Hvem står i fare for å bli forført av Antikrist?

'Den som ikke er forankret i Kristus alene, i troen alene, i nåden alene, kommer til å falle for Antikrists forførelse. Den som selv har bestemt seg for hva vil man vil tro, og hvordan man vil leve, vil bli bedratt av Antikrist, av de falske miraklene til Antikrist'.

 - Dr Michael Youseff (bildet), grunnleggeren av The Church of the Apostles.

Bestefar Dobri - tiggeren som gir bort tusenvis av kroner til kirken

Bestefar Dobri (bildet) er et begrep i Bulgaria. Tiggeren som sitter utenfor Aleksander Nevskij katedralen i Sofia er blitt 100 år gammel.

Bestefar Dobri har noe å lære oss - alle sammen. Om de virkelige verdier i livet, om betydningen av det enkle liv, av overgivelsen til Kristus. Mange kaller han en levende helgen. I bestefar Dobri ser de noe av Kristus.

Den gamle mannen er vel kanskje noe av det meste gavmilde som finnes. Han mottar almisser, der han sitter avhengig av været enten utenfor eller innenfor katedralen, men han bruker ikke pengene på seg selv.

Bestefar Dobri er nemlig den største private bidragsyteren til Aleksander Nevskij katedralen. I 2009 gav han 35.700 leva eller drøyt 152.000 kroner til kirken som han elsker. Men det er ikke bare Aleksander Nevskij katedralen som får penger. Flere mindre kirker og klostre har også fått pengedonasjoner fra ham fra 20.000 til 83.900 kroner.

Selv lever han på et rom, med en seng, et bord, en vaskefat, noen ikoner, noen få bøker og hans personlige Bibel.

Han er høyt elsket blant bulgarerne, og et hår i suppa for mange geistlige som velter seg i luksus. For dem blir han salt som svir i såret.

Du kan se en liten film om ham her:

https://www.youtube.com/watch?v=pHytMsT7N-0

Urkirken da og nå

Dette bildet talte så sterkt til meg i dag:

Her er ingen salmebøker, benkerader, overhead prosjektorer, talerstoler eller noe kors utenfor bygningen.

Dette er fra et hus inne i Kina hvor en husmenighet kommer sammen. De er like før de skal få undervisning om Kristi kors og hvordan det forandrer liv.

Når jeg ser bildet tenker jeg på Apg 2,42-47: 'Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, etter som enhver hadde behov. De holdt seg daglig med ett og samme sinn i tempelet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertes oppriktighet. Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten'.

Hva har vi mistet som lever i Norge i dag? Hva er det urkirken hadde og våre kinesiske venner har, som vi ikke har?

ISIL har utropt det nye kalifatet

VG Nett kom med svært foruroligende nyheter i går kveld:

Den fanatiske opprørsgruppen ISIL, som kontrollerer store områder av Irak og Syria, har erklært et eget muslimsk kalifat.

Dette skjer mye raskere enn noen vel har tenkt mulig. Men ISIL stormer fram og fremstår nå som den ledende islamistiske terrororganisasjonen i verden. Dette vil få dramatiske følger for de kristne som ennå befinner seg i de områdene hvor ISIL herjer og nå har tatt makten. ISIL sparer ingen, og i sær ikke kristne fra grusom tortur og død.

Det er foreløpig ukjent hvilke områder ISIL sikter til som er inkludert i den nye islamske staten. I følge nyhetsbyrået AFP så utnevner ISIL sin leder, Abu Bakr al-Baghdadi, til kalif.

VG skriver: 

"Den internasjonalt anerkjente jihadistforskeren Thomas Hegghammer har lest erklæringen.

- Denne erklæringen er ekstremt viktig. Den er noe av det mest signifikante som har skjedd i jihadistbevegelsen de siste årene, sier han til VG.

- ISIL har for alvor tatt over lederskapet i den internasjonale jihadiskbevegelsen, og al-Qaida sentralt er satt på sidelinjen."

Du kan lese artikkelen i VG her:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/isil-har-erklaert-egen-stat/a/23242945/

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 9

I forrige artikkel tok vi for oss det første av de fire dyrene som omtales i Daniel kapitel 7: Løven med vinger.

Det neste dyret som omtales er en bjørn: 'Og se, et annet dyr - det andre: Det var likt en bjørn og reiste seg på den ene siden'. (v.5)

Denne bjørnen representerer det media-persiske riket. Andre oversettelser omtaler denne bjørnen som skjev. Det er ganske betegnende for dette riket, da den persiske delen var mye sterkere enn den mediske delen.

Så har vi den firehodede leoparden:

'Deretter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard. Den hadde fire fuglevinger på ryggen, og fire hoder, og det fikk stor makt'. (v.6)

Aleksander den Store avled ved døden i 325 f.Kr. Etter hans død ble hans veldige imperium delt mellom hans generaler og familie. Følgende av dette ble 50 år med krig og elendighet.

Når vi så nærmer oss slutten av det tredje århundre var Aleksander den stores rike i stor grad kontrollert av fire dynastier. Dette samsvarer veldig godt med Daniels bok, som beskriver leoparden med 'fire fuglevinger ... og fire hoder'.

Disse dynastiene var:

* Ptolemeerdynastiet som hersket over Egypt.

* Selevkidedynastiet som hersket over områder fra dagens Tyrkia til Afghanistan og Pakistan.

* Lysimakhosdynastiet som hersket over området som tilsvarer dagens Bulgaria

* Kassandrianske dynasti som omfattet Makedonia eller dagens Hellas.

Hva så med det fjerde riket?

I Daniel 2 var et karakteristisk trekk ved dette føtter av jern. Her har det jerntenner:

'Etter dette fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn'. (v.7)

Legg merke til hvilken råskap denne det fjerde dyret representerte:

* Det åt og knuste
* Det tråkket ned

Det beskrives som:

* fryktelig
* forferdelig
* overmåte sterkt

Stemmer disse beskrivelsene med Romerriket?

Visstnok var Romerriket brutalt, men romerne sørget for å bygge en god infrastruktur, innførte orden og et lovverk i alle de landene som ble underlagt dette imperiet.

Kristne ble forfulgt - på det grusomste - i ulike faser. Men menighetene i Jerusalem, Antiokia og senere Aleksandria, var livskraftige menigheter.

Ser vi derimot på det islamske kalifatet passer beskrivelsen i Daniel svært godt. Islam slik denne religionen ble praktisert i kalifatet var 'fryktelig, forferdelig og overmåte sterkt', og 'åt, knuste og tråkket' ned.

Dette kalifatet etterlot seg en knust og ødelagt kirke.

Hva så med de ti hornene Daniel ser? Hva kan de sikte til? Det skal vi se på i neste artikkel.

(fortsettes)

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 4

Her fortsetter artikkelen til Julie Meyer. Forrige del ble publisert fredag:

Disse historiene førte tilbake til 1700-tallet. De begynte å tale om grev Zinzendorf, moravianerne, John Wesley og George Whitefield (bildet), Charles Spurgeon og mange andre.

Plutselig ble atmosfæren fylt med rop: 'Jeg fant hjerteslag, men de er heller svake!' Jeg løp bort til en annen ambulanse og denne gangen så jeg en svak bevegelse. Plutselig begynte denne himmelske ambulansesjåføren, og gi ordrer:

'Fortell den gamle historien, fordi de gamle, gamle historiene er din tidslinje, den er DIN historie, helt tilbake så langt som Grev Zinzendorf og moravianerne, John Wesley, George Whitefield, C.H Spurgeon ...

Stafettpinnen passerte fra generasjon til generasjon. Dagens bønnebevegelser er et svar på bønn fra denne store historiske tidslinjen. Dette er bønnens tidslinje de tidligere tiders bønnegeneraler og bønnene fra disse generalene var at bønnens generaler i vår tid skulle reise seg; dagens bønnebevegelse er et svar på deres bønnerop.

Du er en del av den gamle, gamle tidslinjens historie fordi deres bønner har født frem dine. Sett deg selv i forbindelse med denne gamle, gamle tidslinjen, fordi denne gamle, gamle historien, når den blir fortalt vil tenne hjertet ditt på ny.

Selv om det vil starte som et svakt hjerteslag, når HVER person vil se seg selv i tidslinjen med den gamle, gamle historien, så vil dette svake hjerteslaget bli sterkere og sterkere. For dette er dine slektninger - bønnekrigerne fra eldgammel tid som løftet sitt rop: 'denne dagen og denne timen', at et bønnens folk vil reise seg på jorden og ønske Kongenes Konge velkommen tilbake.

Fornyelse alene vil ikke få et svakt hjerteslag til å starte igjen. Men hvis du ser deg selv i denne gamle, gamle historien - jo, mer du lytter og setter deg inn i historien til den store bønnens og vekkelsens tidslinje - så vil du se deg selv om bønnesvaret.

Du er en fortsettelse av deres bønner. For de forbederne som Gud reiser opp i dag - bønnebevegelsene på jorden i dag - er svaret på de bønner generasjoner eller generasjoner har løftet opp og tar oss nå med inn i Den store oppvåkningen.

