Sommergave til Kristi himmelfartskapellet

 Det er ikke ofte vi ber om en gave til driften av Kristi himmelfartskapellet. Men vi har behov for å fornye solcellepanelet, som gir oss lys til å kunne holde våre gudstjenester og vi trenger penger til å trykke et nye liturgihefter. Målet er nå samle inn 20.000 kroner.

Vil du gi en enkeltgave eller kunne du tenke deg å bli månedlig giver, så kan du bruke VIPPS 934917 eller kontonummer: 1520.03.27982.

På forhånd takk.

Foto: Kurt Urholt

Nytt liv

Det skjedde noe så flott i forbindelse med nattverdfeiringen i Kristi himmelfartskapellet torsdag som jeg ikke har opplevd før. Etter at en av gjestene - Kjell Arne - hadde tatt del i nattverdelementene, sa han gledesstrålende: 'Nytt liv!' 

'Ja', tenkte jeg jublende, 'det er jo det vi inviteres til i nattverden'. 

Syndenes forlatelse.

Legedom.

De helliges samfunn.

Ja, kort sagt: nytt liv.

Takk, Kjell Arne, du gjorde nattverdfeiringen ny for meg. 

Nattverden er jeg helt avhengig av. Jeg feirer den minst en gang i uken, gjerne oftere.

Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet

Det er en stor glede for oss å kunne invitere til gudstjeneste kl.1800 på Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet! Det blir ingen retreatsdag i år av ulike årsaker, så vi får komme sterkere tilbake til det neste år.

Det er fremdeles litt snø igjen i skogen, ta ta på sko som tåler vann! Det er ikke mulig å kjøre inn til kapellet, så dere må parkere i nabolaget, og gå gjennom skogen. Lomsdalsvegen skal ikke brukes!

Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt urholt

Keltisk advent, del 5: Våre østlige røtter - Anna av Novgorod

De norske kristenrøttene går ikke bare vestover, men også østover. I dag vil jeg minnes Anna av Novgorod. Det har en bestemt årsak. Lørdag ble et helt nytt sidekapell til Kristi himmelfartskapellet på Eina, 'Annas bønnrom' høytidelig vigslet. 'Annas bønnerom' er vigslet til minne om Anne Fanuels datter, som vi leser om i Evangeliet etter Lukas kapittel 2, den drøyt 80 åringe profetinnen som alltid var i Tempelet og bad - og Anna av Novgorod (1000-1050)

Anna av Novgorod er en av Russlands mest elskede helgener, og siden hun leve før det store skismaet i 1054 er hun en økumenisk skikkelse som æres på sin dødsdag både i Øst- og Vestkirken.

Egentlig var hun svensk. Hun het Ingegerd og var datter av Olof Skötkonung, som var Sverges første kristne konge. Ingegerd vokste opp på Sigtuna kongsgård i traktene rundt Skara, og blir beskrevet som en vakker, modig og handlekraftig kvinne. Den norske kongen, Olav Haraldsson, fridde til Ingegerd, og de to ble også forlovet. Men Ingegerd ble i stedet giftet bort i all hast til den 25 år eldre storfyrsten Jaroslav av Gardariket. Giftemålet skulle visstnok være fordelaktig for Sverige. Bryllupet fant sted i 1019 Hans far, Vladimir, hadde latt hele Kievriket blitt kristnet gjennom misjonsvirksomhet fra Konstantinopel i år 998.

Ingegerd fikk det kristne navnet Irina. Og under Irina og Jaroslav ble det som er blitt kalt den russiske gullalderen innledet. Nå blomstret både handelen, håndverket og jordbruket og Irina ble en viktig fredsmegler. Hun forsøkte aktivt å megle fred mellom Nord-Europas fyrster og lykkes da også å stifte fred mellom Jaroslav og brødrene hans som hadde ligget i krig.

Fredsarbeidet var en viktig faktor for at Irina mer og mer forsterket sin Gudslengsel. Hun ble mer og mer engasjert i kirkens liv. Flere og flere klostre ble grunnlagt, kirker ble bygget, blant annet den blendende vakre Sofiakatedralen i Kyiv, mye takket være Irina. Det var hun som tok initiativet til å bygge denne katedralen. Selve byggingen ble overvåket av Jaroslav.

