibelske symbolikken med offerlammet; Purim avslutter fortellingen med en internasjonal krise, som endetidens konflikter.)

Ester er et levende eksempel på hvordan den internasjonale Ekklesia og nasjonen Israel blir ett. Esther er helt jødisk. En del av den dramatiske spenningen i historien dreier seg om at hun må forholde seg til sin jødiske identitet. Samtidig er hun dronningemonark i det verdensomspennende persiske imperiet.

Det er ingen motsetning. Paradokset er løst. Ester er totalt jødisk og totalt internasjonal. Hun er en enkel jente som vokser opp i en jødisk familie, før hun ble skjønnhetsdronning og deretter imperiets dronning. Hun blir tvunget gjennom vanskelige omstendigheter til å håndtere sin egen skjebne.

Hun ber og faster. Litt etter litt blir hun klar over den enorme innflytelsen hun har på kongen. Hennes skjønnhet og ynde blir til historieforandrende, krigerlignende autoritet og makt. Hun redder jødene, forvandler riket, innleder den herliggjorte Messias-skikkelsen Mordekai (Ester 10:3), og styrer deretter det globale imperiet sammen med ham.

I Ester har vi et eksempel på hvordan Israel-kirkens symbolikk i Åpenbaringen kan slås sammen til en. Det er en herliggjort prinsesse-brud, med to øyne, to ører, to armer og to føtter, men likevel én kropp. Hun er som dansen i dobbeltleiren, mahanaim (Høysangen 6:13)

Israels og kirkens historie blir gradvis slått sammen til én enhetlig dronning og herlig skikkelse. Den forenende prosessen vil bli smidd av de brennende vanskelighetene i endetidens trengsler. Innen Yeshua kommer tilbake, vil de to være fullstendig forent (Efeserne 2:15-16). Dermed vil bruden gjøres klar (Åpenbaringen 19:7).

Bildet av dronningens skjønnhet, nåde, ære og autoritet kan sees i Ester. Enheten i hennes identitet som både en jødisk prinsesse og dronning av det persiske imperiet kan sees i henne uten konflikt. Det er et paradoks i dobbeltbildet, men ingen motsetning.

Det samme gjelder den herliggjorte kvinnen i Åpenbaringen. Hun er kledd i solen, står på månen og har tolv stjerner på kronen. Hun er livmoren for den pågående åpenbaringen av Guds Sønn. Avbildningen av israelittiske motiver og Ekklesia-motiver er slått sammen. Ester er et levende eksempel. Åpenbaringen forklarer mysteriet.

La oss gå tilbake til teksten i Åpenbaringen 12:1. Legg merke til at det refererer til et "stort tegn" - semeion mega på gresk. Dette er et «megasymbol».

Det minner oss om en annen "mega" beskrevet i Efeserne 5:32 - Dette er et stort mysterium. For jeg snakker om Christos og Ekklesiaen. Ordet for "stort mysterium" her er mysterion mega.

Mega-tegnet er det samme som mega-mysteriet. Det har mega betydning.

Du og jeg er en del av den gruppen av myriader av mennesker som utgjør det sammensatte bildet av den herliggjorte kvinnen i Åpenbaringen 12. Vi er også en del av "resten av hennes avkom" - de som bærer Yeshuas vitnesbyrd og holder Guds bud (vers 17).

Jeg tror at jeg mottok dette på min 70-årsdag som et "tegn" til meg personlig for å dedikere det neste tiåret av livet mitt til å tjene den gruppen mennesker, representert ved bildet av den herliggjorte bruden og hennes avkom. Kanskje Gud kaller noen av dere til en lignende innvielse.

Dette er absolutt et mega tegn på mega betydning. Det er også ledsaget av megakrigføring. Åpenbaringen 13 beskriver et fryktelig dyr som prøver å drepe henne. Åpenbaringen 17 beskriver en syndig hore som prøver å forvrenge bildet hennes. Men til syvende og sist vil den herliggjorte bruden i Åpenbaringen 12 seire og ta hennes plass for seier og autoritet.

onsdag, februar 23, 2022

Bekymring for ubalansen blant mine kjære profetiske venner


Jeg er bekymret for at det blant vennene mine som har sterke profetiske gaver, har vært en trend av ubalanse de siste årene.

