Den forsømte dagen i Kirkeåret

 Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Apostelen Paulus summerer opp innholdet i Kristi himmelfartsdag på denne måten i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos:

"At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt." (Ef 4,9-10)

Den ukjente høytidsdagen er den blitt kalt. Andre kaller den for 'den forsømte høytidsdagen' i kirkeåret. Kanskje er det fordi vi ikke helt har forstått hvilken enorm betydning denne dagen har.

Himmelfarten innebærer jo at Kristus setter seg ved Guds høyre hånd. Han inntar æresplassen ved Faderens side, som Allherskeren og det er fra denne plassen, hvor Han nå går i forbønn for de hellige, at Han en dag skal reise seg og komme tilbake til jorden.

Jesu frelseshistoriske gjerning er ikke sluttført før Han setter ved Faderens høyre hånd i Guds tronsal. Det er fra denne æresplassen Han pinsedagen 'sender over dere det som min Far har lovet', (Luk 24,49), nemlig Den Hellige Ånd.

Kristi himmelfartsdag har siden 300-tallet blitt feiret som en av kirkens store festdager. Påskelyset, som ble tent påskenatt og som har brent siden, blir gjerne slukket denne dagen. Kristus er nå ikke lenger hos disiplene legemlig. Jeg har skrevet en del om Kristi himmelfart før her på bloggen. Her er et lite utdrag

"Han førte dem ut imot Betania og han løftet sine hender og velsignet dem. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Og de falt ned og tilad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede." (Luk 24,50-52)
Det er veldig interessant å se nærmere på innholdet i denne teksten, fordi den inneholder en dyp symbolikk. Ordene "han førte dem ut", er det samme verb som brukes i Septuaginta for å beskrive utgangen fra Egypt. Jesus har ført sine ut - gjennom sin lidelse, død og oppstandelse - himmelveien er åpen, nå er det banet en vei like inn til Faderens tron

Disiplene blir ført ut mot Betania. Nå er det de som mener at det finnes en motsigelse i dette, og at Bibelen ikke er korrekt. For i Apostlenes gjerninger står det at Kristi himmelfart skjedde med utgangspunkt i Oljeberget. Dette er slett ingen feil eller selvmotsigelse, fordi det ikke innebærer noe problem i forhold til stedsangivelsen her, da Betania ble oppfattet å ligge nær Oljeberget, jfr. Luk. 19,29.  

Det er også interessant å merke seg at Betania var stedet der Jesu inntog i Jerusalem hadde startet, se Luk. 19,29-40. Her bodde noen av Jesu nærmeste venner: Maria, Marta og Lasarus. Her hadde Jesus tilbrakt noen av de beste dagene Han hadde hatt i nært fellesskap med gode venner. Det er derfor et passende sted for hans endelige forherligelse og himmelfart. Dessuten har jo også Oljeberget en sterk symbolsk viktighet, fordi det er her til dette stedet at Jesus kommer tilbake!

Det var som Allherskeren Johannes møtte Jesus på Patmos:

"Da jeg så Ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. (Åp 1,17) Nettopp fordi vi ikke forkynner at Kristus nå er opphøyd til himmelen, og skal komme igjen derfra, og at Han nå er Allherskeren, forsvinner også gudsfrykten og ærbødigheten for Kristus. Kristus er ikke det søte, lille barnet i krybben. Han er Sønnen ved Faderens høyre hånd. Hadde vi forstått dette, og hva det virkelig innebærer at Jesus er Herre, hadde det ikke vært så mye "løsaktighet" i blant oss, og vi hadde feiret Kristi himmelfartsdag med glede.”

“Hvorfor er Kristi himmelfart så neglisjert? For en tid tilbake hadde avisen Vårt Land en artikkel om dette, og en teolog sa det omtrent slik: Jeg har alfri forstått betydningen av denne dagen, og feirer den ikke. Svaret er egentlig ganske tidstypisk. Jeg tror det er mange årsaker til at det er slik.

For det første faller Kristi himmelfartsdag på en torsdag. Hadde den falt på en søndag, hvor kristne likevel kommer sammen til gudstjeneste, så hadde den kanskje fått noe større oppmerksomhet. Men dette er ingen skikkelig forklaring. Jul kan falle på en hvilken som helst dag i uken uten at det får noen betydning.

En annen årsak er at Kristi himmelfartsdag ikke er knyttet til naturen. Jul feirer vi jo om vinteren, påske om våren og naturen spiller inn for å skape den rette "stemningen". Det vil si, det gjelder jo på den nordlige halvkulen. Litte annerledes er det å henge pynt på et palmetre!

Den tredje årsaken har kanskje med det å gjøre at vi berøres mer av at Jesus kommer til oss, enn forlater oss. Avskjeder og fravær av noen en er glad i er triste greier. Vi er så menneskesentrert og jordbundne at vi fryder oss over at Jesus kalles "Immanuel" (Gud med oss, jfr Matt 1,23), og klarer ikke helt å forholde oss til noen som "er i himmelen".

Men den aller viktigste årsaken er nok den at vi ikke har forstått betydningen av Kristi himmelfart. Dette er nok også mer sant når det gjelder vestlig kristendom enn den østlige. Siden kristenheten delte seg i to, i 1054, har de vestlige kirkene - både Romerkirken og protestantene - lagt vekt på Kristi død på korset og dette har vært sentrum for deres forkynnelse og det gir seg blant annet uttrykk i deres arkitektur. I Østkirken - det vil si de ortodokse kirkene - har man fokusert mye mer på Kristi oppstandelse.