Dette er dine slektninger. Du blir historien, planen, svaret, vekkelsen for i dag - da vil du aldri vende tilbake til de svake hjerteslagene.

(fortsettes)

Barn nås med evangeliet gjennom barneleire i Ukraina og Kaukasus

Flyktninger fra det østlige Ukraina har strømmet inn til Kiev og andre sentrale deler av Ukraina den siste tiden.

Baptistmenigheter i Rostov-regionen har benyttet anledning til å nå ut til de vel 500 flyktningene som befinner seg i nærheten av byen Taganrog.

270 barn fikk en dag litt utenom det vanlige med spill og lek, sportsaktiviteter og undervisning fra Bibelen. Aktivitetsdagen gav også mange gode muligheter til å samtale med mange av foreldrene, som satte stor pris på tiltaket i en ellers så vanskelig hverdag.

Be for disse flyktningene.

Denne sommeren arrangerer også baptistene barneleire i det nordlige Kaukasus. Disse barneleirene er veldig populæe. Mange muslimske familier sender gjerne barna sine til dem, og mange hører evangeliet for aller første gang gjennom disse barneleirene.

Ta med dem også i dine forbønner.

Europeisk bønnekonferanse samlet 500 forbedere fra 23 land i Skopje, Makedonia

Bønnekonferansen 'European Trumpet Call' kunne ikke vært holdt på et mer strategisk tidspunkt.

Den internasjonale bønnelederen, Brian Mills (bildet), som har vært som en åndelig far for meg i mange år, ledet viktige bønnesamlinger sammen med en annen internasjonal bønneleder, Ian Cole, når 500 forbedere fra 23 forskjellige europeiske land kom sammen i Skopje i Makedonia i forrige uke.

Bønnekonferansen ble holdt i et område av Europa som har vært preget av mye hat, vold og blodsutgytelser gjennom årtider. Det var et bevisst valg. Den ble også holdt i forkant av 100 års jubileet for utbruddet av 1.verdenskrig, som var i går, 28. juli.

Det ble bedt inderlig til Gud disse dagene for de europeiske nasjonene, for Guds rikes vekst, om et nytt Åndens stormvær i hver eneste nasjon. Det ble lagt vekt på omvendelse, renselse, hellighet og Guds hellige nærvær.

Anne Graham Lotz kaller til syv dagers bønn fra 1.juli

Etter å ha opplevd at Gud har talt til henne om Jesu snarlige gjenkomst, kaller når Anne Graham Lotz, Billy Grahams datter, til en syv dagers bønneaksjon. Kallet går til Guds folk om å be hver dag de syv første dagene av den syvende måneden - juli. Så på den syvende dagen den 7.juli kalles vi til å faste syv timer.

Hun kaller til forbønn for USA og verden i tiden 1.-7. juli.

Utgangspunktet for denne bønneaksjonen er Joel 2,1 og v.13:

'Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! For Herrens dag kommer, for den er nær ... vend om til Herren, deres Gud'.

Anne Graham Lotz skriver:

'Jeg blåser i basunen og kaller sammen til bønn ...' Hun forteller i et brev til alle sine venner og medarbeidere: 'Mens jeg var hjemme og stelte for min ektefelle, så har jeg hatt tid til å være stille og lytte mer til Åndens stille stemme. Han har åpenbart ting for meg i stillheten som jeg ikke er sikker på om jeg hadde fått med meg i min tidligere travelhet.

En av de tingene Han har lagt inn over meg er at vi lever i slutten av menneskehetens historie slik vi kjenner den. I lys av dette har Han gitt meg noen praktiske oppgaver:

En var at jeg skulle takke ja til å bli 'Honorary Chair' for Den nasjonale bønnedagen' nå i mai. Han gav meg også budskapet jeg skulle formidle i den sammenhengen, fra Joel 1 om at Herrens dag er nær. Det var budskap med en advarsel om at dommen kommer.

Nå - ganske nylig - har Han gitt meg et annet oppdrag, som å kalle denne nasjonens folk til bønn.

Indirekte kom dette oppdraget fra en syrisk pastor som deltok Den nasjonale bønnedagen. I lydighet blåser jeg nå i basunen og tar initiativ til bønneaksjonen 777 - et presserende kall til bønn.

Kallet går til Guds folk om å be hver dag de syv første dagene av den syvende måneden - juli. Så på den syvende dagen den 7.juli kalles vi til å faste syv timer. 

Hensikten er trefoldig:

1. For Gud, vår Far, holde tilbake, beskytte og befri Hans folk fra den ondskap som har kommet inn i verden.

2. For at Gud, Sønnen, skal bli opphøyd og herliggjort i Sin menighet, i vår nasjon og i våre liv.

3. For Den Hellige Ånd til å falle over oss på en frisk måte, og drive menigheten til omvende seg fra sin synd og at vår nasjon skal vende tilbake til tro på den levende Gud, noe som vil resultere i stor nasjonal vekkelse og oppvåkning.

Fire pastorer i Laos arrestert og anklaget for mord

Du husker kanskje historien jeg fortalte fra Laos her på bloggen? Om kristne som ble nektet begravelse om de ikke fornektet sin tro. Den ble publisert på torsdag.

I dag fremkommer det nye opplysninger i saken:

Fire menighetsledere og et menighetsmedlem sitter nå fengslet anklaget for mord! Årsaken er at de ba for en kvinne som ønsket å bli en kristen, rett før hun døde.

I følge velinformerte kilder arresterte myndighetene i Savannakhet-provinsen torsdag morgen pastorene Kaithong, Puphet, Muk, Hasadee og menighetsmedlemmet Tiang.

22. juni dør Chan, en kristen kvinne bosatt i landsbyen Saisomboon i distriktet Atsaphangthong i provinsen Savannakhet. Chan og hennes åtte sønner og døtre hadde tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre to måneder tidligere. Hun og barna var den femte familien i denne landsbyen som er blitt kristne.

Kvinnen hadde vært syk en tid før pastorene hadde bedt for henne. Etter at de ba frisknet hun til.

Arrestasjonen av fire pastorene er et påskudd fra myndighetene for å få stanset vekkelsen som pågår i Laos, hvor stadig flere buddhister kommer til tro på Jesus.

La oss huske å be for våre forfulgte trossøsken i Laos.

Bildet viser en typisk landsby i Laos.

Som korn fra vide åkrer

I forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet torsdag denne uken, sang vi en sang skrevet av den svenske presten og salmedikteren, Anders Frostenson som jeg synes er så vidunderlig vakker at jeg må dele den med bloggens lesere.

Den er skrevet i 1936 og heter: Som korn fra vide åkrer:

Som korn fra vide åkrer til over jorden spredt
blir høstet inn og samlet
og er i brødet ett,
slik la din kirke samles,
vår Gud fra hvert ett sted,
så vi til ett forenes i himmelrikets fred.

Som berg om høsten bugner
Av druer, tett i tett
Og deres dråper samles
I vinen og blir ett
Slik la din kirke samles,
vår Gud, fra viden jord:
Èn Far og èn familie
Om himmelrikets bord

Teksten passer fantastisk godt til prekenteksten for i morgen:

Luk 14,15-24:
  
En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 8

La meg - før du tar fatt på denne artikkelen - gjengi noe jeg skrev i en kommentar på Facebook i forbindelse med noen spørsmål denne serien har reist:

'Jeg sier ikke at jeg har rett, jeg problematiserer dette for at vi skal tenke, be og våke'.

Jeg utgir meg ikke for å være noen ufeilbarlig forsker av det profetiske ord. Hensikten med denne serien er først og fremst å vekke! Jesu gjenkomst er nær, og med det som bakteppe, bør vi alle gjøre som de kristne i Berøa:

'Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt'. (Apg 17,11)

Et studium av det profetiske ord fordrer også et studium av historien - for den Gud vi tror på handler i historien. Han er historiens Herre. Jeg gjentar derfor det jeg skrev i forrige del: "Og det er her vi må være på vakt! Profetigranskerne har lenge vært opptatt av et gjenreist Romerrike, men om det jeg nå skriver stemmer, så må vi våkne opp, fordi det antikristelige riket er i ferd med å bli dannet rett foran våre øyne, uten at vi er oppmerksomme på det som skjer!"


Daniel 2 og 7
Vi går nå til kapitel 7 i profeten Daniels bok. Mange granskere av det profetiske ord er enige om at det syvende kapitelet i Daniels bok er en gjenfortelling av kapitel 2.