Denne ubalansen innebærer ofte et intenst og ensidig syn på komplekse sosiopolitiske situasjoner. Det kan være sterkt for eller imot en politisk figur eller sak. Faktisk er selve fokuset på politikken i seg selv en del av ubalansen.

La oss huske at Yeshua selv levde i en tid under den romerske guvernøren Pilatus, som var representant for et imperialistisk diktatur og kjent for ekstrem grusomhet.

Luk 13,1-3: 

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var synder fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten."

I dette tilfellet grep Pilatus inn fra hedningenes regjering i en jødisk religiøs praksis; både overskrider hans autoritet og begår drap. Yeshua reagerte ikke på det politiske spørsmålet, og heller ikke ved å ta parti for hvem som var mer rett eller galt. Han ba alle om å omvende seg. Hans syn på moral var at alle hadde syndet og at alle trengte å omvende seg, uavhengig av politisk, etnisk eller religiøs bakgrunn.

I en annen situasjon ble det igjen krevd av Yeshua å ta parti i en svært provoserende politisk krise.

Luk 20,21-25:

"Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt for oss å gi keiseren skatt, eller er det det ikke? Men han merket deres list, og sa til dem: Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De svarte: Keiseren. Han sa da til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud hva Guds er!"

Hvis Yeshua gikk med på å betale skatt til Cæsar, ville Han ikke bare underkaste seg en ond regjering av "anti-Kristus"-typen, men faktisk støtte den. Fra et profetisk synspunkt ville dette virke åpenbart feil: selvfølgelig betaler vi ikke. Selvfølgelig vil disiplene til den jødiske kong Messias kjempe mot den onde sataniske regjeringen.

Imidlertid bestemte Yeshua seg for å se problemet i et annet perspektiv. Han så «begge sider av mynten». Han støttet ikke Cæsar, men han hadde et annet fokus. Han kom for å forkynne et annet slags rike, en annen agenda, en annen løsning.

Han nektet å være "ensidig" i saken. Han nektet å la politisk aktivisme prioriteres over evangeliet om riket. Hans "balanserte" tilnærming ble avvist av de jødiske radikalene på hans tid som lunken og kompromitterende.

I Israel i dag er det så hard motsetning mellom de forskjellige politiske lederne, at landet blir revet i stykker sosialt, etnisk og religiøst. Pro-Bibi, anti-Bibi; Ashkenazi-Sefardi; religiøs, sekulær; venstre høyre; pro-arabisk; anti. Tonen i dialogen er pinlig voldelig og fornærmende. Bølger av verbal vold sprer seg til skoler, familier, synagoger og media.

Mange har sammenlignet dagens tone i det israelske samfunnet med den interne splittelsen og krigføringen som var tilstede under de store opprørene i 70 og 135 e.Kr., der Israel ble totalt ødelagt. Den interne konflikten var større enn den ytre trusselen.

Jeg bruker det som et eksempel ved å sammenligne med vår åndelige situasjon i Messias legeme. Alle er så sikre på at han har rett i sosiale, politiske, teologiske debatter, at de er villige til å splitte fellesskapet i biter. Spesielt de av oss med "profetiske" gaver ser ut til å være ute av stand til å inngå kompromisser og håndtere kompleksiteten i problemene.

For mine profetisk begavede venner, kan jeg nevne tre advarsler:

1. Evangeliet først – hvis vi fokuserer MER på en sosiopolitisk sak enn frelsesevangeliet i Yeshua, så har vi gått glipp av prioriteringen.

2. Universell omvendelse – hvis vi ber om at den ene siden av en sak skal omvende seg, og hevder at vi har rett og de har feil, har vi allerede gått glipp av poenget. Vi tar alle feil og trenger å omvende oss; og kalle begge sider til å omvende seg.

3. Opprør/stahet – himmelsk visdom er ren, fredelig og lett å forsone seg (Jakob 3:17). Vi er til tider kalt til å være ulydige mot regjeringer, når det involverer religionsfrihet og moralske absolutter. Men vi er også kalt til å underkaste oss styrende myndigheter.