Forskjellen i vektleggingen - Kristi korsdød eller Kristi oppstandelse - har da også en direkte betydning for hvordan vi tenker på Kristus. Konsentrerer vi oss om Kristi korsdød er fokus rettet mot det Kristus gjorde for oss i fortiden, men er vi opptatt av Hans oppstandelse er vårt fokus rettet mot det Han gjør for oss nå og også hvor Han gjør dette.

Edin Løvås poengterte alltid betydningen av Kristi himmelfartsdag. Han skrev også en egen salme for denne dagen. Der heter det:

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellryggens nut, kunne se det og følge Ham siden.

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp, langt bortenfor skyer og kloder. For Han som steg ned, Han steg seirende opp, for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, og oppfyller likevel altet. Han står midt i blant oss, i lys fra Guds Ånd som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, hver natt er vår Herre tilstede. Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!

Med Kirken bekjenner vi: "for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende."

Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet

Det er en stor glede for oss å kunne invitere til gudstjeneste kl.1800 på Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet! Det blir ingen retreatsdag i år av ulike årsaker, så vi får komme sterkere tilbake til det neste år.

Det er fremdeles litt snø igjen i skogen, ta ta på sko som tåler vann! Det er ikke mulig å kjøre inn til kapellet, så dere må parkere i nabolaget, og gå gjennom skogen. Lomsdalsvegen skal ikke brukes!

Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt urholt

Graven er tom - Jesus lever!

 Alt står og faller med Kristi oppstandelse fra de døde!

Det nye testamente slår tydelig fast følgende: 'Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud ... Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder  ... Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker'. (1.Kor 15,14-15 og v.17 og v.19)

Men det er interessant å merke seg hvor vi legger tyngdepunktet i forkynnelsen. I Vest har man lagt stor vekt på Jesu kors, og i mange kirker henger det krusifiks. Jesus henger fremdeles på korset. I Øst er vektleggingen annerledes. Der er oppstandelsen tyngdepunktet. Vi trenger selvsagt begge deler, men korset kan ikke stå alene. Uten oppstandelsen ingen frelse!

'Den som vil forkynne evangeliet må gå direkte til forkynnelsen av oppstandelsen, for dette er den viktigste siden av av vår tro'.

Ordene tilhører Martin Luther, og sitatet finnes i Ewald M Plass: What Luther says. St Louis, Concordia 1959, § 3873.

Forkynnelsen av oppstandelsen er det sentrale i den apostoliske forkynnelsen:

'Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om'. (Apg 2,32)

Forkynnelsen av Jesu oppstandelse hører med til det som kalles 'paràdosis' - den urkristne og fast utformede læretradisjonen. Det ser vi blant annet av det apostelen Paulus skriver i 1.Kor 15,3-5: 'For først og fremst overga jeg det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt, at han ble begravet, at han sto opp igjen den tredje dagen som skriftene har sagt, og at viste seg for Kefas og deretter de tolv ...'  Dette er den overleverte lære, den som Judas sikter til, når han skriver: 'den tro som de hellige èn gang for alle har fått overlevert' (Jud v.3)

Kristi oppstandelse betyr at Han er Herre over alt, selv døden!

'Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast'. (Apg 2,24)

Oppstandelsen betyr at ingenting noensinne kan skille den som tror fra Guds kjærlighet i Kristus: 'For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller det i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre'. (Rom 8,28-39)

Oppstandelsen skaper også håp: 'Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde'. (1.Pet 1,3)

Oppstandelsen betyr også at Jesu soningsverk på korset er fullført og er fullstendig: '... han som ble overgitt til døden for våre synder for at vi skulle bli rettferdige'. (Rom 4,25) Dette verset er oversatt slik i den engelske Phillps oversettelsen: '... oppstått igjen for å sikre vår rettferdiggjørelse'.

Oppstandelsen betyr også at vi på grunn av den skal leve et nytt og annerledes liv. Dette virkeliggjøres i dåpen:

'Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal vi også vandre i et nytt liv'. (Rom 6,3-4)

Det brød som brytes - Skjærtorsdag 2023

Ordene fra 1.Korinterbrev: ""Velsignelsens beger som vi velsigner, gir den oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?" (1.Kor 10,16), lyder som en avsluttende del i den nattverdliturgien vi feirer i Kristi himmelfartskapellet. Hvilken gave Herrens måltid er! 

"For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer." (1.Kor 11,26)

Feiringen er den sterkeste forkynnelsen av alle om Jesu lidelse og død for vår skyld. Hans sårmerkte kropp som brytes i stykker, blodet som rant, og sonet all vår synd.

Denne Skjærtorsdagen ble ordene fra 1.Joh 2,2 så levende for meg:

"Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

"Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv." 

Israels vokter blunder ikke og sover ikke!

Ved solnedgang denne kvelden innledes årets Purimfest og den varer frem til solnedgang i morgen. Det finnes vel knapt noe mer viktig enn å feire Purim i 2023. Ikke siden staten Israels gjenopprettelse i 1948 har jødehatet vært sterkere. Ikke nok med at antisemittismen brer om seg, og fortsatt har en sterk posisjon i visse deler av kirken, så truer Iran med utslettelse av landet, og palestina-araberne vil ha et jøderent Palestina.

