Menorahens hemmelighet

 Av Asher Intrater og Ron Cantor/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelen snakker om menorahen, eller lysestaken, på tre nivåer: ett i Torahen, ett i profetene og ett i den nye pakt. Moses ble befalt å bygge en syv-armet gyllen lysestake og plassere den i Tabernaklets hellige sted (2Mo 25:31-40).

Prestene ble pålagt å ta seg av lysestaken, men det var ingen klar lære om den åndelige betydningen av menorahen. Når det ikke er noen klar lære om noe i Torahen – slik som Basunhøytiden – så er det ofte fordi det bare kan forstås i lys av den nye pakt.

I Hanukkah-historien beseiret jødene, ledet av Juda Makkabeeren og hans lille hær, den syriske kongen, Antiochus Epiphanies. Det ble ansett som et mirakel at denne lille hæren av jøder kunne beseire den massive syriske styrken. Antiochus Epiphanies «ødela Jerusalem i 168 fvt, besudlet tempelet, ofret en gris på alteret, reiste et alter for Jupiter, forbød tempeltilbedelse [ofre], forbød omskjæring på grunn av dødssmerter, solgte tusenvis av jødiske familier til slaveri, ødela alle kopier av Skriften som kunne bli funnet, og slaktet alle som ble oppdaget i besittelse av slike kopier, og tok i bruk all tenkelig tortur for å tvinge jøder til å gi avkall på sin religion."

Menorahen

Etter den overraskende jødiske seieren ble tempelet, inkludert menorahen, gjeninnviet av makkabeerne da de feiret den nye høytiden Hanukkah. (Hanukkah betyr "innvielse.") Lysestaken ved Hanukkah kalles på hebraisk en Hanukkiah. Den har ni lys som representerer de åtte dagene menorahen i templet forble tent, til tross for at den bare hadde nok olje til én dag (ifølge tradisjonen) og et ekstra lys, kalt shamash, som brukes til å tenne de andre. Selv om de fleste amerikanske jøder kaller dette en menorah, er det ikke en kopi av tabernaklet menorah. Ikke desto mindre var det klart ment å representere tempelmenorahen i jødisk religiøs tradisjon, ettersom den minnes miraklet med den syvgrenede menoraen under tempelets gjeninnvielse.

Et tegn på restaurering

På det andre nivået så profeten Sakarja et syn av en mystisk menorah med to oliventrær – ett på hver side. Dette symboliserte at Herren gjenopprettet Sion og templet ved kraften av Hans nåde og Ånd (Sak. 4:1-10). Denne visjonen ble grunnlaget for symbolet og seglet til den moderne staten Israel.

Messias' kropp

Det tredje nivået finnes i Åpenbaringens bok, der Johannes har en overnaturlig visjon av Yeshua i en herliggjort form, stående midt mellom syv lysestaker. Det er mer sannsynlig, hvis vi skal være i samsvar med Skriften, at det enten var en menorah som Johannes så, med syv grener, eller syv menorahs med totalt 49 lys. Ordet for lysestake i De hebraiske skrifter er nesten alltid menorah, en syv-grenet kandelaber. I den greske oversettelsen av Det gamle testamente brukes det samme ordet for menorah som Johannes brukte for lysestake i Åpenbaringen. I det hebraiske nye testamente er lysestake oversatt som menorah. Videre er menoraen(e) i Åpenbaringen laget av gull, akkurat som Gud sa til Moses (2. Mos. 25).

Hver gren av menorahen (eller hver menorah) representerte de syv kirkene eller menighetene i Lilleasia (Åp. 1:12, 20), som er symbolske for alle typer og strømmer som utgjør den internasjonale ekklesia, eller kroppen av troende. Og la oss ikke glemme – alt i templet var en jordisk skygge av en himmelsk virkelighet (Hebr. 8:5). Menorahen representerer den verdensomspennende gruppen av troende.

Ettersom den mosaiske lysestaken kom til uttrykk i jødisk religiøs tradisjon, kom Sakarja's profetiske visjon til uttrykk i moderne sionisme, og Johannes' syn viser at mennesker fra hver stamme, tungemål og nasjon blir herliggjort av Guds kraft.

Enhet bringer Guds ild

Vi vet at menorahen i templet måtte bygges etter mønsteret Gud ga Moses. ("Sørg for å lage dem etter planene du ble vist på fjellet" [2Mo 25:40].) Så hvis Johannes' visjon om en syv-grenet menorah var representativ for den forente troende, så må ild har også mening.

Uten menorahen kan du ikke ha ild - absolutt ikke en innesluttet, administrert, fokusert ild. Når menorahen var bygget, kunne den tennes. På samme måte, da de troende samlet seg på Shavuot (pinse) i enhet – med ett formål og fokus, mens de ventet på Den Hellige Ånd – ble de den åndelige menoraen som kunne tennes, og Ånden kom som ildtunger. Faktisk er bildet av de 120 med ildflammer på dem et bilde av en menorah med mange grener. Hver gren er i brann og gjør Guds vilje.