Det er en hårfin balanse her. Peter nektet å adlyde de styrende myndighetene i Apostlenes gjerninger 4, men ba oss likevel underordne oss alle styrende autoriteter i 1. Peter 2. Paulus tilbrakte mye av sin tjeneste i fengsel, men fortalte oss at å motstå regjeringen er å motstå Gud (Rom 13).

Det er interessant å sammenligne Åpenbaringen 13 og Romerne 13. Den første taler om en verdensomspennende regjering ledet av en demonisk skikkelse; den andre snakker om regjeringsarbeidere som Guds tjenere som utfører en gudstjeneste.

Det er en rekke tjenester og gaver i Messias' kropp. De er kalt til å samarbeide i fellesskap, og på den måten utfylle og balansere hverandre fra ekstremistiske synspunkter.

Ef 4,11-13: 

"Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram i enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde."

Det er trygghet i dette teamarbeidet. Profetiske tjenester ble designet for å bli overvåket av noen med apostolisk innsikt. En profetisk begavet person bør være i en lokal menighet med pastoral tilsyn for sine personlige behov og familiebehov; og også bli underkastet et team med apostolisk tilsyn for hans tjenesteledelse.

Når profeter søker å operere utenfor denne teammodellen, er det mer sannsynlig at de blir lurt. Noen 'profeter' i dag tror de har mottatt et ord og løper til sosiale medier for å kunngjøre det. Mange av dem har ingen ansvar i det hele tatt. Den nye pakt fokuserer på Efeserne 4-team som jobber sammen.

Slikt samarbeid bidrar til å forhindre ubalanse og opprør. Det er forskjellige strukturer og stiler som dette teamarbeidet kan foregå i. Jeg promoterer ikke en eller annen form. Imidlertid trenger vi gjensidig underkastelse for å beskytte oss mot ekstremisme og bedrag i disse tider med intens konflikt.

Gjennom bibelhistorien talte profetene til nasjonen, noen ganger i oppmuntring og noen ganger i kritikk. Også i dag trenger vi i stor grad gaven med klar og balansert profetisk skjelneevne i vår midte.

- Asher Intrater - Jerusalem, Israel (bildet) REVIVE ISRAEL | TIKKUN GLOBAL/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, desember 05, 2021

Menorahens hemmelighet


 Av Asher Intrater og Ron Cantor/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelen snakker om menorahen, eller lysestaken, på tre nivåer: ett i Torahen, ett i profetene og ett i den nye pakt. Moses ble befalt å bygge en syv-armet gyllen lysestake og plassere den i Tabernaklets hellige sted (2Mo 25:31-40).

Prestene ble pålagt å ta seg av lysestaken, men det var ingen klar lære om den åndelige betydningen av menorahen. Når det ikke er noen klar lære om noe i Torahen – slik som Basunhøytiden – så er det ofte fordi det bare kan forstås i lys av den nye pakt.

I Hanukkah-historien beseiret jødene, ledet av Juda Makkabeeren og hans lille hær, den syriske kongen, Antiochus Epiphanies. Det ble ansett som et mirakel at denne lille hæren av jøder kunne beseire den massive syriske styrken. Antiochus Epiphanies «ødela Jerusalem i 168 fvt, besudlet tempelet, ofret en gris på alteret, reiste et alter for Jupiter, forbød tempeltilbedelse [ofre], forbød omskjæring på grunn av dødssmerter, solgte tusenvis av jødiske familier til slaveri, ødela alle kopier av Skriften som kunne bli funnet, og slaktet alle som ble oppdaget i besittelse av slike kopier, og tok i bruk all tenkelig tortur for å tvinge jøder til å gi avkall på sin religion."