Derfor feirer jødene Purim! Selve minnedagen om utfrielsen av det jødiske folk fra det eldgamle persiske imperiet og planene til den onde Haman om å utrydde alle jødene. Herren, Israels vokter, sover ikke, og slumrer ikke! Han våker over sitt ord og setter det i verk! Løftene til det jødiske folk har Han ikke glemt, og heller ikke trukket tilbake. De er evige.

I dag heter ikke Israels fiende Haman, men Hamas med sine mange 'slektninger'. Historien om Purim kan du lese i Esters bok. Kanskje en bok å lese nå i Fastetiden? Boken forteller oss om hvordan jødene reagerte på Haman's planer om å utrydde dem. Dronning Ester fastet før hun gikk inn til kongen, og derav har vi begrepet 'Esterfaste', en faste som varer i tre dager. I jødisk tradisjon er dagen før 'Purim' Ta'anit Ester, som nettopp skal minne dem om disse tre dagene.

For tre år siden på denne tiden leste jeg en oppsiktsvekkende artikkel i Karmel Israels Nytt, om hvordan Gud reddet jødene i Sovjetunionen fra en moderne Hamans klør, nemlig Josef Stalin. Artikkelen var så interessan at jeg gjengir den på nytt her:

"Natt til 2. mars 1953 ble Sovjetunionens mektige tyrann Josef Stalin rammet av hjerneslag. Han døde den 5. mars, like før han skulle sette i gang deportasjoner av flere millioner jøder til Sibir og Kaukasus. Hans død inntraff på den jødiske høytiden purim som feires til minne om at antisemitten Haman ble drept før han rakk å utrydde Persias jøder for 2500 år siden'.

Når jeg leser disse ordene tenker jeg på Salme 121,5:

'Se, han blunder ikke og sover ikke. ISRAELS VOKTER!'

Josef Stalin hatet jødene. Han fabrikerte et rykte om at Sionistorganisasjonen Joint hadde bestemt seg for å ødelegge det russiske folk. Stalin mente at de hadde sine agenter og amerikanske imperialistlakeier over alt i samfunnet og hadde forgiftet Sovjetunionens ideologi.

Med Stalins død ble det ikke noe av deportasjonene."

Ved fastetidens begynnelse

Med Askeonsdag begynner Kirken på veistykket opp til Jerusalem. De 40 dagene er gitt oss i gave av Kirken til å leve mer konsentrert, radikalt, avsondret og i tydeligere etterfølgelse. På engelsk heter fastetiden "lent", og den opprinnelige betydningen av dette ordet var "hellig vår". Det passer jo veldig godt! For våren i denne betydningen handler om Kristi oppstandelse.

Tidlig i den kristne kirkes historie får fastetiden forut for påsken en viktig betydning som forberedelse til denne viktigste av alle Kirkens høytider: påskedagen. Fastetiden var en forberedelsestid, en åndelig vårrengjøring, om du vil. Dette var tiden da katekumenene forberedte seg til dåp. 1.påskedag var i den tidlige Kirken den store dåpshøytideligheten. Slik er det fremdeles mange steder.

Henri Nouwen har ved en anledning beskrevet fastetiden som en årstid ved hvilken vinter og vår kjemper om oppmerksomhet og dominans. Da tenkte han også dette i åndelig betydning. Fastetiden er en tid hvor vi konfronteres med våre egne demoner, hvor lys og mørke kjemper om plassen. Det er en tid for selvransakelse og omvendelse, hvor man blir klar over sin egen synd, og man inviteres til å bekjenne den.

Disse dagene kunne kanskje brukes til å oppsøke en man kan skrifte for? Det er jo en praksis som nesten har gått ut på dato i protestantiske sammenhenger, men som er livsnødvendig for ens åndelige sjelehelse. Når er siste gang du gikk til skrifte?

Jeg husker Edin Løvås fortalte at etter en slikt skriftemål kjente han seg så glad som et lite barn. En byrde han bar var tatt av hans skuldre.

Aske er et av de viktigste fastesymbolene i Det gamle testamente. I Ninive kledde folk seg i sekk og aske da de fastet. Profeten Daniel strødde aske over seg da han ropte til Herren om nåde.

Den unge kirken videreførte denne tradisjonen, ved at begynnelsen på fastetiden ble en tid for omvendelse og bot. Det har vi også godt av! I dag feirer mange kirker her i Vest fastetidens begynnelse med en gudstjeneste hvor et askekors tegnes i pannen på de som deltar.