Mot slutten av sitt liv valgte hun å gå i kloster og tok navnet Anna. Vi kjenner henne som Anna av Novgorod. Hun døde 10. januar 1050, bare 50 år gammel. Hun ble begravd sammen med sin mann Jaroslav i Sofiakatedralen i Kyiv. Jaroslav og Irina fikk seks sønner og fire døtre. Døtrene ble dronninger i Frankrike, Ungarn og Norge.

Fra vigslingen av Annas bønnerom:
 

Et liv i enkelhet og radikal etterfølgelse av Kristus

I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet i går kveld leste vi om kvekeren John Woolman (1720-1772) fra Synaxariet vårt. Det slo meg hvor tidsaktuell Woolman er! Hans radikale oppbrudd fra et liv som fremgangsrik forretningsmann, med en voksende formue, til et radikalt liv i Kristi etterfølgelse står det ikke bare djup respekt av, men utfordrer oss til å gjøre likedanne valg i 2022. 

Dt handler ikke bare om et oppbrudd fra et materialistisk liv og tankesett, men om et valg til å leve enklere og en mer fokusert tidsbruk. 

John Woolman skulle sette djupe spor etter seg. Han levde et liv i bønn, og forankringen i en djup erfaring av Guds kjærlighet la grunnen til det sterke sosiale engasjementet han er så kjent for. John Woolman ble an av de fremste forkjemperne mot slaveriet. Han engasjerte seg også sterkt i fredsarbeid og i kampen for en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. 

Å leve enkelt, følge sin samvittighet og tjene sin neste var viktige veivisere i hans liv. Måtte det bli slik for oss også!

Nå er det en uke igjen

 Onsdag 28.september kl.1800 markeres 10 års jubileet til Kristi himmelfartskapellet i Raufoss baptistkirke med et seminar med PETER HALLDORF. Peter skal tale om 'Den vanskelige kjærligheten'.

Halldorf utdyper temaet slik:

"Tegnet på at vi gjør fremskritt på den åndelige veien er at vi vokser i kjærlighet. Men hva innebærer det? Hvordan vet man om man er drevet av frykt, av håp om belønning eller av kjærlighet?"

ANNE KRISTIN OG SVEN AASMUNDTVEIT blir også med oss!

Vi serverer suppe. Påmelding innen 26.september til 90525875 eller 99621281

Dagen avsluttes med kveldsbønn i Kristi himmelfartskapellet.

Anne Kristin og Sven Aasmundtveit til Kristi himmelfartskapellets 10 års jubileum

Vi har den store gleden av å kunngjøre at Anne Kristin og Sven Aasmundtveit medvirker i markeringen av 10 års jubileet for Kristi himmelfartskapellet i Raufoss baptistkirke ONSDAG 28. SEPTEMBER KL.18.00. Det vet vi vil glede mange!

Ekteparet Aasmundtveit er viden kjent for sitt forfatterskap, vakre ikoner, fortellerkunst, salmer og sanger, ikke minst keltiske.

Med oss har vi også PETER HALLDORF som skal tale om 'Den vanskelige kjærligheten'.

Vi serverer suppe og trenger derfor et lite vink om du kommer. Send SMS til 90525875 innen 26.september.

Foto: Kurt Urholt

Peter Halldorf til 10 års jubileet til Kristi himmelfartskapellet

Onsdag 28.september feirer vi at det er 10 år siden det økumeniske Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten kommune ble vigslet. I den forbindelse markeres dagen i Raufoss baptistkirke kl.18.00. Vi har den store gleden av å ha PETER HALLDORF med oss som skal tale om 'Den vanskelige kjærligheten'.

Siden vi serverer suppe ønsker vi å høre fra deg om du kommer! Vennligst send beskjed via sms til 90525875 innen 26.september.

Vi begynner med faste gudstjenester igjen i Kristi himmelfartskapellet torsdag 8.september kl.18.00. Da blir det gudstjenester hver torsdag frem til vinteren gjør det vanskelig å komme seg inn til kapellet.

Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet

 Vi har nå gleden av å invitere dere til den offisielle åpningen av kapellet etter pandemien, med en gudstjeneste Kristi himmelfartsdag kl.18.00. Heretter vil det feires gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag kl.18.00. Merk endret møtedag! 

Veien inn til kapellet som mange har brukt er stengt. Vi har gruset vår egen vei, som kan brukes. Men vi ber om at flest mulig parkerer bilen i nærområdet, og tar beina fatt gjennom skogen, slik at vi har minst mulig biltrafikk inn til kapellet. Denne veien er først og fremst forbeholdt bevegelseshemmede og transport til kapellet.