Menorahen

Etter den overraskende jødiske seieren ble tempelet, inkludert menorahen, gjeninnviet av makkabeerne da de feiret den nye høytiden Hanukkah. (Hanukkah betyr "innvielse.") Lysestaken ved Hanukkah kalles på hebraisk en Hanukkiah. Den har ni lys som representerer de åtte dagene menorahen i templet forble tent, til tross for at den bare hadde nok olje til én dag (ifølge tradisjonen) og et ekstra lys, kalt shamash, som brukes til å tenne de andre. Selv om de fleste amerikanske jøder kaller dette en menorah, er det ikke en kopi av tabernaklet menorah. Ikke desto mindre var det klart ment å representere tempelmenorahen i jødisk religiøs tradisjon, ettersom den minnes miraklet med den syvgrenede menoraen under tempelets gjeninnvielse.

Et tegn på restaurering

På det andre nivået så profeten Sakarja et syn av en mystisk menorah med to oliventrær – ett på hver side. Dette symboliserte at Herren gjenopprettet Sion og templet ved kraften av Hans nåde og Ånd (Sak. 4:1-10). Denne visjonen ble grunnlaget for symbolet og seglet til den moderne staten Israel.

Messias' kropp

Det tredje nivået finnes i Åpenbaringens bok, der Johannes har en overnaturlig visjon av Yeshua i en herliggjort form, stående midt mellom syv lysestaker. Det er mer sannsynlig, hvis vi skal være i samsvar med Skriften, at det enten var en menorah som Johannes så, med syv grener, eller syv menorahs med totalt 49 lys. Ordet for lysestake i De hebraiske skrifter er nesten alltid menorah, en syv-grenet kandelaber. I den greske oversettelsen av Det gamle testamente brukes det samme ordet for menorah som Johannes brukte for lysestake i Åpenbaringen. I det hebraiske nye testamente er lysestake oversatt som menorah. Videre er menoraen(e) i Åpenbaringen laget av gull, akkurat som Gud sa til Moses (2. Mos. 25).

Hver gren av menorahen (eller hver menorah) representerte de syv kirkene eller menighetene i Lilleasia (Åp. 1:12, 20), som er symbolske for alle typer og strømmer som utgjør den internasjonale ekklesia, eller kroppen av troende. Og la oss ikke glemme – alt i templet var en jordisk skygge av en himmelsk virkelighet (Hebr. 8:5). Menorahen representerer den verdensomspennende gruppen av troende.

Ettersom den mosaiske lysestaken kom til uttrykk i jødisk religiøs tradisjon, kom Sakarja's profetiske visjon til uttrykk i moderne sionisme, og Johannes' syn viser at mennesker fra hver stamme, tungemål og nasjon blir herliggjort av Guds kraft.

Enhet bringer Guds ild

Vi vet at menorahen i templet måtte bygges etter mønsteret Gud ga Moses. ("Sørg for å lage dem etter planene du ble vist på fjellet" [2Mo 25:40].) Så hvis Johannes' visjon om en syv-grenet menorah var representativ for den forente troende, så må ild har også mening.

Uten menorahen kan du ikke ha ild - absolutt ikke en innesluttet, administrert, fokusert ild. Når menorahen var bygget, kunne den tennes. På samme måte, da de troende samlet seg på Shavuot (pinse) i enhet – med ett formål og fokus, mens de ventet på Den Hellige Ånd – ble de den åndelige menoraen som kunne tennes, og Ånden kom som ildtunger. Faktisk er bildet av de 120 med ildflammer på dem et bilde av en menorah med mange grener. Hver gren er i brann og gjør Guds vilje.

Med menoragen på plass – akkurat som Yeshua instruerte (“Men bli i [Jerusalem] til du har blitt ikledd kraft fra det høye” [Lukas 24:49]) – kunne ilden eller Den Hellige Ånd ikke bare falle på, men fungerer også gjennom hver troende Frukten var at 3000 menn, pluss kvinner og barn, ble født på nytt den dagen.

Lærdommen er at i likhet med menorahen, må Messias' kropp bygges etter det himmelske mønsteret. Yeshua forteller oss i Johannes 17 at hans dype ønske er for enhet. Bare når kroppen er i enhet kan Ånden strømme slik Han ønsker (Apg 2). Sladder, baksnakking, uenighet, sjalusi og lignende jobber for å hindre Guds autentiske ild.