Med menoragen på plass – akkurat som Yeshua instruerte (“Men bli i [Jerusalem] til du har blitt ikledd kraft fra det høye” [Lukas 24:49]) – kunne ilden eller Den Hellige Ånd ikke bare falle på, men fungerer også gjennom hver troende Frukten var at 3000 menn, pluss kvinner og barn, ble født på nytt den dagen.

Lærdommen er at i likhet med menorahen, må Messias' kropp bygges etter det himmelske mønsteret. Yeshua forteller oss i Johannes 17 at hans dype ønske er for enhet. Bare når kroppen er i enhet kan Ånden strømme slik Han ønsker (Apg 2). Sladder, baksnakking, uenighet, sjalusi og lignende jobber for å hindre Guds autentiske ild.

Bare tjeneren kan tenne lysene

Det er interessant at i jødisk tradisjon er det det ene spesielle lyset, shamashen, som forlater Hans spesielle posisjon over de andre lysene for å komme ned og gi lys til de andre uopplyste. Shamash betyr «tjener». Når shamashen har brakt lys til de andre lysene, inntar han sin plass, nok en gang, over de andre. Ukjent for de fleste religiøse jøder, spilles dette ut i Filipperne 2:6-10:

"Han som i sin natur ikke anså likhet med Gud som noe som skulle brukes til sin egen fordel; snarere skapte han seg selv til ingenting ved å ta selve naturen til en tjener [Shamash!], som ble skapt i menneskelig likhet. Og da han i utseende ble funnet som en mann, ydmyket han seg selv ved å bli lydig til døden – ja, døden på korset! Derfor opphøyet Gud ham til det høyeste og ga ham navnet som er over hvert navn, for at i Jeshuas navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge erkjenne at Jeshua Messias er Herre, til Gud Faders ære."

La ditt lys skinne!

En ting til. I følge jødisk tradisjon skal vi ta den tente Hanukkiah og plassere den i et vindu for å erklære Hanukkah-miraklet til alle som vil se det. Tenkte Yeshua på dette (selv om tradisjonen kom senere) da Han sa: «Du er verdens lys. En by bygget på en høyde kan ikke skjules. Folk tenner heller ikke en lampe og setter den under en skål. I stedet satte de den på stativet, og den gir lys til alle i huset. På samme måte, la ditt lys skinne for andre, så de kan se dine gode gjerninger og prise din Far i himmelen» (Matt. 5,14-16)?

Eller: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal aldri vandre i mørket, men ha livets lys» (Johannes 8:12)?

Det kan også hende at du vil finne det interessant å vite at Yeshua selv feiret Hanukkah. I Johannes 10:22 taler det om at han er i Jerusalem for innvielsesfesten (Hanukkah). Hva er lærdommen?

1. Streb etter enhet (Fil. 1:7).

2. Forvent Den Hellige Ånd (Apg 2:1-4).

3. La ditt lys skinne (Matt 5:14-16)

Hanukkah Menorahens mysterium, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder bosatt i Israel, som jeg har oversatt:

Bare tjeneren kan tenne lysene
Det er interessant at i jødisk tradisjon, er det et spesielt lys: shamash, som  har en spesiell posisjon blant de andre lysene, på en slik måte at det kommer ned og gir lys til de øvrige. 'Shamash' betyr tjener. Med det samme denne 'shamash' har tent de andre lysene, så kan dette lyset igjen finne sin plass over de andre. Ukjent for de fleste religiøse jøder, så er det jo dette som beskrives i Fil 2,6-10:

'Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden, og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!'

La ditt lys skinne
En ting til: I følge jødisk tradisjon, så skal vi tenne Hanukkah Menorahen og sette den i vinduet, det for å proklamere Hanukkah underet til alle som vil se det. Var det dette Yeshua tenkte på, selv om tradisjonen først kom senere, når Han sa: Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen'. (Matt 5,14-16)

Eller: 'Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys'. (Joh 8,12)

Dere vil kanskje også finne det interessant at Jesus selv feiret Hanukkah. I Joh 10,22 blir vi fortalt at Jesus er i Jerusalem i forbindelse med 'tempelinnvielsesfesten' (Hanukkah)

Hva kan vi så lære?

1) Streb etter enhet (Fil 1,7)
2) Forvent Den Hellige Ånd (Apg 2,1-4)
3) La lyset ditt skinne (Matt 5,14-16)

Hanukkah Menorahens mysterium, del 3

Her er tredje del av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder bosatt i Israel, som jeg har oversatt:

Enhet bringer Guds ild
Vi vet at Menorahen i Tempelet ble laget i tråd med den mal som Gud gav Moses. 'Se til at du lager dem etter det mønster som ble vist deg på fjellet'. (2.Mos 25,40) Så hvis det er slik at det syn Johannes så av en syvarmet Mennorah representerte enheten hos de troende, må ilden også symbolisere noe.

