Gjør Guds ubetingede kjærlighet synlig

Når vi, i motsetning til verdens hevngjerrighet, elsker vår fiende, viser vi noe av Guds fullkomne kjærlighet, hvis vilje er å bringe alle mennesker sammen som barn av én Far. Når vi tilgir i stedet for å bli sinte på hverandre, velsigner i stedet for å forbanne hverandre, pleier hverandres sår i stedet for å gni salt inn i dem, oppmuntrer i stedet for å ta motet fra hverandre, gir håp i stedet for å drive hverandre til fortvilelse, klem i stedet for å trakassere hverandre, velkommen i stedet for å gi hverandre kalde skuldre, takk i stedet for å kritisere hverandre, ros i stedet for å baktale hverandre. . . kort sagt, når vi velger for og ikke mot hverandre, gjør vi Guds ubetingede kjærlighet synlig; vi reduserer vold og føder et nytt fellesskap.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å bli sett som den man virkelig er - og elsket

 Vi har hørt historien om møtet mellom Jesus og Maria av Magdala, to mennesker som elsker hverandre. Jesus sier "Maria." Hun kjenner ham igjen og sier "Rabbuni", som betyr Mester "(Johannes 20:16). Denne enkle og djupt rørende historien bringer meg i kontakt med frykten min, så vel som mitt ønske om å bli kjent. . . . Ofte blir jeg fristet til å tro at jeg bare er elsket ettersom jeg er delvis ukjent. Jeg frykter at kjærligheten jeg mottar er betinget og sier deretter til meg selv: "Hvis de virkelig kjente meg, ville de ikke elske meg." Men når Jesus kaller Maria ved navn, snakker han til hele hennes vesen. Hun innser at den som kjenner henne dypest, ikke beveger seg bort fra henne, men kommer til henne og tilbyr henne sin ubetingede kjærlighet. . . . Maria føler seg straks fullt kjent og fullt elsket. Skillet mellom det hun føler seg trygt å vise og det hun ikke tør å avsløre, eksisterer ikke lenger. Hun er fullt sett og hun vet at øynene som ser henne er øyene som viser tilgivelse, barmhjertighet, kjærlighet og ubetinget aksept. . . . For en glede å være fullt kjent og fullt elsket på samme tid! Det er gleden ved å tilhøre gjennom Jesus til Gud og være helt trygg og helt fri.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Herren løper oss i møte og ønsker oss velkommen hjem!

Etter hvert som årene går er jeg blitt mer og mer sikker på en ting: Det største behovet jeg ser blant kristne i Norge i dag, er at den enkelte gjør seg djupe erfaringer av å være elsket av Gud!

Mange har en høyst teoretisk forståelse av at Gud er kjærlighet, men det er forskjell på å vite at Gud elsker deg, og å ha erfart denne kjærligheten.

Mange norske kristne bærer nemlig på så mye skyldfølelse, og erfarer så lite av den himmelske freden, hvilen og gleden. De har skyldfølelse for manglende bønn- og andaktsliv, for manglende vitneiver.

Forandringen kommer når mennesker gjør seg en erfaring av at Gud løper dem i møte, omfavner dem og ønsker dem velkommen hjem, akkurat som faren gjør det med den bortkomne sønnen.

Jeg vet noe om dette på grunn av dyrkjøpte erfaringer i eget liv. Så mye selvstev, så mye skyldfølelse, jeg selv bar på! Dette slapp gradvis taket etter at jeg lot Jesus elske meg. Legg merke til hvordan jeg ordlegger meg. Mange lar seg ikke elske. De synes de må fortjene denne kjærligheten.

Men jeg har kapitulert for Guds ubetingede kjærlighet og latt meg elske. Det skaper forandring! Varig forandring.