En av disse er John F. Walwood, mangeårig president for det svært anerkjente teologiske seminaret: Dallas Theological Seminary.  Han var en av de mest prominente evangelikale lærde i sin samtid. Hans bøker er solgt i mer enn to millioner eksemplarer og oversatt til 16 språk. Du finner en biografi om hans liv her: http://www.walvoord.com/about

I boken 'The Key to Prophetic Revelation' (Chicago/Moody 1989), skriver Walwood:

'Fortolkere av Daniels bok, enten de er konservative eller liberale, har stort sett vært enige om at kapitel 7 på et vis er en gjenfortelling av kapitel 2, og omhandler de samme fire rikene'. (s.153)

Det er interessant å merke seg at et av det fjerde århundres mest eminente bibeltolkere, Efraim Syreren, også var en gjenfortelling av Nebukadnesars drøm:

'Den drømmen som Daniel hadde, passer perfekt sammen inn sammen med den allerede nevnte Nebukadnesars drøm om en statue, og sammen danner de en enkel profeti'. (Ancient Christian Commentary on the Scriptures, Vol 13. InterVarsity Press 2008, side 223)

I Daniel 2 er det tale om en billedstøtte, i Daniel 7 om fire dyr.

Fire dyr er fire konger
'Disse store dyrene som det er fire av, er fire konger som oppstår fra jorden'. (Dan 7,17)

Hippolytus av Rom (170-235), en av de mest innflytelsesrike teologene i det 3. århundre, diskuterte betydningen av denne profetien:

'Etter som forskjellige dyr ble vist til den velsignede Daniel, og disse var forskjellige fra hverandre, må vi forstå at innholdet i fortellingen ikke handler om visse dyr, men at det under bildet av de forskjellige slags dyr viser de koneriker som har stått frem i denne verden'. (Ancient Christian Commentary, side 222)

Det første dyret som nevnes er 'en løve som hadde ørnevinger'. (v.2) Mens profeten Daniel ser dette dyret, ser han også at vingene 'ble revet av det. Det ble løftet opp fra jorden og satt ned til å stå på to bein, som et menneske'. (v.7)

Mange profetigranskere har ment at denne løven som profeten Daniel ser i sine syner om natten er Babylon.

Hva begrunner de så dette med? Blant annet profeten Jeremia fremstiller kong Nebudkanesar som en løve.

'Se, han stiger opp som en løve fra krattskogen ved Jordan'. (Jer 49,19)

Og, mer enn 120 løver laget av fargerike glasserte keramikkfliser dekorerte paradegaten i Babylon.

(fortsettes)

SISTE: Dødsdømt kristen lege i Sudan har søkt tilflukt i den amerikanske ambassaden

I følge The Guardian skal den dødsdømte kristne legen, Meriam Yahia Ibrahim og hennes to barn, ha søkt tilflukt i den amerikanske ambassaden i Khartoum.

The Guardian har vært i kontakt med hennes mann, Daniel Wani, som er amerikansk statsborger. Han bekrefter opplysningene og sier at kona og de to barna skal ha det bra. Den amerikanske ambassaden i Khartoum skal være svært godt bevoktet.

Meriam Yahia Ibrahim skal ha oppsøkt den amerikanske ambassaden rett etter at hun, mannen og barna ble arrestert i det de skulle fly ut av landet, og senere samme dag ble løslatt.

Hva som nå skjer med saken er uvisst. La oss fortsette å be.

Krisen til tross: Ukrainske og russiske baptister er gode venner

Uforsonlighet og hat mellom russere og ukrainere til tross, mellom russiske og ukrainske baptister er det godt vennskap.

16. juni møttes lederne for de to baptistunionene, presbyter A V Smirnov, president for den russiske baptistunionen og presidenten for den ukrainske baptistunionen, presbyter Otnielya Banachi, til uformelle samtaler. Begge unionene spiller en viktig rolle i evangeliseringen av sine respektive land.

De to baptistlederne var opptatt av hvordan de unionene de leder kan være fredsskapere, og de samtalte om hvilken rolle Den europeiske baptistføderasjonen kan bli en viktig bidragsyter i så måte i de vanskelige tidene Europa opplever for tiden.

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 7

Her kommer en ny del av denne artikkelserien. Forrige del ble publisert i går:

Foruten de problemene jeg har nevnt med å identifisere Det fjerde riket med Romerriket, er det forhold som fremkommer i Dan 2,34-35:

'Mens du så på dette, ble en stein slått løs, men ikke av hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem i småbiter. Så ble alt sammen knust, både jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden blåste det bort, så det ikke lenger fantes noe spor etter det. Steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden'.

Messias ødelegger med andre ord Antikrists rike. Men fordi dette skjer blir også Babylon, Media-Persia og Grekenland ødelagt. Daniels bok legger vekt på nettopp dette at 'alt sammen' ødelegges.

Dette er umulig om vi snakker om et gjenreist Romerrike. To tredjedeler av de landområdene Babylon, Media-Persia og Grekenland representerte, ville forbli uberørt.

Hvis derimot det islamske kalifatet ble vekket til live igjen i dag, så stemmer dette med synene i Daniels bok. Det islamske kalifatet oppfyller nemlig kriteriene som denne teksten stiller, men det gjør ikke Romerriket.

Og det er her vi må være på vakt! Profetigranskerne har lenge vært opptatt av et gjenreist Romerrike, men om det jeg nå skriver stemmer, så må vi våkne opp, fordi det antikristelige riket er i ferd med å bli dannet rett foran våre øyne, uten at vi er oppmerksomme på det som skjer!

La oss studere dette nærmere.

Historien bekrefter Guds profetiske ord
Vi vet at Babylon falt for det media-persiske riket. Akkurat slik profeten Daniel beskrev det hele. På et senere tidspunkt ble det media-persiske riket erobret av det greske riket. Det skjedde under Aleksander den store.

Aleksander den store døde tidlig og etterlot seg et imperium som ble delt i fire av de generalene som etterfulgte ham. Dette er beskrevet i detalj i Dan 8 og 11.

Det mest betydningsfulle av dette oppdelte riket var Selevkide-dynastiet. Dette dynastiet kom til å herske over store deler av Midt-Østen, fra dagens Tyrkia til Pakistan og Afghanistan. Men det ble en ende på dette riket også. Da kom parterne til makten. Parterne var en media-persisk stamme fra Nord-Iran som kom til å kontrollere Midt-Østen i omtrent 500 år.

Så fikk vi Sasanide-dynastiet, som også var et persisk dynasti, som beholdt makten i 400 år inntil de ble overvunnet av de invaderende arabiske muslimene.

Både herskerne og undersåttene til parterne sasanidene så på seg selv som media-persere. Deres maktperiode var ganske liten, men denne perioden er nevnt i Dan 7,12:

'Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men deres levetid ble forlenget for en fastsatt tid og stund'. (Norsk Bibel 88)

Det var ikke lenge før det mektige og ikke minst velorganiserte islamske kalifatet kom og fullstendig erobret hele regionen at Nebudkadnesars drøm beskriver det neste riket.

Vi får da følgende fremstilling:

1. Hodet av gull:
Det babylonske riket

2. Brystet og armene av sølv:
Det media-persiske riket

3. Midjen og lårene av bronsje:
Det greske riket

4. Føttene av jern:
Det islamske kalifatet

Hva da med Romerriket?

Det er ganske enkelt ikke med i drømmen!

Fordi vi er så vant med tolkningen som tilsier at Det fjerde riket er Romerriket, så er dette en veldig uvanlig tanke. Men det er underlige er at de som har tolket Det fjerde riket som Romerriket ikke har tatt med det partiske og sasanidiske dynasti i beregningene. Dette på tross av at det partiske riket hersket over området i mer enn 100 år før fremveksten av det romerske imperiet.

Vi må også få med oss at det islamske kalifatet erobret hele området til det gamle Babylon, i tillegg til de tidligere landområdene som ble holdt av Media-Persia og Grekenland. Det er et faktum at Romerriket ikke erobret alle disse landområdene. Det er bare å studere historiske kart så ser man dette. Roms herredømme lå mye lenger vest.

(fortsettes)

SISTE: Titusenvis av kristne på flukt fra sønderskutte Qaraqosh i Irak

Kjære lesere av bloggen: Jeg kommer nå med en sterk anmodning om å be!

Mens du leser dette er titusenvis av kristne armenere på flukt fra byen  Qaraqosh i Irak. De flykter hals over hode for sine liv for fanatiske ISIL ekstremister.

Byen Qaraqosh (bildet) skal være fullstendig ødelagt. De kristne søker nå tilflukt hos kurderne eller til andre kristne byer.

Byen Qaraqosh har en tid vært utsatt for et forferdelig bombardement og det skytes over alt. Det finnes ingen trygge steder å kunne gjemme seg unna. Og får ISIL tak på noen kristne, blir de mishandlet på det mest bestialske, før de uten nåde drepes.

Dette er en tid for oss her i Vest til å reagere. Mange av oss kjenner oss motløse og overveldet av alt det onde vi er vitne til, men det er en som har seiret over ondskapen og vi kan be! Bønnen er et mektig stridsvåpen. La oss bruke det denne helgen til å be for det som nå pågår i Irak.

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 3

Her fortsetter artikkelen til Julie Meyer (bildet):

Jeg befant meg i en djup søvn, og drømmen startet med at presidenten for vår bibelskole sang den gamle salmen: 'I love to tell the story'.