Bare tjeneren kan tenne lysene

Det er interessant at i jødisk tradisjon er det det ene spesielle lyset, shamashen, som forlater Hans spesielle posisjon over de andre lysene for å komme ned og gi lys til de andre uopplyste. Shamash betyr «tjener». Når shamashen har brakt lys til de andre lysene, inntar han sin plass, nok en gang, over de andre. Ukjent for de fleste religiøse jøder, spilles dette ut i Filipperne 2:6-10:

"Han som i sin natur ikke anså likhet med Gud som noe som skulle brukes til sin egen fordel; snarere skapte han seg selv til ingenting ved å ta selve naturen til en tjener [Shamash!], som ble skapt i menneskelig likhet. Og da han i utseende ble funnet som en mann, ydmyket han seg selv ved å bli lydig til døden – ja, døden på korset! Derfor opphøyet Gud ham til det høyeste og ga ham navnet som er over hvert navn, for at i Jeshuas navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge erkjenne at Jeshua Messias er Herre, til Gud Faders ære."

La ditt lys skinne!

En ting til. I følge jødisk tradisjon skal vi ta den tente Hanukkiah og plassere den i et vindu for å erklære Hanukkah-miraklet til alle som vil se det. Tenkte Yeshua på dette (selv om tradisjonen kom senere) da Han sa: «Du er verdens lys. En by bygget på en høyde kan ikke skjules. Folk tenner heller ikke en lampe og setter den under en skål. I stedet satte de den på stativet, og den gir lys til alle i huset. På samme måte, la ditt lys skinne for andre, så de kan se dine gode gjerninger og prise din Far i himmelen» (Matt. 5,14-16)?

Eller: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal aldri vandre i mørket, men ha livets lys» (Johannes 8:12)?

Det kan også hende at du vil finne det interessant å vite at Yeshua selv feiret Hanukkah. I Johannes 10:22 taler det om at han er i Jerusalem for innvielsesfesten (Hanukkah). Hva er lærdommen?

1. Streb etter enhet (Fil. 1:7).

2. Forvent Den Hellige Ånd (Apg 2:1-4).

3. La ditt lys skinne (Matt 5:14-16)

tirsdag, januar 12, 2016

Lys midt i det beksvarte mørke

Asher Intrater (bildet), en av de ledende messianske jødene i Israel, og leder av nettverket 'Revive Israel', har skrevet en artikkel i januarnummeret av deres nyhetsbrev, som jeg synes var så interessant at jeg har valgt å oversette det til norsk:

Noen få timer før de siste angrepene i Paris, skjøt og drepte en palestinsk terrorist to medlemmer av Litman-familien. De kom kjørende i sin bil fra Hebron. Tragisk, 'Røde Halvmåne', kom opp på siden av familiens bil der de lå blødende inne i bilen. Men ambulansen nektet å stoppe for å hjelpe dem!

Det er ingen forskjell på terror mot jøder eller terror mot andre: ofrene for terror og drap kan aldri beskyldes for angrepene. Det er terroristene som skal anklages. Israel skulle ikke anklaget mer enn Frankrike eller Russland eller Amerika. Vi sørger medlidende med alle ofre - inklusive arabere.

Jihad - krig mot ikke-muslimer
På mange måter så er begrepet 'terrorist' utdatert. Dette er jihadister. De er del av den apokalyptiske islamske ekstremismen som dreper jøder, kristne og alle som bedriver 'blasfemi'; for å ødelegge den vestlige sivilisasjonen og beseire verden. 

Angrepene i Paris var godt planlagte og koordinerte. Det krevde dusinvis av mennesker som var involvert i våpenkjøp, transport, kommunikasjon, finansiering og kartlegging. Disse menneskene er ikke sinnsforvirrede mennesker i psykose. Dette er vel-indoktrinerte (hjernevaskede) jihadister. 

Noen kommentatorer har beskrevet dette som et sammenstøt mellom den vestlige sivilisasjonen som representerer liv og den islamske kulturen som representerer død. Det er bare delvis sant. Det har vært en stor erosjon av jødisk-kristne verdier i vestlig kultur, noe som resulterer i forfall, korrupsjon, narkotika, seksuell perversjon og politisk korrekthet. 