Uten Menorahen, kan du ikke ha ild, i hvert fall ikke en samlet, håndterlig og fokusert ild. Med det samme menorahen var laget, kunne ilden tennes. På samme måte: Når de troende kom sammen til Shavout (pinse) i enhet, 'på samme sted med samstemt sinn', i det de ventet på Den Hellge Ånd - ble de en åndelig Menorah som kulle tennes, og Ånden falt som ildtunger. Faktum er at bildet av de 120 med ildtunger på hodet er et bilde på en menorah med mange armer. Hver arm brenner, og gjør Guds vilje.

Med Menorahen på plass - nøyaktig slik Yeshua instruerte - 'Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det høye'. (Luk 24,49) - falt Den Hellige Ånds ild ikke bare over men fungerte også gjennom den enkelte troende. Frukten av dette var at 3000 menn, pluss kvinner og barn, ble født på ny den dagen.

Menorahen lærer oss at Messias' kropp må bli bygget i følge det himmelske mønstert. Yeshua forteller oss i Joh 17 at Han har en djup lengsel etter enhet. Kun når Kroppen er i enhet kan Ånden flyte slik Han vil. (Apg 2) Sladder, baktalelse, uenighet, sjalusi og dess like arbeider alle for å motarbeide Guds autentiske ild.

(fortsettes)

Hanukkah Menorahens mysterium, del 2

Her følger andre del av artikkelen til Asher Intrater og Ron Cantor, begge messianske jøder som bor i Israel. La meg først presentere forfatterne for deg:

Asher Intrater er tilsynsmann for to messianske menigheter i Israel. Han leder også Revival Israel og en internasjonal bønnetjeneste med utgangspunkt i Jerusalem. Han har skrevet to bøker: 'Who ate lunch with Abraham' og 'Covenant relationship'.

Ron Cantor er leder for Messiah's Mandate International, en messiansk tjeneste som har som mål å bringe budskapet om Jesus fra Israel til verdens ende. Cantor reiser mye internasjonal som bibellærer, hvor han underviser om Det nye testamentes røtter. Han er en del av pastorteamet i Tiferet Yeshua, en hebraisk-talende forsamling i Tel-Aviv. Hans nyeste bok er: 'Identity Theft'.

Menorahen
Etter den overraskende jødiske seieren, ble Tempelet, inkludert Mennorahen, gjeninnviet av Makkabeerne i forbindelse med at den nye høytiden: Hanukkah. Ordet betyr nettopp det: innviet. Lysestaken som brukes under Hanukkah kalles på hebraisk: Hanukkiah. Den har ni lys som representerer de åtte dagene Menorahen i Templet forble tent, til tross for at de bare hadde olje til en dag, og et ekstra lys. Dette lyset kalles 'shamash', og er brukt for å tenne de andre lysene.

Et tegn på gjenopprettelse
Det andre stedet som Mennorahen nevnes er hos profeten Sakarja, som ser et syn: en mystisk Mennorah med to oliventrær - et på hver side. Dette symboliserer Herren som gjenreiser Sion og Tempelet gjennom sin nåde og sin Ånd (Sak 4,1-10). Dette synet ble selve grunnlaget for symbolet og seglet til den moderne staten Israel.

Kristi kropp
Det tredje stedet hvor Mennorahen er nevnt er i Åpenbaringen, der hvor Johannes har et overnaturlig syn av Yeshua i sin herliggjorte stilling, hvor Han står midt mellom syv lysestaker. Hver gren av mennorahen representerer syv menigheter eller forsamlinger i Asia. (Åp 1,12 og v.20), hvor alle er symboler på alle de strømmer og grupper som utgjør en internasjonal ekklesia, eller kropp av troende. Og la oss ikke glemme - alt i Tempelet var en jordisk skygge av en himmelsk virkelighet (Hebr 8,5) Mennorahen representerer den verdensvide kroppen av troende.

Som den mosaiske lysestaken fant sitt uttrykk i den jødisk religiøse tradisjonen, fant den profetiske visjonen hos Sakarja sitt uttrykk i den moderne sionismen, og i synet til Johannes om mennesker fra hver stamme, tunge og nasjon som blir herliggjort ved Guds kraft.

(fortsettes)

Hanukkah Menorahens mysterium, del 1

To ledende røster innen den messianske bevegelsen i Israel, Asher Intrater og Ron Cantor, har skrevet en innsiktsfull artikkel om Menorahen. Artikkelen, som jeg synes var så interessant at jeg har valgt å oversette den, passer godt nå når våre jødiske venner feirer Hanukkah eller Lysfesten:

Bibelen omtaler Menorahen eller Lysestaken, i tre sammenhenger: I Torahen, hos profetene og i Den nye pakt. Moses ble befalt å lage en syvarmet lysestake av gull og plassere den på det hellige sted i Tabernaklet (2.Mos 25,31-40).