Peter Halldorf, skriver innsiktsfullt og vakkert om dette i boken 'Hellig år':

"Askekorset minner oss om vårt misbruk av friheten vår. Gresset bøyer seg for vinden, og dyrene handler i overensstemmelse med sin natur. Men mennesket, Guds eget bilde, har frihet til å velge hvilken vei det skal gå. Vi har alltid muligheten til å handle annerledes enn det vi faktisk gjør. Da menneskene begynte å gjøre valg som førte til liv og død og utslettelse, ble de fordrevet fra paradiset og tvunget til å vende tilbake til støvet. Asken minner oss om vår forgjengelighet. Men Gud ga menneskene et løfte om en frihetens dag. Derfor er askekorset også et tegn fullt av håp: 'Guds nådegave er evig liv i Kristus, Jesus, vår Herre'. Korset er det hemmelighetsfulle tegnet på seieren over døden. Ved Kristi kors skaper Gud nytt liv der alt liv er svunnet hen. Når askekorset tegnes på pannene våre, og vi hører ordene som blir sagt: - Kom i hu, menneske, at du er støv, og til støvet skal du vende tilbake! Omvend deg og tro evangeliet! - blir vi ikke bare minnet på alvoret i synden og konsekvensene av den, men først og fremst om Guds vedvarende og hengivne kjærlighet til sin menneskehet, den kjærlighet som sammenfattes i Jesu Kristi kors". (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag, 2012, side 96-97)

Den lysomspente Gud - noen tanker om Kristi forklarelsesdag

Overskriften er hentet fra Ronald Fangens sterke og blendende vakre dikt 'Pasjon'. Hele verselinjen lyder slik: "Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre, og jeg vet: Ved slutten av min vei når dette hjertes uro dør - da skal jeg møte deg."

Jeg kom til å tenke på forfatteren Ronald Fangen, der han satt i nazistenes fengsel og var blitt et vergeløst offer for angsten, da jeg leste teksten for Kristi forklarelsesdag, som er  i dag, "Den lysomspente Gud" passer så godt som overskrift på prekenteksten fra Joh 17,1-9. Fangen ble møtt av Lyset. På Kristi forklarelsesdag får vi er ørlite glimt av Jesus slik Han er i himmelens herlighetslys.

Etter hvert som årene går er ordene fra Johannes-prologen blitt sterkere og sterkere for meg: "Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskens lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det." (Joh 1,3-5) 

I Det gamle testamente møter vi begrepet 'kavåd'. Det brukes om den lysglansen som Gud bor i. Apostelen Paulus refererer till dette i det første brevet han skriver til Timoteus: "... han som bor i et lys dit ingen kan komme..." (1.Tim 6,16)

Taborfjellet blir et slikt 'tynt sted' - som kelterne snakker om - hvor den flortynne hinna mellom himmel og jord brister - og man kan erfare Guds  manifesterte nærvær. Som på Sinaifjellet, hvor Moses møtte Guds herlighet i den brennende tornebusken og oppe i fjellrevnene da Moses får se Gud bakfra.

Denne Guds 'kavåd' er blitt åpenbart i Sønnen, i Jesus.

Peter, som var en av tre disipler som fikk oppleve dette forunderlige som skjedde på Tabor, skriver om det i et av sine brev. Der skriver Peter at Faderen på fjellet, "ga Sønnen ære og herlighet..." (2.Pet 1,17) Det er hva Kristi forklarelse handler om.

Kristi forklarelsesdag viser oss også hvor nær himmelen er jorden. Dagen er en flik av himmelrike på jord.

Hvilken profetisk betydning har det bibelske året 5783 for oss?

25.september i fjor trådte vi inn i det bibelske året 5783, og vi har så vidt startet på år 2023 i den gregorianske kalenderen. For en som er interessert i Bibelens profetier, det hebraiske språkets tallsymbolikk og den spesielle tiden vi er inne i nå, spør jeg meg selv om det finnes en profetisk betydning mellom det bibelske året 5783 og 2023? På hebraisk er hvert tall knyttet til en hebraisk bokstav, som igjen har mange nyanser av betydning gjennom navnet og piktogrammet. Et piktogram er i følge Store Norske Leksikon: "et grafisk symbol som med stiliserte bilder symboliserer et ord eller et begrep. Piktogrammer brukes for å informere eller varsle uten å bruke språk. 

Hvert år er i bibelsk forstand knyttet til et tall og et bilde. For å forstå det hebraiske året 5783, skal vi derfor se nærmere på den hebraiske bokstaven Gimmel (som representerer 3) og Peh (som representerer 80).

Den hebraiske bokstaven 'peh' representerer en munn som åpner seg opp for å deklarere, proklamere og åpne opp. Det sier ikke så rent lite om hva dette året etter Guds hensikt med det, skal brukes til!  5783 og 2023 er et år for å proklamere og rope ut Guds løfter, fremsi dem høyt, i den fulle forvissningen om at Guds ord "ikke vender tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt det jeg sender det til". (Jes 55,10-11) Hele 80-tallet er et tiår med proklamasjon, et tiår for å deklarere og kunngjøre Guds ord og løfter. Dette er tiåret for å reise ut til de stedene Herren minner oss om og bokstavelig talt rope ut Guds ord på disse stedene. Hvilke steder minner Herren deg om?

Dette er også et tiår for å kunngjøre Herrens velgjerninger mot oss, som vi ser et eksempel på, blant annet i Salme 103,2-3: "Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer." Ordet som oversettes til norsk med 'velgjerninger' er det hebraisk ordet 'g'mul' som igjen kommer fra bokstaven 'gimmel' som er det andre symbolordet i året 5783.