Hans stemme var som en stor megaphone som vekket mitt hjerte for den gamle, gamle historien. Jeg hadde ikke hørt denne salmen sunget siden jeg var ei ung jente i Metodistkirken. Han hadde på seg en blå dress, og holdt en gammel salmebok. Stemmen hans var høy. Den var sterk. Han sluttet aldri å synge denne salmen, og sang den gjennom hele drømmen.

Mens han sang, vekket disse ordene og denne melodien hjertet mitt gjennom hele drømmen. Det var som om denne salmen var bakgrunnsmelodien for hele drømmen.

Plutselig trådte jeg inn i en i scene hvor jeg så syv ambulanser på rekke og rad med blålysene på. De sto 'linet' opp, den ene bakenfor den andre. Jeg fikk en kraftig vekker i min ånd når jeg så dette for mine øyne.

Jeg la merke til at det var mennesker på sidelinjen som ikke brydde seg om ambulansene. De fortsatte alle å drikke sin kaffe, og de snakket - de så ikke på det som skjedde. Folk holdt bare på med sitt og brydde seg ikke om sirenene, som jeg følte i min kropp. Det var som om de ikke merket at de var der i det hele tatt. De lo og snakket og drakk sin kaffe, og fortsatte det som sto på dagsorden.

Fremdeles lød sangen
'I love to tell the story. Twill be my theme in glory. To tell the old, old story of Jesus and His love'.

Jeg gikk rundt og kikket i den første ambulansen og hørte ambulansesjåføren sa: 'Jeg finner ingen puls', og jeg så noen lå på en båre. Jeg så små, tynne og spinkle bein. Ambulansesjåføren så på meg og sa: 'Dette er forbederne. Vi forsøker å gjenopplive forbederne.

Jeg så en gang til og det var som om mitt hjertes øyne ble åpnet. Fordi løftet om vekkelse ventet på seg så lenge, det var som om løftet var for lenge å vente på, så de gav opp og de fikk hjertesvikt. Så jeg løpte til neste ambulanse og den samme tingen skjedde der. Jeg kikket inn og ambulansesjåføren sa: 'Jeg finner ikke pulsen'.

Mens jeg stirret på disse ambulansene la jeg merke til at disse ambulansesjåførene ikke bare var menneskeskikkelser, de var himmelske vesener sendt fra Guds trone. De var store og høye, de skinte som om det lyste en ild fra innsiden av dem. Kunne dette være ildens budbringere som vi leser om i Salme 104,4?

'Han gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en ildslue'.

Det gav mitt hjerte et stort håp at Gud hadde sendt sine engler for å re-starte hjertene til de utslitte, de slitne, de håpløse og skrøpelige. Dette var de forbederne som hadde sovnet, de som hadde stanset opp fordi det gikk så lang tid før løftet gikk i oppfyllelse.

Plutselig, ropte ambulansesjåføren i den syvende ambulansen: 'Jeg merker et svakt hjerteslag'. Når de andre ambulansesjåførene lente de seg ut av bakdørene og ropte: 'Hva var det du gjorde?'

Ambulansesjåføren i den siste ambulansen sa: 'Fortell den gamle, gamle  historien. Når jeg gjorde det hørte jeg det svake hjerteslaget'. Så ambulansesjåførene i de andre bilene begynte å fortelle de gamle historiene, og jeg begynte å lytte til dem.

(fortsettes)

Hva slags evangelium er det vi forkynner?

'En kirke som ikke fremprovoserer en krise, et evangelium som ikke gjør noen urolige, et ord fra Gud som ikke går under huden på noen, et ord fra Gud som ikke berører den virkelige synden i samfunnet, hva slags evangelium er det når det proklameres?'

Erkebiskop Oscar Romero, El Salvador, martyr.

Kristne nektet begravelse i Laos om de ikke frasa seg sin tro

Det blir stadig vanskeligere å være en kristen i Laos.

Nylig - i Savannakhet provinsen (se kartet), tvang lokale myndigheter  kristne til å fornekte sin tro. Med tvang begravde de en kristen kvinne etter buddhistiske skikker, og arresterte kristne ledere som forsøkte å delta i begravelsen.

Hendelsen fant sted lørdag 22. juni. Da dør Chan, en kristen kvinne bosatt i landsbyen Saisomboon i distriktet Atsaphangthong i provinsen Savannakhet. Chan og hennes åtte sønner og døtre hadde tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre to måneder tidligere. Hun og barna var den femte familien i denne landsbyen som er blitt kristne.

Samme dag som hun døde fikk barna til Chan politiets tillatelse til å begrave sin mor på deres eiendom, siden kristne blir nektet å gravlegge sine på den offentlige gravplassen i landsbyen. Men rett før begravelsen skulle finne sted lørdag kveld, trakk landsbysjefen og den lokale partisekretæren i kommunistpartiet tillatelsen tilbake. De forbød begravelsen inntil sønnene og døtrene hadde fornektet sin kristne tro. Men barna ville ikke høre snakk om å fornekte Jesus. De holdt fast ved sin tro.

På søndag kveld - den 23. juni - kom kristne ledere fra de omkringliggende landsbyene - Donpalai, Huey Bungthalay - sammen for å ta del i morgengudstjenesten. Men myndighetene nektet dem å holde noen gudstjeneste.

Mandag morgen tok lederen for menigheten i landsbyen Saisomboon, en kvinne ved navn Kaithong, kontakt med politiet fordi liket nå var i ferd med å gå i oppløsning. Kristne fra landsbyene omkring og deres ledere valgte å bli i Saisomboon for å støtte barna til den avdøde.

Rundt klokken 14 ankom så både landsbyens politi og militære den avdødes hjem. De arresterte Kaithong og en mann ved navn Puphet, som er leder for menigheten i landsbyen Donpalai. 20 minutter senere kom politiet tilbake og arresterte en mann ved navn Muk, som er leder for menigheten i landsbyen Huey og en mann ved navn Hasadee, som er leder for menigheten i Bunthalay, samt et legmedlem, en mann ved navn Tiang.

Når alle disse var arrestert kom landsbysjefen tilbake sammen med buddhist-munker og disse holdt en buddhistisk seremoni før liket ble ført til den offentlige gravplassen.

De arresterte ble ført til politistasjonen hvor de sitter fengslet med beina i stokker, og med håndjern på ryggen.

La oss huske alle disse kristne involvert i denne saken i våre forbønner.

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 2

Her følger andre del av artikkelen til Julie Meyer (bildet), som jeg har oversatt. Første del ble publisert i går:

Jeg hørte et rop eksplodere som om det kom ut av himmelen - en invitasjon til nasjonene om å bli del av en bønnebevegelse som blåser over jordens overflate lik en ustoppelig bølge som leder frem til en stor, stor vekkelse.

I drømmen ble jeg bedt om studere og se tilbake på 1700-tallet og den første Great Awakening - for dette er vår historie. Vi er invitert til å si 'ja' til bønn - vi er invitert til å bli en del av historien.

Jeg så at mange forbedere var blitt slitne og mange kjedet seg; derfor ble hjelp sendt fra himmelen for å styrke forbederne, bønnebevegelsene og bønnehusene slik at et herlig folk ville reise seg i bønner uten opphør.

Vi lever i en tid rammet inn av ordene fra Åp 3,1-2:

'Jeg vet om gjerningene dine, av at du har navn av å leve, men du er død. Våkn opp og styrk det som ennå er igjen ...'

Gud inviterer oss til å slå oss i lag med sin Sønn, Den store forbederen, i bønn for å føde fram Hans hensikter på jorden. Han inviterer oss til å bli en del av tidslinjen gjennom historien. Vi trenger derfor å være aktpågivende, å våke nøye over Hans løfter og hensikter gjennom forbønn, å vende våre hjerter mot Ham, og vende oss resolutt mot Hans hjerte i en tid som denne.

(fortsettes)

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 6

Hva sikter profeten Daniel til når han omtaler 'det fjerde riket'?

Mange identifiserer dette som Romerriket. Men kan det stemme?

Det første problemet vi støter på er at det romerske imperiet ikke dekker kriteriene i Dan 2,40:

'Det fjerde riket som så skal komme, skal være sterkt som jern, siden jern knuser og bryter i stykker alt. Som jern slår i stykker alt det andre, skal dette rike knuse og slå i stykker alle de andre'.

I Dan 7 finner vi en tilsvarende beskrivelse:

'Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, et som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den'. (v.23)

De tre rikene som skal bli tråkket ned og knust kjenner vi allerede identiteten til: Babylon, Media-Persia og Grekenland. Guds profetiske ord er klart: Det fjerde riket skal 'knuse' eller 'erobre', alle disse tre rikene.

Det er viktig å huske at alle disse tre rikene ikke eksisterte samtidig. Hva kan det da bety at det fjerde riket skal 'knuse' eller 'erobre' alle tre?