Onsdag 28.september feirer vi vårt 10.års jubileum. Vi er så heldige at vi får besøk av Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit. Vi markerer jubileet i Raufoss baptistkirke, hvor Peter skal ha foredrag/bibeltime, og vi avslutter med kveldsbønn i Kristi himmelfartskapellet. Vi kommer tilbake til programmet for dagen. Sett av datoen nå.

Foto: Kurt Urholt.

Hva ser vi når vi ser rundt oss?

Hva ser vi? Det spørsmålet er blitt aktualisert for meg den senere tiden, og har fått fornyet aktualitet etter å ha lest en del posteringer på ulike Facebook-profiler. Ser vi bare en kirke i forfall og frafall, eller ser vi noe av det Gud gjør i vår tid? Tar vi på alvor den økende åndelige lengselen ute blant folk, eller er vi kun opptatt med den mørke tiden vi lever i? 

Bønnekapellet vårt - Kristi himmelfartskapeller på Eina - har vært nedstengt i to år pga pandemien. I går hadde vi for første gudstjeneste, selv om den offisielle åpningen er neste torsdag kl.18.00 - på Kristi himmelfartsdag. I går fikk vi høre vitnesbyrd om noe av det som har skjedd i det stille disse to årene. Hit, til kapellet, har mennesker kommet for å oppleve stillheten og Guds nærværet, selv om det ikke har vært gudstjenester her. De har fortalt om hvordan de har opplevd den spesielle atmosfærren her. Hit har noen kommet hver dag for å be, noen er også blitt viet i kapellet, Så selv om ikke vi har feiret gudstjenester her, har stedet levd sitt eget liv. Det gjør meg ydmyk. Til Kristi himmelfartskapellet kan alle komme, vi spør ikke om noens bakgrunn og vi verver ingen medlemmer.

De siste årene har mange av oss registrert en større lengsel etter å be og komme inn i en god bønnerytme som passer deres hverdager. Stadig flere kommer til bønnekonferanser, bønnesamlinger og bønneseminarer. I årene før pandemien merket jeg at stadig flere kom til bønneseminarene jeg holdt. 

Enkelte steder hører vi også om mennesker som kommer til en levende tro på Jesus, mens andre er underveis. Dette gir meg håp, og håp for framtiden. Kanskje vi - i stedet for å se på mørket - skulle se etter lys? Husk ordene fra Johannes-prologen: "I ham, var liv og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det ... Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden." (Joh 1,4-5 og v.9)

La oss ta alle menneskers gudslengsel på alvor, vise raushet og respekt for de prosesser ulike mennesker befinner seg i - og sist, men ikke minst, lære oss til å lytte, Da  vil vi oppdage at Gud gjør langt flere ting og djupere ting enn vi tror og ser med det blotte øyet.

Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit til Kristi himmelfartskapellet

30. september - på min fødselsdag - er det ganske nøyaktig 10 år siden det økumeniske Kristi himmelfartskapellet på Eina ble vigslet. Dette jubileet vil markeres onsdag 28. september. Det arbeides med et program for dagen, men allerede nå kam vi fortelle at Peter Halldorf (bildet) pg Anne Kristin og Sven Aasmundtveit har takket ja til å komme. Det gleder vi oss stort over. Peter Halldorf skulle ha vært med oss på vår dagsretreat Kristi himmelfartsdag for to år siden, men så kom pandemien.

Derfor er det en ekstra glede for oss at han kommer 10. års jubileet vårt. Peter vil holde et fordrag eller en bibeltime. Tema og hvor det blir holdt vil vi få komme tilbake til. Det er jo begrenset hvor mange vi kan ta imot i kapellet. Uansett kommer selve jubileet til å markeres med en tidebønn i kapellet.

Anne Kristin og Sven Aasmundtveit

En pilegrimsreise for å se et ikon

På ettermiddagen Kristi himmelfartsdag la May Sissel og jeg ut på en aldri så liten pilegrimsreise. Gjennom århundrene har det vært vanlig at pilegrimer dro til pilegrimsmål som kunne være et hellig sted, en kirke eller et kloster. Denne gangen ville vi se det vakre Kristi himmelfartsikonet malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit, som vi er så heldig å ha hengende på veggen i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Veien inn til kapellet er nå stengt med en bom skogeieren i området har satt opp, så vi måtte ta beina og rullatoren fatt.