De hebraiske vismennene sier at bokstaven Gimmel ligner en mann som går. Hvor går denne mannen? Han går i retning av neste bokstav i det hebraiske alfabetet – bokstaven Dalet. Dalet kommer fra et rotord som betyr svakhet og fattigdom, i motsetning til Gimmel som forholder seg til overflod og velsignelse. I likhet med Gimmel er vi alle virkelig velsignet på så mange måter av Guds velsignelser. Og i dette året fremover, la oss huske å være rause med disse velsignelsene og dele med dem som er mindre heldige enn oss selv.

Fra ordet Gimmel får vi også det hebraiske ordet for kamel. Når en kamel slutter å drikke, kan den konsumere store mengder vann. Denne store vannreserven kan holde en kamel i gang i opptil en ukes reise gjennom tøffe ørkenklima. Den Hellige Ånd er beskrevet i Johannes 4 som en kilde av levende vann i oss og en kilde som på samme måte tilfredsstiller oss slik at vi ‘aldri tørster igjen’. I dette året fremover, la oss være som kamelen og drikke djupt av Guds Ånd, og samle opp en reserve i oss for å håndtere vanskelige tider vi måtte møte.

Fra ordet Gimmel får vi også ordet 'å avvenne'. Et avvent barn er et som ikke lenger krever mat konstant fra moren sin, men kan i stedet bare hvile i foreldrenes kjærlige omfavnelse. I året som vi nå er inne i, tror jeg Den Hellige Ånd ønsker å bringe oss til modenhet, så vi søker ikke lenger bare går til Gud for våre egne behov, men også andres.

Bokstaven Gimmel dukker også opp i historien om Arons stav. Stammelederne i Israel hadde blitt stadig mer sjalu på Arons unike rolle som yppersteprest, og det ble arrangert en test for å se hvem Gud hadde valgt. Medarbeiderne til hver leder ble plassert i tabernakelet over natten. Om morgenen, mens de sjekket disse stavene, hadde Aarons stab «gimmelt». Gimmel betyr her at dette døde trestykket hadde våknet til liv, spiret blomster, utviklet frukt og modnet dem over natten. Historien om Arons stab er et bilde for oss av Den Hellige Ånds verk i våre liv. Han har kommet for å ta oss bort fra egoismen til et uavvent barn, og bort fra døden til oss selv, til å modnes og bære mye frukt. Og når vi bærer frukt gjennom ham, er dette det sanne beviset på at vi er salvet, utvalgt og kalt av ham.

Det bibelske året 5783 er et år hvor Gud på en spesiell måte sørger for oss, og velsigner oss, et år da vi oppdager at Han er vår forsørger. Dette er et forberedelsesår for kommende vanskeligere år. Gud åpenbarer seg selv i Skriften som Jahve Jireh, blant annet i 1.Mos 22,14 og som i vår norske oversettelse oversettes med 'Herren ser', men som også kan oversettes med 'Herren sørger for' eller 'forsørger'. 

Ser vi så på tallet som utgjør året 2023 så står tallet '20' for: 'hånd', 'vinge', 'dekke', 'velsigne'. Vi snakker om den hebraiske bokstaven ''kaf'. Dette handler om Guds hånd som velsigner oss, dekker oss eller skjuler oss. Det første Gud ga Adam, det første mennesket, var sin velsignelse. Det finnes ikke noe større enn å ha Guds velsignelse hvilende over seg. 

Salme 23 er et profetisk ord for 2023

Dette opplever jeg som et viktig profetisk ord for 2023. Derfor har jeg tatt meg tid til å oversette det til norsk. Ta deg tid til å lese det, og prøv det innfor Herren:

For over en uke siden begynte jeg å spørre Herren hva han ønsket å fortelle meg om det kommende året. Jeg følte at Herren sa til meg, "2023 er Hyrdens år. Jeg kommer til å åpenbare for deg Yeshua, Hyrden. Og basert på dette møtet, skal jeg åpenbare for deg hvordan jeg danner en hyrdes hjerte i deg.

SE HYRDEN!

"Du blir det du ser." Se hyrden. Jeg reiser deg opp som en hyrde, og jeg reiser opp mange hyrder som er etter mitt hjerte. Dette neste året, året 2023, vil være et år med vekt på Salme 23 for deg og mange andre. Du vil få inngående kjennskap til Herren som din hyrde. Du vil vokse til å bli som Johannes kapittel 10 'Mine sauer Min røst og jeg kjenner dem og de følger meg'. Dette ordet vil være som en kappe spm legges over deg.. Du vil høre min røst klarere enn tidligere årstider og lære å følge på Mine veier.

"Jeg frigjør en ny og utfoldende åpenbaring av relasjonell helhet i deg om at relasjonene rundt deg, og hjerte-til-hjerte-forbindelsene med andre, vil være en viktig nøkkel i hvordan Jeg leder ditt hjerte til helhet med Mitt eget hjerte. Poenget med 2023 er enhet - enhet med Meg og enhet med dine nærmeste relasjoner."

Han sa til meg: "Se, hyrden". Jeg har nylig oppdaget noe nytt om gamle Midtøsten-gjetere. De brukte ikke porter slik vi kjenner porter. Hyrder sov i åpningene til fjellveggene; hyrdene  skulle være porten. Så da Jesus sa i Johannes 10:9 at han var porten, sa han at han stod mellom oss og noen eller noe som ville prøve å komme inn.