Romerriket og Det fjerde rike
Det romerske riket erobret bare en tredjedel av de rikene som ble kontrollert av Babylon, Media-Persia og Grekenland.  Og: Omtrent to tredjedeler av de områdene som var under disse tre rikenes interessesfære var helt uberørt av Romerriket. Det romerske riket nådde faktisk aldri så langt som til de to persiske hovedstedene: Ekbatana og Persepolis.

Selv om Romerriket erobret deler av de landområdene som de tre rikene hadde erobret, er det et uomtvistelig faktum at det ikke erobret alle, ikke en gang et flertall av dem. Romerriket erobret bare omtrent en femtedel av den landmassen som var en del av det media-persiske riket.

Hva ligger i ordet 'knuse'?
Det fjerde rikets maktinnflytelse handler ikke bare om et bestemt geografisk område. Men også om kultur, religion og språk.

Det stemmer heller ikke med Romerriket. Når romerne erobret et folkeslag, ødela de ikke kulturen, religionen eller språket. Og de bygget infrastruktur og veiene fikk handelen til å blomstre.

Og hva religionen angår så fikk bare de gamle greske gudene romerske navn. Avgudene var de samme.

Det islamske kalifatet
Da er det helt annerledes med Det islamske kalifatet. Helt fra starten av er den arabisk-islamske makten overlegen. Den knuste og utslettet språk, kulturer og religioner. Islam er en altomfattende totalitær ideologi. Selve navnet betyr 'underordning'.

La meg gi to eksempler på dette: Aleksandria, Antiokia, Jerusalem var en gang blomstrende byer med sterke menigheter. I dag er de bare skyggen av seg selv.

I Istanbul ligger Hagia Sofia - en gang var dette det største kirkebygg i verden. I dag er denne kirken moske og museum. Umiddelbart etter at Mehment Erobreren inntok Konstantinopel i 1453 ble Hagia Sofia forandret til et sted hvor muslimer ba. Ikoner og kristne symboler ble ødelagt eller tildekket.

(fortsettes)

Interessant artikkel om Hutterianerne i canadisk avis

The Huffington Post har publisert en god artikkel om Hutterianerne i dag. Riktignok er den ikke helt korrekt når det gjelder opprinnelsen til denne delen av Døperbevegelsen, men det er av mindre betydning.                          

Artikkelforfatteren vil nemlig ha det til at Russland er opprinnelseslandet for noen av de tidlige hutterianerne. Det er forsåvidt rett at hutterianere slo seg ned i Russland, men opprinnelsen er å finne i det den østerriske provinsen Tyrol. Under Jakob Huters lederskap dannet en gruppe kristne et eiendomsfellesskap etter mønster fra urmenigheten i Jerusalem. I dag har denne grenen av den anabaptistiske bevegelsen 72 kolonier i Canada, og en rekke steder i USA.

En av verdens ledende forskere og kjennere av Døperbevegelsen, Donald B. Kraybill, skriver i sin bok: Who are the Anabaptists? at det finnes 23.800 Hutterianere i Canada og USA. Av disse befinner 16.800 seg i Canada og 7.000 i USA. Vi snakker her om døpte voksne medlemmer. I tillegg kommer de store kullene med barn.

Artikkelen i The Huffington Post forteller historien om 17 år gamle Grace Hofer, og ledsages også av en video hvor hun forteller sin historie om hvordan det er å vokse opp i en Hutterianer-koloni. Det finnes også en link til flyfoto av flere av Hutterianer-koloniene. De er ikke av særlig god kvalitet, men gir likevel en grei oversikt over noen av disse koloniene. Det mest interessante med denne oversikten er navnene på de ulike koloniene.

Her er linken til artikkelen i The Huffington Post:

http://www.huffingtonpost.ca/brian-trinh/canada-hutterites_b_5524322.html

Her er oversikten over de ulike koloniene:

http://www.cedrontech.com/directory/426C9B4C71A51909

SISTE: Meriam Yahia Ibrahim og hennes familie nok en gang løslatt

Den sudanesiske kristne legen, Meriam Yahia Ibrahim, som sammen med ektefellen og de to barna deres ble arrestert på flyplassen i Khartoum i går, er nok en gang løslatt.

Det er International Christian Concern som melder dette.

Situasjonen skal være svært spent.

40 personer tilhørende det nasjonale sikkerhetspolitiet møtte opp når Meriam Yahia Ibraham og hennes mann, Daniel Wani, og deres barn Martin og Maya, skulle forlate landet med fly. De påsto at Meriam ikke hadde alle reisedokumentene klare for å kunne reise fra landet, enda hun hadde visum til USA. Ektemannen er amerikansk statsborger.

Nå hevder kilder at grunnen til at de ble arrestert i går skyldes forhold som har med 'nasjonal sikkerhet' å gjøre!

La oss fortsette å be om at de endelig kan få reise ut av landet.

Et budskap til profetiske forbedere: Ikke gi opp å be om en mektig vekkelse, del 1

Jeg leste noe i går som gjorde et sterkt inntrykk på meg, så jeg bestemte meg for å oversette det til norsk. På grunn av lengden har jeg delt artikkelen i flere deler.                                            
Den er skrevet av Julie Meyer (bildet), som er en av lovsangslederne ved International House of Prayer i Kansas City, siden starten i 1999. Hun er en profetisk sanger som bærer med seg Guds herlighet og nærvær:

'Gud beveger sitt folk til å be. Gud reiser opp bønnehus, bønnebevegelser og ulike tjenester som innser betydningen av bønn og for å være nøye med å legge et fundament av forbønn før man trer inn i noen form for tjeneste.

Folk bøyer sine knær i ærbødighet til vår hellige Gud, og tror at Han gir mer ved at vi ganske enkelt spør Ham om det. Gud har gjort det slik at vi kan være medarbeidere med Ham, og slå oss i lag med Den store forbederen, Jesus.

Vi er kalt til å spørre - vel vitende om at Gud lytter og svarer våre enkle bønner:

'Den som gleder seg og gjør rettferd, kommer Du i møte, den som husker Deg på Dine veier'. (Jes 64,4)

De gamle tiders vekkelsesbærere var menn og kvinner som ga seg til bønn. Før et ord ble forkynt, ble himmelen stormet med bønn og begjæringer hvor man ba Gud om å komme, handle og bevege seg. Vi beveger oss nå inn i en ny tid - for aldri før i historien har Gud beveget hjertene til folk over hele jorden med en slik invitasjon til forbønn.

Tvers over verdens nasjoner, gir menn og kvinner, ung og gammel, sine liv som en velduft for Herren i bønnevaker dag og natt. Bønnehus, bønnebevegelser og bedende menigheter reises opp over hele verden med en åpenbaring om at Gud beveger seg når Hans folk ganske enkelt ber Han om det. 

(fortsettes)

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 5

Før vi ser nærmere på Daniels bok, la oss se litt nærmere på Israels unike plass i Guds frelseshistorie og gjøre det med noen tall:

36 bøker i Det gamle testamente beskriver historien om Israels barn. Det er bare to kapitler om skapelsen og ni kapitler om de første 2000 årene av menneskehetens historie, mens Abrahams liv - den første hebreeren - blir beskrevet i 14 kapitler. De neste 903 kapitlene konsentrer seg i hovedsak om Israel, og praktisk talt alt er skrevet på hebraisk.

Dette utgjør 78 prosent av hele det bibelske materialet. I tillegg til dette kommer alle de gammeltestamentlige sitatene som vi finner i Det nye testamente.

Israel har ikke mistet denne viktige plassen i den tidsepoken som kalles 'hedningenes tider', og jo nærmere vi er Jesu andre komme, vil Israel få en enda mer sentral plass i endetidsbegivenhetene. Israel er stort sett daglig med i nyhetsbildet, også fra sekulært hold. Dette bittelille landet - på størrelse med Wales - har det største pressekorpset i verden etter USA. Normalt skulle ikke det være mulig, men selv blant sekulære mennesker er det en forståelse for at det som skjer i Israel er viktig for hele verden.

Og det kan ikke være tvil om at Daniels bok er en av de viktigste delene av Skriften når det gjelder endetiden.

Bokens primære fokus er historien om verdensrikene og den endelige konflikten mellom Antikrist og hans etterfølgere på den ene siden og Guds folk på den andre siden.

Daniels bok forteller oss om de geografiske områdene der Antikrists rike vil oppstå, om den forfølgelse de må utstå som utsettes for hans regime, ja vi får også innsyn i det antikristelige trossystem.

Daniels bok forteller om kongen i det babylonske riket, Nebukadnesar, som har en drøm som uroer ham sterkt. Da drømmer om en kjempehøy statue som var delt i fire tydelige seksjoner hvor hver del består av forskjellige metaller.

Jeg vil be leserne av denne artikkelserien til å lese Daniels bok parallelt med at de leser det jeg skriver her, fordi det vil føre for langt å sitere direkte fra Bibelen i så store mengde som det krever.