Mørket kan ikke overvinne lyset
Vi skal jage etter rettferd (5.Mos 16,18-20) og velge liv fremfor død, godhet fremfor ondskap (5.Mos 30,15 og v.19). Selv om vi virkelig er kalt til å bekjempe ondskap i alle former, har vi også et positivt budskap å presentere verden:

"Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og det belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. Folkeslag skal vandre til ditt lys. (Jes 60,1-3a)

Disse versene er i ferd med å gå i oppfyllelse i vår tid. Dette er ikke et vers som handler om 'tusenårsriket', fordi det fortelles oss at mørket dekker jorden. Ordet for mørke, , synes å representere ondskap, mens ordet for 'belg',  betyr 'forvirring'. Det er en god beskrivelse av den verden vi lever i.

Yeshua (Jesus), lærte oss at i dagene før Hans gjenkomst vil ligne Noahs og Lots dager (Luk 17,26-30). Vi ser allerede tilsvarende synder som vold og dekadense som sprer om seg i verden.

Men nettopp i samme øyeblikk som dette skjer skal Guds folk skinne med herlighet og lys. Ondskapen i verden vil tvinge mange jøder og kristne til å forene seg. Herrens herlighet vil skinne på denne enheten mellom Israel og Menigheten.

Det kan godt være at radikal Islam vil beseire Europa og ødelegge den vestlige sivilisasjonen (Åp 13,7 og 17,16)! Men, på samme tid vil millioner av muslimer, jøder, kristne og mennesker fra hver nasjon vende om til sann tro. Det finnes ingen makt i verden som kan forandre et menneskehjerte fra å være ondt, til å bli godt, ikke noe annet en Jesu død og oppstandelse. Vi har håpets og lysets budskap midt i en verden fylt av fortvilelse og mørke. Dette er tiden da Guds folk til å skinne med Guds herlighet. Lyset vil skinne i mørket, og mørket vil ikke overvinne det'. (1.Mos 1,3-4 og Joh 1,5 og v.9).

søndag, desember 08, 2013

Hanukkah Menorahens mysterium, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder bosatt i Israel, som jeg har oversatt:

Bare tjeneren kan tenne lysene
Det er interessant at i jødisk tradisjon, er det et spesielt lys: shamash, som  har en spesiell posisjon blant de andre lysene, på en slik måte at det kommer ned og gir lys til de øvrige. 'Shamash' betyr tjener. Med det samme denne 'shamash' har tent de andre lysene, så kan dette lyset igjen finne sin plass over de andre. Ukjent for de fleste religiøse jøder, så er det jo dette som beskrives i Fil 2,6-10:

'Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden, og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!'

La ditt lys skinne
En ting til: I følge jødisk tradisjon, så skal vi tenne Hanukkah Menorahen og sette den i vinduet, det for å proklamere Hanukkah underet til alle som vil se det. Var det dette Yeshua tenkte på, selv om tradisjonen først kom senere, når Han sa: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen'. (Matt 5,14-16)

Eller: 'Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys'. (Joh 8,12)

Dere vil kanskje også finne det interessant at Jesus selv feiret Hanukkah. I Joh 10,22 blir vi fortalt at Jesus er i Jerusalem i forbindelse med 'tempelinnvielsesfesten' (Hanukkah)

Hva kan vi så lære?

1) Streb etter enhet (Fil 1,7)
2) Forvent Den Hellige Ånd (Apg 2,1-4)
3) La lyset ditt skinne (Matt 5,14-16)

torsdag, desember 05, 2013

Hanukkah Menorahens mysterium, del 3

Her er tredje del av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder bosatt i Israel, som jeg har oversatt:

Enhet bringer Guds ild
Vi vet at Menorahen i Tempelet ble laget i tråd med den mal som Gud gav Moses. 'Se til at du lager dem etter det mønster som ble vist deg på fjellet'. (2.Mos 25,40) Så hvis det er slik at det syn Johannes så av en syvarmet Mennorah representerte enheten hos de troende, må ilden også symbolisere noe.