Jeg vet også at den delen i Salme 23:5 som sier: «Du salver mitt hode med olje», var en praksis som gjetere hadde med sauene sine. Oljen ville hindre fluene i å legge eggene sine i det bløte vevet i sauens ører og nese, for hvis dette skulle skje, ville eggene klekkes og de små larvene ville legge seg inn under huden på sauens bløtvev, noe som irriterte sauen. Dette kan få sauene til å forsøke å løsne dem ved å ramme hodet inn i noe hardt og stillestående. Uten intervensjon ville disse gale sauene til slutt drepe seg selv og prøve å oppnå et visst nivå av lettelse.

Hvis fluene skulle få tilgang og larvene klekkes, måtte gjetere forsiktig og smertefullt kutte ut larvene fra bløtvevet. Vi har sett dette spille ut i kulturen. Vi må bremse ned og la den gode hyrden komme nær oss for å ta vare på det infiserte vevet, slik at vi slutter å slå hodet i veggen. Den fungerer ikke, og den gjør umålelig skade.

Jesus kommer til å bli åpenbart som Hyrden, og som sådan formidler Han en åpenbaring av sitt hjerte for å være i samsvar med Sønnens bilde med hans hyrdehjerte. Vi blir alle invitert til å møte Jesus som Hyrden, lære å lede og ta vare på andre slik han gjør; stå i bresjen for andre og tjene andre i stedet for hjertekirurger; hjelpe vennene våre å oppleve nye nivåer av frihet og gjennombrudd.

Det er noen mennesker som opplever at det er lettere for dem å bry seg om andres hjerter enn for andre, men ikke én person blir unnskyldt fra å lære å gjete som Jesus.

Hyrdens år – en invitasjon til de stille, grønne beitemarkene

I 2023 vil Ånden invitere mange til de stille, grønne beitemarkene av indre stillhet, hvor den treenige Guddommen vil salve våre hoder med olje, håndtere de djupt innebygde frøene til funksjonssvikt og få ut av det som ikke hører hjemme der. Hyrden vil medfølende og ømt ta seg av de sårede stedene i våre hjerter, slik at vi ikke vil drepe oss selv når vi prøver å gjøre det selv.

Det er en invitasjon fra himmelen til å nærme seg Abba i sårbarhet og ærlighet, og til å stole på Ham som Hyrden til å håndtere våre hjertesår. Han kommer til å oppnå dette mest gjennom forhold til andre. Ja, Jesus selv vil dukke opp i det jeg liker å kalle «kraftmøter», berøre våre hjerter og liv, og helbrede de ødelagte områdene som får oss til å slå hodet inn. Men jeg tror han for det meste kommer til å bruke vennskap og veiledningsforhold for å bringe helbredende opplevelser til våre hjerter, liv og relasjoner.

Godhet og barmhjertighet er himmelens valuta. 2023 vil være et år med vekt på Salme 23. Gjennom relasjonelle forbindelser og uventede vennskap vil Den Hellige Ånd begynne å lede oss alle til å forstå mer om hvor viktig og hvor god Gud er gjennom å oppleve vennskap som er fulle av nåde og barmhjertighet. Dette kommer til å gå begge veier. Vi vil ha mange og varierte muligheter til å gi andre nåde og barmhjertighet og trekke dem fra gropen av anklager og selvdestruktiv atferd. Dette vil tillate oss alle å være sårbare og ærlige med andre.

Det vil være opp til oss å kommunisere hvor vi er og la andre få tale om livet. Dette vil igjen tillate oss alle å handle vennlig og medfølende med andre, ettersom Herren bruker oss til å stille sjeleskravlen og bringe helbredelse til andre. Ydmykhet vil være nøkkelen, både i å gi og motta denne nådefylte talen til hverandre. Yeshua kommer til å vise seg frem og vise seg frem i vennskapene våre, spesielt i og gjennom ekteskapene våre. En av hans favoritt ting å gjøre er å manifestere seg gjennom tilgivelse, nåde og barmhjertighet utvidet i tider som vi tror er minst sannsynlige.

Hyrdens år vil i stor grad manifesteres i og gjennom våre ekteskap. Vi kommer til å se Yeshua som Hyrden eksemplifisert i forhold mellom ektemenn og hustruer. Det vil være tider i ekteskap når det enkleste å gjøre er å gå bort, bryte ut eller reagere. Vi vil alle få muligheten til å være hyrden Yeshua for våre ektefeller i de ubehagelige tider med relasjonell spenning. Vi kommer også til å oppleve Yeshua som Hyrden legemliggjort av våre ektefeller.

I dette nye året 2023 skal Den Hellige Ånd dekke et bankettbord i nærvær av våre fiender. Våre fiender er fyrstedømmene og myndighetene i de himmelske rikene som er i opprør mot Gud, akkurat som The Passion Translation sier: "Din hånd-til-hånd-kamp er ikke med mennesker, men med de høyeste fyrstedømmer og myndigheter som opererer i opprør under de himmelske rikene..." (Efeserne 6:12).

Paulus, «hyrden», gir oss det beste rådet om hva vi skal gjøre midt i relasjonsvansker i 2. Korinterbrev 10. Det er for lenge til å sitere her. Jeg oppfordrer deg imidlertid til å gå og lese den i flere forskjellige oversettelser, inkludert The Passion Translation. Det jeg tror du vil gå av med er Faderens invitasjon til å bli i den vanskelige samtalen, å bli på kjærlighetens sted og ikke vakle i å vise kjærlighet.