Gud åpenbarer drømmen for profeten Daniel, som forklarer den for kongen:

# Hodet av gull representerte Nebukadnesars babylonske rike.

De følgende seksjonene av statuen representerte tre andre kongeriker som skulle komme etter det babylonske.

Svært mange forskere av det profetiske ord mener at disse tre var:

# Det medisk-periske riket
# Grekenland
# Rom

Både Media-Persia og Grekenland er nevnt med navn i Daniels bok - jfr Dan 8,20-21 og 10,20.

Men det fjerde riket nevnes ikke med navn, men disse bibelfortolkerne har lenge ment at det fjerde riket må være Romerriket.

I neste del av denne artikkelserien vil jeg problematisere denne påstanden og spørre om den faktisk er holdbar - historisk så vel som profetisk.

(fortsettes)

Spennende besøk fra Canada

Sett av datoen allerede nå: Fredag 24.oktober.

Da gjester Tom og Rebecca Yoder Neufeld (bildet), Oslo. Jeg skal komme tilbake til sted og klokkeslett senere. Det er en del detaljer som må falle på plass, men mye er allerede i boks.

Dette er en sjelden anledning til å stifte bekjentskap med to spennende personer, og det er en særs interessant anledning for alle som er interessert i eller er spørrende til hva anabaptismen står for. Det er nemlig ingen hvemsomhelst som gjester Oslo denne dagen!

Tom og Rebecca Yoder Neufeld er mennoniter fra Canada. Rebecca har brukt mye av sitt voksne liv på å arbeide med latin-amerikanske flyktninger og immigranter i USA og Canada, hvor hun har gitt assistanse på ulike måter når det gjelder bosetting, tospråklig utdannelse og opplæring i engelsk. I 10 år var hun pastor for et fellesskap av latin-amerikanske flyktninger, som var en del av den mennonitiske forsamlingen hun og ektemannen tilhører. I dag er hun legleder i samme menighet. Hun har også arbeidet med en husmenighet for studenter. Rebecca er datter til teologen John Howard Yoder.

Tom har vært professor i Det nye testamente ved Conrad Grebel University. Han ble pensjonist i 2012. Det er en stilling han har hatt siden 1983. For tiden arbeider han som sykehus- og fengselsprest, og er pastor for en liten mennonite-menighet. Han blir ofte benyttet som taler på årskongressen til Mennonite World Conference og i andre kirkesamfunn. Han har skrevet en kommentar til Efeserbrevet og en rekke andre bøker om nytestamentlige emner. Blant annet en bok om Det nye testamentes syn på vold.

Møtene i Oslo vil bli arrangert av Nätverket Anabaptist, med undertegnede som innbyder.

Så snart det foreligger mer konkret informasjon vil den bli å finne her på bloggen.

Jesus var, er og forblir jøde

Det er underlig å møte enkelte mennesker som blir rasende når en sier at vår Frelser var jøde, er jøde og vil alltid forbli jøde.

Men det er da umulig å lese Det nye testamente uten å oppdage det!

Og disippelflokken som Han omga seg med var alle jøder. Her finner du Shimon som Jesus kalte Kefas, og Andreas, Ya'akov Ben Zavdai og Yochanan, Filip Bar-talmai, T'oma og Mattiyahu, Ya'akov Bar-Chalfai og Taddai, Shimon seloten og Yhedua fra K'riot.

Alt dette kan du lese om i Matteus 10.

Og Jesus selv het jo Yeshua (som betyr frelse) Ha Mashiach (Messias), og Hans mor Mirjam (Luk 1,27)

Han nedstemmer fra Abraham og David (Matt 1,1-17). Han vokste opp i et jødisk hjem. Alle slektningene var jødiske: Elisabet og døperen Johannes (Luk 1,5 + v.57-61) så vel som brødrene og søstrene i Hans jordiske familie (Mark 6,3) Jøden Paulus skriver: 'Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven'.  Han levde i Israels land (Matt 2,21), hele sitt liv bortsett fra da Han levde som flyktning i Egypt. Han blir omskåret på den åttende dagen etter Moseloven, og Han ble innviet til Herren slik Moseloven bestemte. (Luk 2,22-24, 1.Mos 17,12, 2.Mos 13,2 og v.12).

Lukas forteller oss at 'hvert år dro hans foreldre til Jerusalem til påskefesten' (Luk 2,41). Han minner oss også om at Jesus etter sin sedvane gikk i synagogen (Luk 4,16), hvor Han ved en anledning ble bedt om å lese fra de hebraiske skriftene (Luk 4,17).

Han ble omtalt som en jødisk lovlærer (Joh 3,2) og ofte kalt rabbi (Joh 1,38 og v.49), og Han gikk temmelig sikkert kledd som en jødisk rabbiner var kledd på den tiden, med dusker på bønnesjalet slik det står omtalt i 4.Mos 15,37-38. En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år rørte jo ved dem, jfr Mark 2,17).

Han omtales også som 'Løven av Juda stamme, Davids Rotskudd' (Åp 5,5).

Det er ingen tvil om at Jesus var, er og forblir jøde.

Ukrainske kristne hjelper internflyktningene

Roza er en fattig gammel dame som har mottatt fra hjelp mange ganger fra baptistmenigheten i Kiev som hun tilhører.          

Men da hun hørte om behovene blant flyktningene i Øst-Ukraina, pakket hun en eske så stor og så tung at hun måtte ha hjelp til å bære den fra bussholdeplassen og til kirken.

Roza er en av mange som i dag strekker ut en hånd for å hjelpe de titusenvis av flyktninger fra Krim og det østlige Ukraina. Noen åpner sine hjem, andre sine kirker, skoler for familiene som har mistet alt. Andre gir raust med mat og andre livsnødvendigheter, mens andre besøker flyktningene, ber sammen med dem og deler evangeliet med dem.

Så langt er 34.000 mennesker blitt flyktninger i eget land på grunn av uroen på Krim og det østlige Ukraina.

Verdens mest kjente 'refusenik' er død

Tidsvitnene forsvinner for oss. I går døde kanskje verdens mest kjente 'refusenik'. Ennå har jeg ikke funnet noe om det i norske medier.

Hvem snakker jeg om? 97 år gamle Michael Sherbourne (bildet), menneskerettighetsaktivisten som spilte en særdeles viktig rolle for jødene i det tidligere Sovjetunionen, i kampen for retten til å kunne emigrere til Israel.

I forbindelse med dødsfallet uttaler formannen for Jewish Agency, Natan Sharanskij, til The Jerusalem Post:

'I en tid hvor Internett ikke fantes, ikke noe satelitt-TV, og ingen fri kommunikasjon i det hele tatt mellom Sovjetunionen og den frie verden, ble denne beskjedne læreren i russisk-språk i London den primære kommunikasjonskanalen mellom jødiske aktivister i Sovjet og jøder over hele verden'.

Sherbourne tok tusenvis av telefoner til mange forskjellige organisasjoner verden over for å øke kommunikasjonen og bevisstheten om situasjonen til Sovjetunionens mange jøder. Hensikten var å redde så mange jøder som mulig, som fremdeles var innesperret i det daværende Sovjetunionen.

Michael Sherbourne var født i London i 1917 og tjente i de britiske styrkene under 2.verdenskrig. Han sluttet seg senere til den israelske hæren og kjempet under Uavhengighetskrigen. Etter sin tid i hæren studerte han russisk språk og litteratur.

'Han demonstrerte at et lidenskapelig individ, uten noen institusjonell posisjon eller støtte, har innflytelse på verdens historie', sier Natan Sharanskij.

Bemerkelsesverdig positiv artikkel om Israel og jødene i VG

Lørdag gjorde det godt å lese VG!

Politisk redaktør Hanne Skartveit leverte en glimrende artikkel med tittelen:

'Israel - jødenes siste fristed'.

Ingressen lyder som følger: 'Franske jøders flukt til Israel viser oss det verdens jøder alltid har visst: De kan aldri være helt trygge. Bortsett fra i Israel - landet som er omgitt av fiender på alle kanter'.

De franske jødene Skartveit sikter til handler om en jødisk familie i Frankrike som ikke orket å bo der mer. Barna deres må ha politibeskyttelse på fotballbanen. På grunn av jødehatet. Nå har de reist til Israel. Skartveit skriver:

'Rekordmange franske jøder flytter til Israel. Det må være tankevekkende at de søker tilflukt i Israel - et land som selv er truet med utslettelse'.

Billige poenger
'Det er lett å score politiske poeng i Norge på å kritisere Israel', skriver VG's politiske redaktør. Hun mener det finnes legitime grunner for å gjøre det, og nevner: behandlingen av palestinere i og utenfor de palestinske områdene. Mangel på forhandlingsvilje og det hun kaller 'nye bosetninger i strid med folkeretten'.

Men, sier hun:

'Vi kan ikke forstå israelsk politikk uten å tenke på Holocaust. Før Hitler kom til makten, var Tyskland et av landene i verden der jødene var mest integrert. De følte seg trygge, de så seg selv som tyskere. Da jødeforfølgelsene begynte, hadde de fleste ingen steder å dra. Med opprettelsen av Israel fikk verdens jøder et sted de vet de kan reise til hvis de igjen blir truet på livet. Vissheten om Israel gir trygghet til et folk som vet at livet brått kan snu'.