Uten Menorahen, kan du ikke ha ild, i hvert fall ikke en samlet, håndterlig og fokusert ild. Med det samme menorahen var laget, kunne ilden tennes. På samme måte: Når de troende kom sammen til Shavout (pinse) i enhet, 'på samme sted med samstemt sinn', i det de ventet på Den Hellge Ånd - ble de en åndelig Menorah som kulle tennes, og Ånden falt som ildtunger. Faktum er at bildet av de 120 med ildtunger på hodet er et bilde på en menorah med mange armer. Hver arm brenner, og gjør Guds vilje.

Med Menorahen på plass - nøyaktig slik Yeshua instruerte - 'Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye'. (Luk 24,49) - falt Den Hellige Ånds ild ikke bare over men fungerte også gjennom den enkelte troende. Frukten av dette var at 3000 menn, pluss kvinner og barn, ble født på ny den dagen.

Menorahen lærer oss at Messias' kropp må bli bygget i følge det himmelske mønstert. Yeshua forteller oss i Joh 17 at Han har en djup lengsel etter enhet. Kun når Kroppen er i enhet kan Ånden flyte slik Han vil. (Apg 2) Sladder, baktalelse, uenighet, sjalusi og dess like arbeider alle for å motarbeide Guds autentiske ild.

(fortsettes)

tirsdag, desember 03, 2013

Hanukkah Menorahens mysterium, del 2

Her følger andre del av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder som bor i Israel. La meg først presentere forfatterne for deg:

Asher Intrater er tilsynsmann for to messianske menigheter i Israel. Han leder også Revival Israel og en internasjonal bønnetjeneste med utgangspunkt i Jerusalem. Han har skrevet to bøker: 'Who ate lunch with Abraham' og 'Covenant relationship'.

Ron Cantor er leder for Messiah's Mandate International, en messiansk tjeneste som har som mål å bringe budskapet om Jesus fra Israel til verdens ende. Cantor reiser mye internasjonal som bibellærer, hvor han underviser om Det nye testamentes røtter. Han er en del av pastorteamet i Tiferet Yeshua, en hebraisk-talende forsamling i Tel-Aviv. Hans nyeste bok er: 'Identity Theft'.

Menorahen
Etter den overraskende jødiske seieren, ble Tempelet, inkludert Mennorahen, gjeninnviet av Makkabeerne i forbindelse med at den nye høytiden: Hanukkah. Ordet betyr nettopp det: innviet. Lysestaken som brukes under Hanukkah kalles på hebraisk: Hanukkiah. Den har ni lys som representerer de åtte dagene Menorahen i Templet forble tent, til tross for at de bare hadde olje til en dag, og et ekstra lys. Dette lyset kalles 'shamash', og er brukt for å tenne de andre lysene.

Et tegn på gjenopprettelse
Det andre stedet som Mennorahen nevnes er hos profeten Sakarja, som ser et syn: en mystisk Mennorah med to oliventrær - et på hver side. Dette symboliserer Herren som gjenreiser Sion og Tempelet gjennom sin nåde og sin Ånd (Sak 4,1-10). Dette synet ble selve grunnlaget for symbolet og seglet til den moderne staten Israel.

Kristi kropp
Det tredje stedet hvor Mennorahen er nevnt er i Åpenbaringen, der hvor Johannes har et overnaturlig syn av Yeshua i sin herliggjorte stilling, hvor Han står midt mellom syv lysestaker. Hver gren av mennorahen representerer syv menigheter eller forsamlinger i Asia. (Åp 1,12 og v.20), hvor alle er symboler på alle de strømmer og grupper som utgjør en internasjonal ekklesia, eller kropp av troende. Og la oss ikke glemme - alt i Tempelet var en jordisk skygge av en himmelsk virkelighet (Hebr 8,5) Mennorahen representerer den verdensvide kroppen av troende.

Som den mosaiske lysestaken fant sitt uttrykk i den jødisk religiøse tradisjonen, fant den profetiske visjonen hos Sakarja sitt uttrykk i den moderne sionismen, og i synet til Johannes om mennesker fra hver stamme, tunge og nasjon som blir herliggjort ved Guds kraft.