Dessverre lot det seg ikke gjøre. Skogsveien inn er alt for lang å gå for meg for tiden, og på vår egen vei inn til kapellet var det ennå en del snø igjen. Så vi måtte gi opp. Det ble en stor skuffelse. Jeg har ikke sett vårt kjære kapell på flere måneder, og vi var så nære.

Og så var det dette vakre ikonet jeg skulle så gjerne ha sett på selveste Kristi himmelfartsdag! Det er gjengitt her på et litt dårlig fotografi, med litt spesiell belysning. Men vi har lest evangelieberetningen fra Lukas og historien fra Apostlenes gjerninger, har grunnet på dem og gledet oss over innholdet. Og vi lever i det forunderlige påskelyset i påvente av pinsen. 

På æresplassen ved Fars høyre hånd

I dag skulle vi jo ha vært her - i Kristi himmelfartskapellet - på Kristi himmelfarsdagen - til vår årlige Kristi himmelfarts-retreat, men heller ikke i år ble det slik. Det er et stort savn, men Gud er fremdeles på tronen og har alt i sin hånd. 

Apostelen Paulus summerer opp innholdet i Kristi himmelfartsdag på denne måten i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos:

"At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt." (Ef 4,9-10)

Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Himmelfarten innebærer jo at Kristus setter seg ved Guds høyre hånd. Han inntar æresplassen ved Faderens side, som Allherskeren og det er fra denne plassen, hvor Han nå går i forbønn for de hellige, at Han en dag skal reise seg og komme tilbake til jorden.

Jesu frelseshistoriske gjerning er ikke sluttført før Han setter ved Faderens høyre hånd i Guds tronsal. Det er fra denne æresplassen Han pinsedagen 'sender over dere det som min Far har lovet', (Luk 24,49), nemlig Den Hellige Ånd.

Kristi himmelfartsdag har siden 300-tallet blitt feiret som en av kirkens store festdager. Påskelyset, som ble tent påskenatt og som har brent siden, blir gjerne slukket denne dagen. Kristus er nå ikke lenger hos disiplene legemlig. Jeg har skrevet en del om Kristi himmelfart før her på bloggen. Her er et lite utdrag

"Han førte dem ut imot Betania og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Og de falt ned og tilad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede." (Luk 24,50-52)
Det er veldig interessant å se nærmere på innholdet i denne teksten, fordi den inneholder en dyp symbolikk. Ordene "han førte dem ut", er det samme verb som brukes i Septuaginta for å beskrive utgangen fra Egypt. Jesus har ført sine ut - gjennom sin lidelse, død og oppstandelse - himmelveien er åpen, nå er det banet en vei like inn til Faderens tron

Disiplene blir ført ut mot Betania. Nå er det de som mener at det finnes en motsigelse i dette, og at Bibelen ikke er korrekt. For i Apostlenes gjerninger står det at Kristi himmelfart skjedde med utgangspunkt i Oljeberget. Dette er slett ingen feil eller selvmotsigelse, fordi det ikke innebærer noe problem i forhold til stedsangivelsen her, da Betania ble oppfattet å ligge nær Oljeberget, jfr. Luk. 19,29.  

Det er også interessant å merke seg at Betania var stedet der Jesu inntog i Jerusalem hadde startet, se Luk. 19,29-40. Her bodde noen av Jesu nærmeste venner: Maria, Marta og Lasarus. Her hadde Jesus tilbrakt noen av de beste dagene Han hadde hatt i nært fellesskap med gode venner. Det er derfor et passende sted for hans endelige forherligelse og himmelfart. Dessuten har jo også Oljeberget en sterk symbolsk viktighet, fordi det er her til dette stedet at Jesus kommer tilbake!

Det var som Allherskeren Johannes møtte Jesus på Patmos:

"Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. (Åp 1,17)

Nettopp fordi vi ikke forkynner at Kristus nå er opphøyd til himmelen, og skal komme igjen derfra, og at Han nå er Allherskeren, forsvinner også gudsfrykten og ærbødigheten for Kristus. Kristus er ikke det søte, lille barnet i krybben. Han er Sønnen ved Faderens høyre hånd. Hadde vi forstått dette, og hva det virkelig innebærer at Jesus er Herre, hadde det ikke vært så mye "løsaktighet" i blant oss, og vi hadde feiret Kristi himmelfartsdag med glede.”