Det ble krevd at prestene skulle ha ansvaret for å ta vare på Menorahen, men det var ingen klar undervisning om den åndelige meningen bak menorahen. Når det ikke er noen klar undervisning om noe i Torahen - for eksempel om Basunhøytiden - så er det ofte fordi dette bare kan forstås i lys av Den nye pakt.

I Hanukkah'-historien, blir jødene ledet av Juda Makkabeeren, og hans lille hær, nedkjempet den syriske kongen, Antiochus Epiphanies. Det ble betraktet som et mirakel at denne lille jødiske hæren kunne bekjempe den veldige syriske hæren.

Antiochus Epiphanies ødela Jerusalem i år 168 før Kristus, ofret en gris på alteret, reiste et alter for Jupiter, forbød gudstjenester i Tempelet (ofringer), forbød omskjæring, solgte tusenvis av jødiske familier til et liv i slaveri, ødela alle kopier av Skriften som de klarte å finne, og slaktet ned for fote alle som ble oppdaget med en kopi av Skriften i sitt eie, og torturerte og tvang alle jøder til å frasi seg sin religion.

(fortsettes)

Menoraen - Guds syvarmede lysestake, del 2

Det passer i grunnen veldig bra at jeg kan publisere del to av artikkelen om Mennoraen i Tabernaklet, samme dag som våre jødiske venner feirer Hanukah.

Hanukah, eller romanisert form, Chanukah, kalles også Lysets fest eller Lysets festival. Det er en åtte dagers jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av Templet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. Det står om denne lysfesten i Evangeliet etter Johannes, og Jesus har feiret den:

'Men det var var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter. Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang ...' (Joh 10,22-23)

I forbindelse med at makkabeerne erobret Jerusalem, hadde kong Antiokos IV Epifanes og hans menn vanhelliget Templet. Blant annet reiste de er Zeus-alter inne i Templet, innførte ofring av svin og forbød jødisk gudsdyrkelse. Da jødene hadde renset templet og skulle gjeninnvie det, ville de blant annet tenne den syvarmede lysestaken, Mennoraen, som skulle brenne dag og natt. Da oppdaget de imidlertid at det kun fantes lampeolje for én dag, mens de trengte åtte dager for å fremstille ny, innviet olje. Lysene ble tent, og så skjedde det under at, Gud, lot dem brenne i de nødvendige åtte dager. Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys, ikke i en syvarmet, men i den åttearmede hanukka-staken, som kalles for «hanukkia».

Den første kvelden i høytiden tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tre lys og så videre frem til alle lysene tendes den åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hanukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys.

I kveld kan vi altså tenne det første lyset. Denne festen gir oss enda en god grunn til å fylle huset vårt med levende lys, mens vi venter på selve Lyset.

(fortsettes)

Menoraen - Guds syvarmede lysestake, del 1

Det er ingen tilfeldigheter i det Gud gjør! Når alt skal lages til som skal brukes i Tabernaklet, kaller Gud ved navn de som skal utføre arbeidet:

'Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt ...' (2.Mos 36,30)

Så nevnes Besalel (v.30) og deretter Oholiab (v.34). Jeg har sett litt nærmere på disse to. Som dere sikkert vet har alle hebraiske navn sin spesielle betydning. Det er heller ikke tilfeldig hva jødene kaller sine barn. Navnet Besalel betyr 'I Guds skygge' sønn av 'mitt lys'. Navnet til hans assisent, Oholiab, betyr: Min Far er mitt telt', sønn av 'min bror som fryder seg'. Når Tabernaklet reises, så er det et helt spesielt øyeblikk i menneskeslektens historie: Himmelens Gud etablerer dermed et fysisk hvilested for Seg Selv midt blant Sitt folk. Selve navnene på de Han velger ut til arbeidet med å gjøre Tabernaklet ferdig, kaster lys over det faktum at Tabernaklet huset Hans hellige nærvær - for Han, Den Allmektige, er vårt telt.

Vi finner et trygt hvilested i Ham, i Hans skygge finner vi beskyttelse og hvile. Det er også bare i Hans skygge at vi finner Hans lys.

'Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge. Jeg skal si om Herren: Han er min tilflukt og min festning ...' (Salme 91,1-2)

Og der hvor Gud har sitt hvilested, der finnes også Hans ord, Hans åpenbaring. Det er derfra lyset kommer. For å symbolisere dette, sørget Gud for at Menoraen ble laget - den syvarmede lysestaken. Den handler om Guds årvåkenhet.

(fortsettes)