Manifestasjonen av Yeshua som hyrden betyr at vi kan være fri fra selvbeskyttelse fordi vi stoler på at den store hyrden vil beskytte, helbrede og forløse enhver relasjonell brudd. Å oppleve Yeshua som hyrden betyr at vi kan leve fri fra selvpromotering fordi vi stoler på at den store hyrden vil plassere oss der han vil ha oss, vi vil ha det vi trenger når vi trenger det, og vi vil vite hva vi trenger å vite når vi trenger å vite det.

Et profetisk ord er ikke annet enn en profetisk mulighet. Vi må gripe det som har grepet oss. "...[Mens vi ennå var syndere, døde Kristus for oss" (Rom 5:8). Det er ikke på grunn av vår ytelse eller verdi at Yeshua gjorde alt dette for oss. Det er akkurat det motsatte. Yeshuas handlinger og tjeneste for oss var, og er, på grunn av vår store verdi og plassen vi har i hans hjerte. Våre ekteskap, familier, barn, venner og åndelige familier er verdt det. Yeshua sa det.

De rene i hjertet vil se Gud

Dette ordet har applikasjoner for alle områder av våre liv og opplevelser - i hjemmene våre, på jobben, i butikken, på kaffebarer, i parkene, under underholdning, mens du kjører i trafikk- og byggesoner, etc. Overalt hvor Abba sender oss, vil vi ha muligheten til å vise og overgi oss til hyrden Yeshua.

Hva blir resultatet? Vel, jeg tror at når vi viser og overgir oss til dette hyrdeaspektet av Faderens hjerte gjennom oss til andre, og fra andre til oss, vil vi se Den Hellige Ånd åpne våre hjerter og sinn på dype måter. De rene av hjertet vil se, høre og oppleve Gud på enestående måter. Vi vil begynne å oppleve kjærligheten, aksepten, godkjennelsen, tilfredsstillelsen og betydningen av vår plass i Riket på ufattelige måter.

Jeg aksepterer invitasjonen om å nærme meg Hyrden slik at han kan fjerne alt som hindrer kjærlighet og gjøre et dypt arbeid i meg, og slik at jeg kan vise frem Hyrden for andre. Mitt hjerteskrik for 2023 er: "Herre, jeg vil være ett med deg. Jeg vil at forholdet mitt – spesielt med min kone og familie – skal gå dypere og bli mer tilfredsstillende enn noen gang før. Og mer enn noe annet, Herre, jeg vil mer av deg ... mer liv, mer kraft - mer av deg i livet mitt!

- Scott Flora/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Scott og Michelle Flora (bildet) er grunnleggerne og skaperne av Ekballo Marketplace Intercession. De har fått over 12 år som misjonærer for å etablere og opprettholde stedet for ekstravagant tilbedelsesdrevet forbønn i bønnehus og lokale kirker. Sammen med datteren Miriam bor de for tiden i Kansas City, hvor de gir lederskap til Ekballo Marketplace Intercession (EMI) og tilbringer tiden sin i Global Prayer Room i International House of Prayer. De brenner for å reise seg opp for å møte Jesus sammen og etablere et familiealter for tilbedelse i hjemmet deres som flyter over i alle andre områder av deres liv og tjeneste. Scott og Michelles lidenskap er å tjene Kristi legeme i å bygge en relasjonell og funksjonell bro for markedsledere og forbedere, ved å plassere dedikerte bønneteam rundt markedsplassbudbringere som kan støtte arbeidet med å utvide Riket rundt om i verden som ærer Gud.

Grip fremfor alt troens skjold! Del 1

I den profetiske tiltalen jeg har fått for året 2023, og som jeg publiserte på bloggen og på Facebook lørdag 19.november, skrev jeg at det kommer en tid hvor vi trenger å "gripe troens skjold fremfor alle ting". Dette krever en aktiv handling fra vår side. 2023 er definitivt ikke tiden for en passiv ånd. Apostelen Paulus sskriver: "Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slukke alle den ondes brennende piler." (Ef 6,16)

Troens skjold er en del av den åndelige rustningen apostelen ber oss om å kle oss med. La oss se på dette verset i den konteksten det står i: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt..." (v.10-13)  Så beskrives de ulike delene den åndelige rustningen består av: sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens sko, frelsens hjelm, Åndens sverd  - og troens skjold. Og når det gjelder troens skjold, så oppfordrer Paulus oss til FREMFOR ALT Å GRIPE DET! 

Noe har altså prioritet fremfor de andre delene av rustningen. Årsaken til det er at vi med troens skjold skal kunne "slukke alle den ondes brennende piler" som skytes mot oss. En kristen er en måltavle for den onde, og man går ikke gjennom livet uten at djevelen skyter sine brennende piler etter oss. Vi unnslipper ikke ved å late som eller leve som om det ikke skjer! Det gjelder å være forberedt på "den onde dag". 