Fiender alle steder
Hanne Skartveit beskriver Israel som et land 'omgitt av fiender på alle kanter', og hun skriver følgende om landene som omgir Israel:

'Ingen av de arabiske nabolandene har klart overgangen fra kolonitid til demokrati, markedsøkonomi og modernitet. Israel er det eneste demokratiet i området, det eneste som bærer verdiene også vårt samfunn er tuftet på: ytringsfrihet, rettsstat, en fri presse og en åpen samfunnsdebatt'.

Skartveit konkretiserer dette med å nevne Gay Pride i Tel Aviv som ble avsluttet i forrige uke:

'I det israelske militæret tjener homofile og lesbiske åpent, de trenger ikke skjule sin legning. I de palestinske områdene er det motsatt: På Vestbredden er homofil praksis forbudt, hjemlet i en jorddansk lov fra 1956. På Gazastripen er homofili også forbudt. I land som Iran, Saudi-Arabia og Jemen er det enda verre. Der straffes homofil kjærlighet med døden'.

Frykt
Hanne Skartveit konkluderer artikkelen sin med å skrive at skal man forstå Israel må man forstå israelernes frykt - 'og jødenes behov for et siste fristed hvis alt annet går galt'.

Du verden - og dette står å lese i VG!

15.000 hørte evangeliet forkynt i Georgia i Kaukasus

Mer enn 15.000 hørte Franklin Graham (bildet), forkynne evangeliet i Tbilisi Georgia Møtene ble holdt i den største baptistkirken i landet. Mange kom ikke inn, og måtte følge møtene utendørs.

I månedsvis har evangelikale menigheter i Georgia - et land i Kaukasus regionen av Eurasia med 4,5 millioner mennesker - forberedt møtekampanjen 'Håpets festival', fra 6.-8. juni. Hver eneste kveld har de bedt for møtekampanjen.

1.000 mennesker skal ha gitt livene til Jesus i forbindelse med 'Håpets festival' og de vil bli fulgt opp av lokale menigheter.

Tre fengslede kinesiske kristne satt fri

Endelig gode nyheter fra Kinas forfulgte kirke!

Myndighetene i den sentrale Henan provinsen har løslatt tre fengslede kristne. De tre tilhører Den kristne forsamlingen i fylket Nanle. De tre ble løslatt onsdag etter å ha sittet fengslet de siste syv månedene. Men ikke alle som ble arrestert tilhørende denne menigheten er løslatt. Fortsatt sitter blant andre menighetens pastor fengslet anklaget for å ha forstyrret lov og orden.

Yan Beibei, Fan Ruiling (bildet) og Zhao Zhijun ble løslatt etter at det ble betalt kausjon for dem. Etter de opplysningene som foreligger vil det ikke reises sak mot dem, og saken er dermed avsluttet fra myndighetenes side. Kristne som var vitne til løslatelsen forteller at de tre gråt når de kom ut av fengslet og forstod at de var fri. En av dem skal ha uttalt: 'Det er normalt for oss å bli fengslet og satt fri. Det betyr ingen ting. LA oss fortsette å spre evangeliet'.

Fortsatt sitter seks kristne kinesere fengslet. Zhang Cuijuan og Zhao Junling sitter fengslet i fylkesfengselet i Nanle, mens Lian Cairen, Zhao Guoli og Wu Guishan holdes fanget på ukjent sted.

La oss huske dem i våre forbønner.

Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen, del 4

Her fortsetter serien om Det nye kalifatet og Dyret fra Midt-Østen. Del 3 ble publisert 17. juni.

'En ny tidsepoke i Guds handlemåte med slekten tar til med Daniels bok. Denne tidsepoke kalles 'hedningenes tid' (Luk 21,24) Israel og hedningenasjonenes forhold til hverandre er innebygget i uttrykket hedningenes tid',
skriver John Holen i boken 'Daniels bok. Profetisk perspektiv', som Ansgar forlag ga ut i 1980.

Holen siterer i denne forbindelse Jesu ord i Luk 21,24:

'Og de (Israel) skal falle for sverds egg og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal være nedtrampet av hedninger inntil hedningenes tider er oppfylt'.

Holen fortsetter:

'Hedningenes tid og Israel står i et bestemt forhold til hverandre i Guds frelseshusholdning. De er skilt fra hverandre i Guds evige råd i historien. I forbindelse med nasjonen Israel er det tre momenter vi må være oppmerksomme på dersom vi skal forstå det bibelske begrepet hedningenes tid.

I. Gud tok Israel ut fra alle andre folk og nasjoner for at det skulle være Hans folk i verden.

'Han fordrev folkeslag for deres skyld og ga dem Kana'ans land til eie'. Esaiasboken sier det slik: 'Fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv'. (Es 43,4)  Alle folk av hedninger sto utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett, fremmede for paktene med deres løfte, uten Gud og uten håp i verden.

II. Men det folk Gud utvalgte ble forkastet av ham, på grunn av sin vantro, sin synd og gjenstridighet.

Forkastelsen var like virkekraftig som utvelgelsen. Profeten Hosea sier: 'Kall dem Lo Ammi (ikke mitt folk) for dere er ikke mitt folk og jeg vil ikke tilhøre dere'. (Hos 1,9)

III I de siste dager skal Gud igjen ta seg av sitt folk. 

Israel skal gjenopprettes nasjonalt (det har allerede skjedd), og som folk omvende seg til Herren sin Gud (noe som snart vil skje). Ordene fra Hoseaboken vil da bli oppfylt: 'Si til eders bødre: Ammi (du mitt folk). Og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn'. (Hos 1,10 og 2,1)

Hedningenes tid faller inn i den mellomste av disse tidsepokene, nemlig under Israels forkastelse. Det er denne epoke som brøt inn i historien i Daniels første ungdomstid'. (John Holen: Daniels bok. Profetisk perspektiv. Ansgar forlag, side 7-8)

Så langt Holen.

Det er i denne tidsepoken vi nå lever. Og vi skal se nærmere på hva det innebærer profetisk og historisk. Hva angår Israel så var forkastelsen fra Gud tidsbegrenset. Gud har aldri på noe tidspunkt gått fra sine løfter til Israels land og folk. De løftene er EVIGE og i de siste dager begynner Gud på nytt å hente hjem jødene fra verdens fire hjørner, og føre dem tilbake til Eretz Israel.

(fortsettes)

Bildet forestiller profeten Daniel som tyder Nebudkadnesars drømmer.

Hadde ikke lenger samvittighet til å finansiere krig

Fredsaktivister og pasifister i Norge har lenge kjempet for å få igjennom en fredsskatt. I stedet for å bidra med skattekroner til våpenproduksjon og krigføring, har man ønsket at den delen av skatten som brukes til dette kunne gå til en fredsskatt. Dermed kunne disse skattekronene gå til fredsskapende arbeid.

Nordmenn er ikke alene om å tenke slik.

Men verken norske myndigheter eller myndigheter i andre land hvor spørsmålet er reist, er villige til å se nærmere på dette som et reelt alternativ.

Anabaptistene har helt fra starten av vært pasifister og fredsaktivister. 14 medlemmer av Community Mennonite Church i Harrisonburg, Virginia, har forsøkt å løse dette på sin måte.

Det handler ikke om at man ikke vil betale skatt. Den apostoliske undervisningen gitt oss i Det nye testamente viser med all tydelighet at det er en kristens plikt å betale skatt. Om forholdet til styresmaktene heter det:

'Derfor er det nødvendig å være lydig, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Betal også skatt av samme grunn. For myndighetene er Guds tjenere og har ansvar for alt slikt.  Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære'. (Rom 13,5-7)

Men kan denne skatten dekke andre ting enn våpen og militærmakt? I USA er dette en veldig reell problemstilling all den tid hele 47 prosent av statsbudsjettet går med til forsvaret. Og problemstillingen er fremdeles like aktuell her i Norge. En ikke ubetydelig del av statsbudsjettet brukes til militære formål. For mange kristne er dette en samvittighetskonflikt.

To av de som er opptatt av dette i forsamlingen i Harrisonburg er ekteparet Natan og Elaine Zook Barge (bildet). De arbeider med traume-ofre. I over 30 år har de vært opptatt av spørsmålet om fredsskatt:

'Vi levde og arbeidet i et lokalsamfunn bestående av katolikker og mennoniter i Colorado Springs på 1980-tallet. Det var på den tiden vi ble klar over dissonansen mellom å si at vi var pasifister og samtidig var med på å betale for en krig. Vårt engasjement ble fordjupet de 14 årene vi arbeidet i El Salvador, Nicaragua og Guatemala for Mennonitenes Sentralkomite. Mange venner og deres familiemedlemmer var blitt drept eller skadet av amerikanske våpen, og mange mennesker var blitt hjemløse, sultet eller var blitt syke fordi pengene ble brukt på våpen i stedet for mat, helse og utdannelse.