“Hvorfor er Kristi himmelfart så neglisjert? For en tid tilbake hadde avisen Vårt Land en artikkel om dette, og en teolog sa det omtrent slik: Jeg har alfri forstått betydningen av denne dagen, og feirer den ikke. Svaret er egentlig ganske tidstypisk. Jeg tror det er mange årsaker til at det er slik.

For det første faller Kristi himmelfartsdag på en torsdag. Hadde den falt på en søndag, hvor kristne likevel kommer sammen til gudstjeneste, så hadde den kanskje fått noe større oppmerksomhet. Men dette er ingen skikkelig forklaring. Jul kan falle på en hvilken som helst dag i uken uten at det får noen betydning.

En annen årsak er at Kristi himmelfartsdag ikke er knyttet til naturen. Jul feirer vi jo om vinteren, påske om våren og naturen spiller inn for å skape den rette "stemningen". Det vil si, det gjelder jo på den nordlige halvkulen. Litte annerledes er det å henge pynt på et palmetre!

Den tredje årsaken har kanskje med det å gjøre at vi berøres mer av at Jesus kommer til oss, enn forlater oss. Avskjeder og fravær av noen en er glad i er triste greier. Vi er så menneskesentrert og jordbundne at vi fryder oss over at Jesus kalles "Immanuel" (Gud med oss, jfr Matt 1,23), og klarer ikke helt å forholde oss til noen som "er i himmelen".

Men den aller viktigste årsaken er nok den at vi ikke har forstått betydningen av Kristi himmelfart. Dette er nok også mer sant når det gjelder vestlig kristendom enn den østlige. Siden kristenheten delte seg i to, i 1054, har de vestlige kirkene - både Romerkirken og protestantene - lagt vekt på Kristi død på korset og dette har vært sentrum for deres forkynnelse og det gir seg blant annet uttrykk i deres arkitektur. I Østkirken - det vil si de ortodokse kirkene - har man fokusert mye mer på Kristi oppstandelse.

Forskjellen i vektleggingen - Kristi korsdød eller Kristi oppstandelse - har da også en direkte betydning for hvordan vi tenker på Kristus. Konsentrerer vi oss om Kristi korsdød er fokus rettet mot det Kristus gjorde for oss i fortiden, men er vi opptatt av Hans oppstandelse er vårt fokus rettet mot det Han gjør for oss nå og også hvor Han gjør dette.  

Dagsretreat med Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit utsatt

Det er veldig trist, men koronakrisen tvinger oss til å utsette dagretraten i Kristi himmelfartskapellet med Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit på Kristi himmelfartsdag. Selv om det skulle lempes på noen av restriksjonene innen den tid, ville det fortsatt være så mange begrensninger i hvordan vi skulle gjennomføre denne dagen med så mange gjester som har meldt sin ankomst, at det ikke ville være mulig å gjennomføre.

Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit har lovet å komme tilbake ved en annen anledning. Det er jeg veldig glad og takknemlig for.

Billedtekst: Peter Halldorf og meg på verandaen utenfor Nya Slottet Bjärka Säby i 2011 på minnedagen for Jan Hus, 6.juli. Den dagen rrådte jeg inn som medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Å be med pensel

I dag vil jeg gjerne få hedre to mennesker som med sine vakre ikoner har hjulpet meg inn i den indre, den stille bønnen. Begge er vi så heldige å ha ikoner av i Kristi himmelfartskapellet på Eina. De to er Sven Aasmundtveit og Ragnhild Elisabeth Nyheim Grønseth. For å kunne male ikoner, som kan brukes i gudstjenestelig sammenheng, må man være en beder. Selve malingsprosessen er bønn. Og på sin egen stillferdige, lavmælte måte, viser disse to bederne oss Kristus og skriver den hellige historien med sin malepenn.

Nei, jeg tilber ikke ikoner, men de er for meg og mange andre vinduer som åpnes inn mot evigheten. Noe å feste blikket på, noe å betrakte og dvele ved, noe mer enn bare ord.

Særlig i denne perioden med alvorlig sykdom, hvor kreftene er få og slitasjen stor, betyr ikonene til Sven og Ragnhild svært mye for meg. Blendende vakre er også. De gamle fedrene sa at 'leppenes bønn' er bare begynnelsen til bønnen. Bønn er langt mer enn ord. Det er jeg glad for når strevsomme dager gjør det vanskelig å formulere ord.