I 1974, to år etter at jeg var blitt en kristen, var jeg så heldig å lese "Et liv i seier" av C.O Rosenius (1816-1868). Da var jeg 16 år, men jeg husker det som om det var i går. "Et liv i seier" er skrevet med bakgrunn i teksten fra Efeserbrevet om den åndelige rustningen, og noe av det som grep meg så sterkt var å lese om hvordan Rosenius avslører vår sjelefiendes lumske angrep. Rosenius kaller dette for "Satans omskiftningstaktikk". Hør bare: 

"Blant satans måter å angripe på er en mer isikabel, mer villedende og utmattende enn noen annen. Satans renker i egentligste forstand, eller hans omskiftningstaktikk, kunne vi kalle det. Uventet og i all stillhet skifter han fra den ene til den andre side. Han tar på seg et vesen som er helt forskjellig fra hans egentlige, og han kan plutselig friste et menneske i helt motsatt retning av tidligere, eller av hva han kunne vente. Dette er ikke så lett å tro om ham, og mange forstår det ikke." (s.53)

Og videre:

"Alltid spiller satan dette farlige åndelige spill. Den månesyke blir snart kastet i ild, snart i vann. Vi fristes enten til sikkerhet eller fortvilelse, enten til synd eller egenrettferdighet..." (s.55)

Det er ikke for ingenting at djevelen beskrives i Bibelen som "en lysets engel", og at det her i Efeserbrevet beskrives en "ondskapens åndehær". Rosenius siterer Chr.Starcke som forklarer disse ordene slik: "De betegner en ganske skjult og finere åndelig ondskap, som ikke kan finnes hos noen annen skapning enn et åndelig vesen."

Så skriver Rosenius: "Denne usedvanlige sluhet og list i fiendtlige angrep nytter djevelen seg av gjennom himmelske ting. Mens han vrir og vender slik på dem at det blir mulig for ham å bedra oss og føre oss vill ved dem. Særlig nytter djevelen den taktikk å opptre i en skikkelse som er ganske ulik det vesen vi vanligvis gjenkjenner ham i..." (s 56-57)

fortsettes

En profetisk tiltale for 2023

I det øyeblikket jeg så løven visste jeg at Herren kom til å tale til meg! Jeg kjente det i hele kroppen. Det er fredag 18.november 2022. Jeg åpner laptopen min og skal til å legge ut dagens bloggartikkel på Facebook. Der, rett foran meg, er det et skjermbilde av en majestetissk løve, og i stillheten får jeg en fornemmelse av at Herren sier: 'Det er en tid for krig.'  I betydningen åndelig krig.                                    

Det er ikke bare i det naturlige at det finnes årstider. Det gjør det også  i det åndelige. Det finnes "høytider, dager og år" (1.Mos 1,14b) og vi trenger Issakars barn "som forstod seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Og i For 3,8 leser vi: "En tid for krig". Derfor gjelder det at vi forstår hvilken tid vi befinner oss i.

Jeg blir minnet om ordene fra Amos 3,7-8: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene. Når løven brøler, hvem skulle ikke da bli redd? Når Herren Herren taler, hvem skulle ikke da profetere."

Her er hva jeg fikk en fornemmelse av ligger på Herrens hjerte for 2023:

Året vi går inn i en 'en tid for krig', en tid som krever at vi er årvåkne og edrue, en tid hvor vi må løfte troens skjold, fordi vi med det vil kunne "slukke alle den ondes brennende piler." Jeg merker meg at Paulus skriver: "Grip fremfor alt troens skjold" (Ef 6,16) - det er noe som kommer i første rekke, som har prioritet fremfor alle ting - og at fiendens piler ikke bare er skarpe, men brenner! Vi må forsvare oss med troens skjold. 2023 er et år hvor det vil være forberedelser til strid. Flere kamper vil måtte kjempes.

Året vi går inn i er et år hvor Herren kommer til å la oss kjenne Ham under flere av sine navn. Et av dem er at Han er en kriger. "Herren er en stridsmann. Herren er hans navn." (2.Mos 15,3) Herren åpenbarer seg gjennom en hel rekke med navn i Den Hellige Skrift, navn som forteller oss noe av Hans karakter. Dette er et av navnene  Han vil åpenbare seg gjennom i det året som ligger foran oss, fordi det er "en tid for krig". En intens åndelig strid ligger foran oss, som vil kreve at vi ikke sover. Da er det vitktig å huske af "Herren er MEKTIG I STRID." (Salme 24,8)

Året vi går inn i er et år med et sterkere Gudsnærvær. Nå opplever vi ordene fra Jes 60,2: "Se, mørke dekker jorden og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg." 2023 vil bli et år da vi går gjennom Herrens porter med en ny og sterkere lovsang enn vi noensinne har tatt del i. Det kommer til å bli en sterk kontrast mellom lys og mørke, og kristne vil stilles på valg som aldri før, om ikke å gjøre mørkets gjerninger, men ta del i lyset. For enkelte vil prisen være høy. Når vi går inn gjennom disse portene, kommer Ærens konge, Herlighetens Gud vil å komme og møte oss. 

2023 vil bli et år med fokus på "Lammets blod og det ord de vitnet" (Åp 12,11) Det vil bli en sterk understrekning av Jesu blods betydning i mange sammenhenger.

Selv om året vil bære preg av krig, husk hvem som er Seierherren, og vær selektiv i de kampene du kan velge selv! Ikke alle kamper er dine kamper!

(c) Bjørn Olav Hansen