Ironisk nok var det på 15. april - skattedagen i USA - at vi erfarte at vi kom for nær frykten og traumene som har med krig å gjøre. Sammen med en gruppe salvadorianere befant vi oss da ombord i en buss, mens 10 amerikanske helikoptere sveipet over oss med sine maskingeværer. Vi ba alle om Guds beskyttelse. Den dagen ble vi skatte-motstandere på livstid'.

Hva gjorde de så med dette?

'Det er som en reise hvor man må finne en vei som fungerer i dette stadium av livet. I en tidlig fase holdt vi tilbake 50 prosent av lønna vår og sendte den videre til Mennonitenes Sentralkomite. Så - i mange år levde vi på en så lav inntekt at vi ikke trengte å betale skatt. Først vi to alene - så som en familie på fire. De senere årene har vi holdt tilbake symbolske 10 cent for hver en milliard som brukes til militære formål i det amerikanske budsjettet, og så har vi brukt disse pengene til noe livgivende i stedet for å bruke det på krig. Vi har også redusert skatten ved å gi penger til nødhjelpsorganisasjoner'.

Hva slags virkemidler kunne vi så ha brukt her i Norge? Kom gjerne med tips om du er opptatt av disse spørsmålene.

Ny religionslov i Burma vil skape store problemer for landets kristne

Omlag 800 burmesere deltok på et bønnemøte 16.juni for å boikotte forslaget til ny religionslov i landet.

Støttet av buddhistiske ekstremister vil landets president innføre en lov som vil kreve at buddhistiske kvinner, søker om tillatelse fra sine foreldre og myndighetene før de får gifte seg med en som har en annen tro.

Det stanser ikke der. Om man søker om tillatelse i den hensikt at man 'krenker eller ødelegger en religion', kan man dømmes til to års fengsel.

Det er ikke vanskelig å se at en slik lov vil skape store problemer for landets kristne.

Pastorer fra ulike menigheter i byen Hakha sto ansvarlig for den store bønnesamlingen i byhallen denne dagen. De er enige om at går denne loven igjennom vil den være en stor hindring for den kristne troen i landet.

Skal vi stå sammen med våre burmesiske trossøsken i bønn mot denne loven?

Vi er alle kalt

'Det kan være at vi ikke er kalt til å gjøre store ting som skaper overskrifter, men vi er alle kalt til å elske og bli elsket, hvorhen vi måtte befinne oss.

Vi er kalt til å være åpne og vokse i kjærlighet og på denne måten kommunisere liv til andre, spesielt til dem som er i nød'.

Oversatt fra boken 'Seeing Beyond Depression', av Jean Vanier (bildet)

Storslått feiring med pave Tawadros i Trefoldighetskirken

I dag har jeg hatt den store gleden over å delta på den koptiske gudstjenesten med pave Tawadros II i Trefoldighetskirken i Oslo. Der var jeg også så heldig å få treffe igjen biskop Thomas (bildet). Første gang jeg fikk anledning til å møte ham var i forbindelse med en retreat på Bjärka Säby. Det var stor gjensynsglede.

Da min kone og jeg ankom Trefoldighetskirken valgte vi å sette oss bakerst. Kirken var ganske fullsatt av koptere fra både Norge og Sverige. Overraskende kom en koptisk prest ned til oss, og ba oss om å sette oss på første benk. Sammen med Den norske kirkes preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, og biskop Erling J. Pettersen, en svensk prest jeg ikke fikk med meg navnet på og nå pensjonert sogneprest Jan-Otto Eek, fikk vi del i en storslått nattverdfeiring celebrert av pave Tawadros II.

Det var ikke lett å følge med på grunn av språket, men vi kunne da ta del i 'Kyrie eleison' og andre bønner vi gjenkjente fra liturgien. Ikke minst kunne vi ta del i gleden, som var til å ta og føle på både blant de mange prestene og diakonene, men også blant de mange kopterne i salen bak oss. Hilse hverandre med fredskysset kunne vi også!

Når så eukaristien skulle feires og folk kom frem for å ta del kunne ikke vi som var gjester ta del. Det var så sterkt å se biskop Thomas stå der rett foran oss med så mange rundt seg som tok del i Herrens måltid, og høre ham si henvendt til oss på første benk:

- Jeg beklager virkelig, men en dag, kjære venner, en dag skal vi feire dette måltidet sammen.

Han hadde tårer i øynene når han sa det. Og jeg vet at han mener det, og sørger over det brutte nattverdfelleskapet.

Under gudstjenesten fikk vi også være vitne til en prestevigsel. Det var veldig interessant.

Selv om vi måtte stå opp grytidlig for å rekke gudstjenesten kl.09.00 i Oslo, var det virkelig verdt det.

Den virkelige Jesus maser ikke om penger

Den internasjonalt anerkjente bibellæreren, Zac Poonen, her sammen med kona, Annie, sendte ut en artikkel i går som jeg synes var veldig interessant.

Han skriver om behovet for å lære oss til å skille ånder.

Zac Poonen målbærer flere vesentlige poenger i denne sammenhengen, men jeg bet meg spesielt merke i hvordan Poonen beskriver den virkelige Jesus:

1) Den virkelige Jesus ville aldri ha oppsøt verdslige herskere for å få sponsormidler eller noen anbefalinger fra uomvendte religiøse ledere for å få dem til å støtte tjenesten Hans. Han ville ikke ha smigret noen av dem. Når en religiøs leder kom til Jesus en gang, fortalte Han at han trengte å bli født på ny. (Joh 3,1-10). Jesus kalte konge Herodes 'en rev' (Luk 13,31-32), og selv nektet Han å snakke med ham når de møttes (Luk 23,8-9).

2. Den virkelige Jesus ville aldri be om penger fra noen - ikke en gang til tjenesten Hans. Han gjorde sine behov kjent for sin Far alene. Faderen ville da bevege mennesker, ja, til og med en fisk ved et tilfelle, for å sørge for Jesu behov (Luk 8,1-3 og Matt 17,27.

3. Den virkelige Jesus ville aldri selge sine forbønner til noen som helst pris. Magikeren Simon tilbød en gang Peter penger for Peters bønner, men Peter irettesatte ham for en slik ondskap som å forestille seg at en guddommelig gave kan kjøpes for penger. (Apg 8,18-23) Simon angret umiddelbart.

Men Hans uomvendte etterfølgere har vært mange gjennom århundrene. Den romersk-katolske kirkes paver (som utgjør seg for å være Peters etterfølgere, den Peter som refset trollmannen Simon, har alltid solgt sine forbønner for penger. Lik Peter stod Martin Luther imot denne ondskapen i sin tid. Men noen av Luthers etterfølgere (dagens protestanter), har igjen begynt å selge sine bønner og sine 'profetier' for penger - og dessverre, mange er som Simon som er villig til å betale for dem.

Skammelig norsk flyktningepolitikk

Det er ikke godt å være norsk i dag. Det er rett og slett flaut og pinlig at vi på Verdens flyktningdag har en regjering som må presses for å ta imot funksjonshemmede og bombeofre fra Syria.

Vel og merke: Regjeringen lover slett ingen ting, men har latt seg presse til å vurdere regelverket på nytt. Mens nabolandet Sverige har vært rause og gjestfrie, viser Høyre og Fremskrittspartiet noen av verdens mest sårbare en kald skulder. Og det skjer mens vi velter oss i oljepenger. Tro om ikke dette regnes med når Norge som nasjon en dag skal dømmes for Guds trone.

Det er en utfordrende verden vi lever i: For første gang siden annen verdenskrig er antall flyktninger, asylsøkere og internt fordrevne i verden kommet over 50 millioner mennesker.

Det viser rapporten fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som ble lagt frem i dag. Der går det fram at antall flyktninger økte med 6 millioner fra 2012 til 2013, og nå totalt er kommet opp i 51,2 millioner.

Og det skyldes ikke minst den forferdelige situasjonen i Syria.

Rapporten fra UNHCR viser følgende dystre tall:

* 51,2 millioner mennesker var på flukt i verden i 2013

* Av dem har 16,7 millioner flyktet fra eget land, 1,1 millioner er asylsøkere og 33,3 millioner er internt fordrevne.

* 10 millioner mennesker regnes for å være statsløse.

* 53 prosent av alle flyktninger kommer fra tre land: Afghanistan, Syria og Somalia.

* Flest flyktninger er det i Pakistan, Iran, Libanon, Jordan og Tyrkia.

* Flest internt fordrevne er det i Syria, Colombia, Kongo og Sudan.

* 86 prosent av verdens flyktninger befinner seg i utviklingsland. For ti år siden gjaldt dette 70 prosent.

* 50 prosent av flyktningene er barn; 25.300 enslige barn søkte om asyl i 2013

La oss huske flyktningene i våre bønner og la oss være rause til å gi.

Jesus sa: "For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» (Matt 25,35-46)