(fortsettes)

mandag, desember 02, 2013

Hanukkah Menorahens mysterium, del 1

To ledende røster innen den messianske bevegelsen i Israel, Asher Intrater og Ron Cantor, har skrevet en innsiktsfull artikkel om Menorahen. Artikkelen, som jeg synes var så interessant at jeg har valgt å oversette den, passer godt nå når våre jødiske venner feirer Hanukkah eller Lysfesten:

Bibelen omtaler Menorahen eller Lysestaken, i tre sammenhenger: I Torahen, hos profetene og i Den nye pakt. Moses ble befalt å lage en syvarmet lysestake av gull og plassere den på det hellige sted i Tabernaklet (2.Mos 25,31-40).

Det ble krevd at prestene skulle ha ansvaret for å ta vare på Menorahen, men det var ingen klar undervisning om den åndelige meningen bak menorahen. Når det ikke er noen klar undervisning om noe i Torahen - for eksempel om Basunhøytiden - så er det ofte fordi dette bare kan forstås i lys av Den nye pakt.

I Hanukkah'-historien, blir jødene ledet av Juda Makkabeeren, og hans lille hær, nedkjempet den syriske kongen, Antiochus Epiphanies. Det ble betraktet som et mirakel at denne lille jødiske hæren kunne bekjempe den veldige syriske hæren.

Antiochus Epiphanies ødela Jerusalem i år 168 før Kristus, ofret en gris på alteret, reiste et alter for Jupiter, forbød gudstjenester i Tempelet (ofringer), forbød omskjæring, solgte tusenvis av jødiske familier til et liv i slaveri, ødela alle kopier av Skriften som de klarte å finne, og slaktet ned for fote alle som ble oppdaget med en kopi av Skriften i sitt eie, og torturerte og tvang alle jøder til å frasi seg sin religion.

(fortsettes)

onsdag, mars 09, 2011

Messiansk leder utfordrer oss til å delta i årets Ester-faste

Asher Intrater (bildet) er hovedlederen for en messiansk forsamling i Israel. Han utfordrer nå kristne verden over til å ta del i årets Ester-faste. Her er utdrag fra invitasjonen. Kanskje noen av bloggens lesere vil ta del i denne viktige bønn og fastedagen for Israels land og folk:

Vi vil gjerne invitere deg, våre kjære venner i hver nasjon, stamme og tungemål til å gå sammen med oss til en dag med bønn, faste og forbønn i sammenheng med årets Ester-faste. Du kan be alene, kalle sammen til et bønnemøte, mobilisere din menighet, eller messianske forsamling, eller bønnenettverk for å stå sammen med oss.

Den bibelske fasten varte i tre dager. Den tradisjonelle jødiske fasten i år, er en dag, fra solnedgang onsdag 16. mars til solnedgang torsdag 17.mars. Din deltagelse vil involvere tre aspekter:

1) Høytlesning av Skriften – som en andaktsstund og som en profetisk proklamasjon – disse tre skriftavsnittene:

a) Ester kapitel 3 og 4

b) Sakarja 12,2-3 og 6-10; Sakarja 13,1 og v.8-9; Sakarja 14,1-9 c) Rom 9,1-5; Rom 10,1-2;Rom 11,1-29

2. Faste – i det minste de 24 timene fra solnedgang til solnedgang på bare vann (med unntak av de som av medisinske grunner ikke kan gjøre dette). For de som har ønske og evne til det anbefaler vi å være med på en tre dagers faste, i følge Ester 4,16.

3) Bønn – å gå i forbønn for de emnene som gis oss i Esters bok, og å legge vekt på minst disse syv hoved bønnedirektivene

a) Frelse for de muslimske folkeslagene

b) Frelse for det jødiske folket

c) Forsoning mellom jøder og arabere i Yeshua.

d) Binde den antiseminttiske ånd verden over

e) Styrke den lokale messianske «rest» i Israel

f) For regjeringen i Israel og ellers i verden

g) At menigheten må være forberedt slik at den kan bli stående seirende i endetidens begivenheter som leder oss frem til Kristi gjenkomst.

Her finner du mer informasjon om Asher Intrater's arbeid:

www.revive-israel.org