Guds ord midt i en krisetid

Det er stille på Øvre Strømstad, som er eiendommen hvor Kristi himmelfartskapellet ligger, hva angår våre ukentlige gudstjenester. Kommer du hit kan du likevel nyte fuglesangen og Gudsnærværet inne i skogen. Og det kommer mennesker hit, bare av den grunn. De er så flott. I disse vanskelige tidene søker folk stillheten her inne. Vi har flere eksemplar på det. Noen tar med seg mat, og setter seg på stabburstrappa, andre ved bordet i Stillhetens hage.  Et ektepar feiret gudstjeneste på trappa utenfor kapellet.

For å nå disse med Guds ord, har Hans Gjesdal, en av kapellets venner, laget denne flotte traktatkassen. I den kan forbipasserende og de som stanser opp få med seg et bibelord og en CD med gode evangeliske sanger, sunget av Eva og Hans Gjesdal, aldeles gratis. Vil du være med på å be om at mange blir nådd med evangeliet på denne måten disse dagene?

En annen av kapellets venner kommer til bønnehagen vår hver morgen, som ligger rett utenfor Kristi himmelfartskapellet, for å be. Så selv om det ikke er gudstjenestefeiring i kapellet vårt for tiden, bes det. Det gleder jeg meg veldig over. Takk til alle dere som husker på Kristi himmelfartskapellet i deres bønner.

Viktig melding

På grunn av store snømengder flyttes gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet til Toten frikirke på Raufoss, og til TORSDAG 5.mars kl.18.00. Merk endring av dagen. Liturg denne gangen er Ivar Johnsen.

Jeg skulle ha talt i Gjøvik kirke under fastedagene der i kveld og torsdag, og May Sissel og jeg skulle ha deltatt som forbedere og sjelesørgere på lederkonferansen til baptistene denne helgen, men det bir det ikke noe av. Vi har også måtte si fra oss bønneseminaret på Voss 19.-22. mars. Det skyldes min helsesituasjon. Fastlegen har gitt streng beskjed om at jeg ikke får gjøre noe før jeg har vært på sykehuset for et nytt inngrep i hjertet.

Det begynner å nærme seg retreatdagen med Peter Halldorf

Jeg håper du har satt av Kristi himmelfartsdag til å delta på retreatdagen i Kristi himmelfartskapellet!

Hit kommer Peter Halldorf, Anne Kristin og Sven Aasmundtveit og Bjørn Olav Hansen og skal medvirke på ulike måter. Vi skal også markere 100 års dagen for Edin Løvås' fødsel.

Det foreløpige programmet ser slik ut:

Peter Halldorf (bildet) skal ha to foredrag:

1. I sin forsamling har Gud satt noen til profeter.

2. I sin skapelse har Gud gjort alle til prester.

Første delen av dagen holdes i Toten frikirke på Raufoss. Vi avslutter med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Programmet begynner kl.11.00.

Detaljer om programmet kommer senere.

Påmelding: send en sms til 90525875 eller 99621281.

Det er ingen grunn til å vente med påmeldingen om du vil sikre deg plass!

Endelig!

Endelig kunne vi feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Føreforholdene har gjort det umulig i flere uker nå. Skogsvei med speilblank is er ikke de beste kjøreforholdene, men det lille snøfallet de siste dagene, skapte gode kjøreforhold.

Så godt å kjenne på stillheten i kapellet, se kjære gudstjenestebesøkende igjen og dekke til Herrens måltid.

Nå håper og ber vi om at føreforholdene skal holde seg slik resten av vinteren. Vær gjerne med å be om det.

Kom gjerne å besøk oss og bli med i gudstjenestefellesskapet onsdager kl.18.00. Du er hjertelig velkommen!

Bildet er tatt nå i kveld.

Gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet jul- og nyttår

Onsdag 11. desember kl.18.00
Onsdag 18. desember kl.18.00
1.juledag: Ingen gudstjeneste
1.nyttårsdag kl.18.00

2020
Onsdag 8.januar kl.18.00
og hver onsdag fremover, med mindre det gis annen beskjed.,

Vi tar forbehold omvær- og føre, og hensyn til helsesituasjonen til Bjørn Olav. Messefall varsles via bloggen, Facebook, men du kan også melde deg på en telefonliste. Da vil du få en sms ved endringer.

Foto: Kurt Urholt (c)